Article

Regjeringen har lagt ut sin KI-veileder

Regjeringen har lagt ut sin KI-veileder

Reiselivet henger etter i KI-bruk

Til tross for et stort potensial har reiselivsnæringen i Norge vært treg med å ta i bruk kunstig intelligens (KI). Selv med all oppmerksomheten rundt ChatGPT og andre KI-leverandører det siste året, er det fortsatt få norske reiselivsbedrifter som faktisk har tatt teknologien i bruk.

Utviklingen av KI-bruk

Ifølge SSB brukte kun 2 prosent av norske foretak innen overnatting og servering KI-teknologi i 2021. I 2024 har dette økt til 11 prosent – en vekst på hele 450 prosent. Likevel ligger bransjen fortsatt under landsgjennomsnittet, som nå er 21 prosent. Til sammenligning har informasjon- og kommunikasjonsnæringen økt fra 42 prosent i 2021 til 63 prosent i 2024, mens bygge- og anleggsbransjen har økt fra 1 til 8 prosent i samme periode.

Andel foretak som bruker KI-teknologi, 2021–2024

 

Kilde: SSB, Bruk av IKT i næringslivet 2021 og 2024

Dette digitale etterslepet tyder på at bransjen kan gå glipp av gevinster innen effektivisering, kundeservice og drift. Nå tar myndighetene grep for å digitalisere reiselivsnæringen gjennom en ny praktisk guide som skal gjøre det enklere å komme i gang med KI i reiselivet.

Praktisk guide fra ekspertgruppen for KI

Veilederen “KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide” ble lansert 16. juni 2025. Den gir norske virksomheter en “oppskrift” for trygg og rask bruk av KI-assistenter, med sjekklister, eksempler og råd for å omsette teori til praksis. Veilederen er utarbeidet av en bredt sammensatt ekspertgruppe nedsatt av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, og ble overlevert til statsråd Karianne Tung.

– Kunstig intelligens gir store muligheter for innovasjon, vekst og økt effektivitet. Med denne veilederen ønsker vi å senke terskelen for norske virksomheter, slik at flere trygt kan ta i bruk KI-assistenter og styrke sin konkurranseevne, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.

Veilederen skal kunne svare på reiselivsbedriftenes praktiske spørsmål:

– Hvordan kommer vi i gang uten å løpe større risiko enn nødvendig?

Veilederen gir eksempler med konkrete sjekklister, norske eksempler og enkle forklaringer av både regelverk og teknologi. Formålet er å hjelpe virksomheter å planlegge, tilpasse, innføre og drifte KI-assistenter på en trygg, effektiv og lovlig måte, slik at man bruker mer tid på gevinstene og mindre på prøving og feiling.

Hvem er KI-veilederen for?

Veilederen er skrevet for et bredt publikum i arbeidslivet: fra beslutningstakere i privat og offentlig sektor, til IT-ansvarlige som skal velge teknologi og sikre data, linjeledere som vil automatisere oppgaver, og tillitsvalgte som skal bidra til ansvarlig innføring. Den tar høyde for at bruk av KI-assistenter i norsk næringsliv vil variere i kompleksitet. Derfor deler den verktøy og løsninger inn i tre nivåer; fra åpne skybaserte plattformer man kan teste ut umiddelbart, via integrerte KI-verktøy i egne IT-systemer, til tilpassede KI-assistenter skreddersydd for bestemte formål.

Tre nivåer av KI-assistenter

Anbefalingen er å starte i det enkle: utforsk åpne løsninger som involverer hele organisasjonen og bygg kompetanse, for deretter å spesialisere bruken etter hvert som bedriften modnes. Veilederen kommer også med en sjekkliste for trygg og ansvarlig bruk, samt oversikt over juridiske rammer som personvern og den kommende KI-forordningen.

Ekspertgruppen bak KI-veilederen

Ekspertgruppen som har utarbeidet rådene, består av medlemmer fra akademia, næringsliv og offentlig sektor. Gruppen ledes av professor Jon Atle Gulla (NTNU/NorwAI), og inkluderer representanter fra bl.a. LO, NHO og teknologiselskaper. Reiselivsnæringen er representert ved Kari Anna Fiskvik, teknologidirektør og VP Technology i Strawberry. Hennes deltagelse har sikret at veilederen adresserer behovene i hotell- og reiselivsbransjen.

– Mange bedrifter ser verdien av KI og er nysgjerrige, men vet ikke hvor de skal starte. Å hjelpe dem i gang vil øke verdiskapingen og bidra til å trygge norske arbeidsplasser, uttalte Karianne Tung da ekspertgruppen ble annonsert, med klar adresse til små og mellomstore aktører i blant annet reiselivet.

Kunstig intelligens på hotell: Strawberrys Scout sparer tid

Et av de mest fremhevede eksemplene i veilederen kommer nettopp fra reiselivet. Hotellkjeden Strawberry har utviklet KI-assistenten “Scout” for å effektivisere drift og opplæring. Resultatene lot ikke vente på seg: Kjeden oppnådde en effektiviseringsgevinst på 20 prosent i løpet av kort tid, primært innen opplæring, onboarding av nyansatte og daglig drift.

