Var det i total mangel på selvinnsikt, eller viste Jørn noe de andre hadde oversett?
Ekstremt mange arbeidstimer og et hjerneslag senere, er han og hans medhjelpere i ferd med å gjøre Grong til den turistdestinasjonen det faktisk er.
Jørn er født og oppvokst på Skage i Overhalla, med bostedsadresse i Namsos. I 13 år jobba han for Namsos Trafikkselskap før han begynte som markedskonsulent i Namdalsavisa. Som selger var han ute og møtte beslutningstakere i Namdalen hver dag, og merket fort at han var noe over gjennomsnittet engasjert da det ble snakk om framtida for lokalt næringsliv.
Enkelte vil kanskje mene han var i overkant påståelig når han preika om det uforløste potensialet som lå i regionen.
Jørn har hatt hytte på Bjørgan siden 2006, og er en av initiativtaker til «Bjørgans Venner». Foreninga har som formål å skape aktivitet og få ting til å skje i og rundt skisenteret.
I 2011 går Namsosmartnan konkurs med flere hundre tusen i minus. På dette tidspunktet er martnan drevet av frivilligheten, og underskuddet må dekkes fra kor- og korpsmedlemmenes egne lommer. De henvender seg til Namsos Næringsforening i håp om at de kan ta over martnan, men det er på dette tidspunktet ingen der med nødvendig kompetanse. Daværende leder i næringsforeninga tenker seg om to ganger, før en tanke slår ham: Jørn Opdahl ser jo ut til å være riktig mann til en slik jobb, hva om vi utfordrer han?
En suksess i støpeskjeen
Det første året som martnasgeneral jobber Jørn i NA samtidig som han tar over ansvaret for den vingeklippede folkefesten i 2011. Martnan går to hundre tusen i overskudd, og en gnist er tent. Jørn sier opp jobben i Namdalsavisa, og starter i Næringsforeninga, hvor han de neste 8 årene gjør martna fra et minus-foretak til bli en handelsmastodont som drar inn førti millioner i ekstra omsetning for det lokale næringslivet hvert år.
I sin tid i Næringsforeninga, sammen med Eva Flått, legger de grunnlaget for mange av handelsinstitusjonene vi kjenner godt i dag, som Namsosmartnan, næringskonferansen, utdanningsmessa og kurs for medlemsbedrifter, deriblant et veldig populært kurs for yrkessjåfører.
I 2020, etter 9 år med martna og næringsforeninga er Jørn sliten, og selv om det er en suksesshistorie, føler han at viktigheten av disse handelsaktivitetene underspilles. Kanskje er det på tide å prøve noe nytt?
De lange linjers spill
Samtidig, i Grong; både hotellsjefen på Grong Hotell og daglig leder for Grong skisenter har sagt opp sine jobber.
Gasht AS ble startet av lokale investorer som hadde tilknytning til Grong, og som så behovet for at noe måtte skje, skulle skisenter og hotell leve videre. Disse investorene var Lasse Tyldum, Arnt Ove Amdal, Kjell Håvard Glømmen og Arnstein Seem. Sammen kjøper de opp både 87 % av skisenteret (13 % eies av Grong kommune) og blir heleier av hotellet.
Nå trenger de noen til å ta roret.
Jørn har hatt hytte på Bjørgan siden 2006, og er en av initiativtaker til «Bjørgans Venner». Foreninga har som formål å skape aktivitet og få ting til å skje i og rundt skisenteret. Det er innsatsen Jørn legger ned her, i tillegg til jobben som er gjort i næringsforeninga, som er grunnen til at han inviteres på intervju for jobben som ny leder for skisenter og hotell.
– Det var et kjempepotensial her, det var jeg aldri i tvil om, forklarer Jørn.
Han hadde takket ja til sjefsjobben, men viste at skulle han lykkes, måtte han tenke mye større enn bare å holde skiheisen i gang og hotellet åpent.
– Skal noe slikt lykkes, må alle med. Hele kommunen. Vi måtte få etablert et destinasjons-prosjekt, men først og fremst må man se på pengeflyten og forstå verdiskapinga, fortsetter Jørn, og sikter til den formidable veksten som foregår rundt skisenteret med hyttebygging og infrastruktur.
– Det foregår ei stor verdiskaping her årlig. Det bygges hytter over en lav sko, og det er rørleggere, elektrikere, og entreprenører i sving, alle tjener penger – alle unntatt skisenteret. På et tidspunkt var sju forskjellige entreprenører med sine gravemaskiner i sving her samtidig, forteller han.
Jørn var ikke i tvil om hva som måtte skje, og han hadde en plan. Når han tok over skisenteret var heisanlegget solgt til kommunen, som igjen leide det ut tilbake til skisenteret.
– Vi trengte 2 millioner for å gjør sårt tiltrengt vedlikehold, men ingen bank i verden ville låne oss disse pengene når vi ikke eide anlegget selv. Det endte med at vi fikk i stand en avtale med kommune hvor vi kjøpte tilbake heisanlegget, og fikk gjennomført vedlikeholdet. Dette var på mange måter starten på vegen videre, forklarer Jørn.
Neste steg av Jørns plan var nå klar for å se dagens lys. Nylig signerte han en avtale med grunneier, som kort oppsummert betyr at for hver tomt som selges, går det en liten sum inn til et infrastrukturfond. Via det fondet kan skisenteret søke om penger til for eksempel investering i snøkanoner og liknende foretak.
