Det er sannelig blitt et bonanza for hotellnæringen i Tromsø om dagen, noe som også (selvfølgelig) smitter over på de som leier ut på airBNB. Spørsmålet er om det virkelig koster fire ganger mer å drifte et hotell i Tromsø, sammenliknet med Bodø? Svaret er vel NEI.
Turistene kommer heller ikke fordi hotellrommene i Tromsø er så spesielt flotte i forhold til Bodø. Under corona-perioden fikk hotellene i Tromsø støtte fra staten, altså fellesskapet; på linje med andre overnattingsteder i Norge. Hotellprisene i Tromsø er nå blitt så høye at det er umulig å arrangere konferanser lenger, boliger brukes heller for å leie til turister med stor fortjeneste enn til lokale, tilreisende nordlendinger har ikke lenger råd til overnatting.
Karbonavtrykket for klimabyen Tromsø skyter i været i takt med tilreisende fra Japan og Kina. Turistvirksomheten er til besvær i nord, hotelleierne tar seg store fortjenester, men hva har de gjort for å fortjene det? Har hotellene bidratt til Tromsøs infrastruktur?
Nei, her skal lokalbefolkningen trø til med bomavgifter og skatter. Jeg kan ikke riktig se at hotellnæringen har gjort noe for å forsvare de høye prisene i forhold til Bodø, bare sittet på gjerdet og ventet på at nordlyset, flyplassen, landskapet, fjellene, lokalbefolkningen osv. skal gjøre jobben.
Superfortjeneste uten kreativitet og nyskapning for noen få, med problemer for lokalbefolkningen i nord, er ikke akkurat øverst på min ønskeliste. Det på høy tid at reiselivsbransjen gir tilbake av superprofitten til fellesskapet, og beholder bare det som skyldes deres kreativitet og skaperevne.
Det ser ikke bra ut at reiselivsbransjen sto med tiggerstaven og krevde penger av fellesskapet da gjestene uteble under coronatiden, og tar ut superprofitter til seg selv når gjestene strømmer på, uten å gi noe tilbake.
Hva skjer neste gang grensene blir stengt, og gjestene uteblir? Jeg vet!