Scout er en tilpasset KI-assistent bygget på toppen av Strawberrys Google Workspace-plattform, trent på interne håndbøker, rutinebeskrivelser og opplæringsmateriell.

– I praksis betyr det at de ansatte har fått sin egen agent, som de kan spørre om alt fra returhåndtering og innkjøp av mat til prisjusteringer og hvordan markedet ser ut om et halvt år, forklarer Kari Anna Fiskvik i Strawberry.

KI-assistenten gir de ansatte raske svar på praktiske spørsmål i hverdagen, uten at bedriftsdata lekkes ut. Scout har nettilgang for oppdatert info, men alt skjer innenfor sikre rammer.

KI med stor effekt på opplæring i Strawberry

Denne “kunstig intelligens hotell”-løsningen har hatt spesielt stor effekt på Strawberrys evne til å lære opp ansatte i en bransje som har slitt med høy turnover. Før KI-assistenten kunne det ta fra tre uker til tre måneder før nye medarbeidere følte seg helt trygge i jobben. Nå går opplæringen betydelig raskere, fordi mye av kunnskapen er lett tilgjengelig via Scout. Strawberry jobber også med å gjøre Scout tilgjengelig for gjestene sine, foreløpig som en chatbot på hotellnettsidene som kan svare på vanlige spørsmål om parkering, fasiliteter osv.

Planen er å koble Scout til interne systemer slik at gjester kan utføre handlinger (bordbestilling, sende beskjeder om sen ankomst m.m.) direkte via KI-assistenten, noe som vil lette trykket på resepsjon og kundesenter. Eksempelet Strawberry viser hvordan KI i reiselivet kan brukes både for bedre intern drift og forbedret kundeopplevelse, og slike gevinster ønsker myndighetene at flere i bransjen skal oppnå.

KI-assistenter i norsk næringsliv: eksempler fra bank og kommune

Veilederen viser også til eksempler fra andre sektorer, som har kommet lenger på KI-fronten. Blant annet trekkes finans fram som en bransje der KI allerede gir målbare gevinster.

SpareBank 1 SMN (Trondheim) har tatt i bruk både maskinlæring og generativ KI i en rekke prosesser – fra kundeservice-chatboter til analyseverktøy. Banken rapporterer at enkelte arbeidsoppgaver er blitt opptil 40 prosent mer effektive, og at de allerede sparer ca. 16 millioner kroner årlig takket være KI-drevne chatboter. Dette illustrerer potensialet for kostnadsbesparelser og bedre tjenester også i andre næringer.

Et annet eksempel kommer fra kommunal sektor: Halden kommune har tatt grep for trygg bruk av generativ KI ved å implementere rammeverket Ayfie. Løsningen gir kommunen tilgang til kraftige språkmodeller som ChatGPT, men innenfor kommunens egen IT-infrastruktur og med nødvendige sikkerhetsbarrierer. På den måten kan ansatte i Halden utnytte KI-assistenter til å hente ut informasjon og automatisere oppgaver, uten å bekymre seg for personvern eller data på avveie. Halden har også eksperimentert med KI for å automatisere tidkrevende oppgaver som publisering av offentlige postjournaler, et prosjekt som nå er satt i produksjon og sparer kommunen for manuelt arbeid.

Disse eksemplene fra bank og offentlig sektor anses som overførbare til reiselivsnæringen: Hotell- og reiseselskaper kan la seg inspirere av bankenes chatbot-gevinster og kommunenes sikre KI-innføring når de skal vurdere mulighetene for egne KI-assistenter.

Veien videre – del kunnskap og erfaringer

Veilederen “KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide” kan leses og lastes ned i sin helhet på Regjeringens nettsider. Digitaliseringsdepartementet oppfordrer alle virksomheter, inkludert reiselivsaktører, til å bruke guiden aktivt, teste ut KI-løsninger i liten skala, og ikke minst dele sine erfaringer.

“Ingenting slår norske eksempler”, heter det i forordet, som inviterer leserne til å bidra med forbedringsforslag og nye case til neste utgave av veilederen. På den måten kan reiselivsnæringen og andre bransjer lære av hverandre på tvers. Med en felles dugnad for kompetansebygging og ansvarlig teknologiinnføring ligger forholdene til rette for at digitaliseringen av reiselivsnæringen får et etterlengtet løft. Nå finnes det en konkret “oppskrift”, resten er opp til bransjen selv.

Hva med KI i din reiselivsbedrift?

Last ned veilederen her, prøv ut en KI-assistent i liten skala, og del gjerne dine erfaringer med oss i Travel News. Kanskje blir nettopp deres innsikter et nytt eksempel i fremtidens KI-guide for norsk næringsliv, og til inspirasjon til andre i bransjen.

Similar articles