Destinasjon Grong
– Det snør ikke skispor, bruker jeg å si. Det legges ned en enorm innsats fra ildsjeler og frivillige lag og foreninger for å holde alle disse tilbudene åpne. Det er vel bare rett og rimelig at vi som har hytter her, og nyter godt av alt dette, også er med på å betale for innsatsen. Vi jobber sammen med hytteforeninga om å innføre ei serviceavgift som alle som har hytte her må betale, og at disse pengene kan gå til å sørge for oppkjørte skispor og liknende tiltak, forklarer Jørn engasjert.
– Vi dobler innbyggertallet i kommunen på ei god helg. Bjørgan er kommunens største byggefelt med 230 hytter, 40 leiligheter, 80 campingvogner pluss alle andre besøkende. Økninga i detaljhandelen i Grong var i 2019 tre ganger så høy per innbygger, som i handelsbyene Namsos og Steinkjer. Dette handler ikke om at grongingen handler mer, men det er resultatet av den økte trafikken, fortsetter han.
Ifølge Jørn kan ikke Skisenteret eller hotellet overleve på egen hånd.– Destinasjon Grong handler om alle tilbudene kommunen har. Og dette må vi lære oss å snakke høyt om, være stolte av. Det er tre nasjonalparker én time unna her, vi har flotte turmuligheter, en av Norges beste fiskeelver flyter rett gjennom kommunen. Gode kulturtilbud. Geitfjellet er i verdensklasse. Martin Kaldahl driver en av landets beste dyreklinikker her oppe, rett over vegen ligger en av landets beste bobilforhandlere. Vi trenger en felles merkevare, noe som er lettere å være stolte av. Alt dette kan være Grong.no. Vi må slutte å snakke om at «de burde» gjør ditt og «de burde» gjøre datt. Vi må ta grep, gjøre det selv.
Må være litt bulldoser
Når Jørn kommer i flytsonen, går det unna. Han er høyt og lavt, har en mening om alt, og er ikke redd for å heve stemmen. En bulldoser som til tider har kjørt litt på hardt på– Man må være litt mye albuer hvis man vil få ting gjort. En tidligere samboer av meg bodde med meg i to år før hun skjønte at jeg ikke var forbanna, men bare veldig, veldig engasjert, forteller Jørn med et stort glis om munnen.
– Jeg er høymælt og påståelig, oppfattes nok til tider som litt brautende og kanskje til og med «cocky», men det er ikke min intensjon altså. Etter jeg fikk det hjerneslaget har jeg nok endra meg litt, man får litt klarsyn på hva som er viktig. Jeg har alltid vært en følsom type, men i etterkant av slaget så kan jeg ta til tårene over ei god værmelding, forteller han med et ettertenksomt smil.
Kroppen sier stopp
22. april 2021 avsluttes sesongen på skisenteret, og samme dag er det styremøte for hotellet. Der starter nå sesongen, og det må planlegges. Jørn har jobba døgnet rundt siden han starta i jobben, og pandemien har bidratt til å gjøre en krevende jobb nærmest uoverkommelig. Han har følt seg selv uangripelig for stress og panikk, men straks skal kroppen kreve hans oppmerksomhet.
Det er sammensatt med en blanding av kosthold, lite søvn og ekstremt mye jobb.
På tur hjem fra styremøtet føler han seg plutselig uvel, får tunnelsyn og plutselig er det som om kroppen smeller på nødbremsen. Han evner å stoppe langs vegen, og tar en halvtimes pause før han kjører videre. Han antar at det må være lavt blodsukker, så han stopper på Circle K på Overhalla for å kjøpe seg en cola og en kjapp tur på do.
– Jeg skjønte at det var noe veldig galt og at jeg ikke kunne kjøre videre, så jeg ringte Lasse Tyldum, som hadde vært i samme møte som meg og spør om han kan plukke meg opp.
Lasse er utdannet sykepleier, og skjønner umiddelbart at dette er alvor. Han ringer nødetatene, men rekker selv fram før ambulansen. Før Jørn rekker å sette seg inn i bilen, kaster han opp voldsomt, før det bærer til legevakta.
Vel fremme på sykehuset er det hele tilsynelatende over, men Jørn legges uansett inn for overvåkning. Samme natt får han hjerneslag.
– Jeg har en teori på hvorfor jeg får dette slaget. Det er sammensatt med ei blanding av kosthold, lite søvn og ekstremt mye jobb. Men det er ikke arbeidsmengden som er problemet, det handler om tilgjengelighet. Selv om jeg ikke var på kontoret, var jeg på jobb døgnet rundt. Alltid tilgjengelig og alltid påskrudd.
I etterkant av hjerneslaget har han og styret tatt grep, som blant annet betyr flere hender på dekk. En assisterende hotellsjef er allerede på plass, og en ny driftsleder som kan hjelpe til på skisenteret.
Veien videre
Fremtiden ser lys ut, til tross for mye oppstartsproblemer. Jørn gleder seg til å kunne jobbe mer med det som han mener er sin styrke og sin kjernekompetanse.
Nemlig aktivitet.
– Vi har 10.000 gjester på hotellet gjennom året, og 35.000 besøkende på skisenteret. Alle skal ha svar og service, men heldigvis er jeg ikke alene. Det er viktig for meg å påpeke at jeg har mange flinke folk rundt meg, både ansatte og venner. Vi har også ansatt ny styreformann i skisenteret som er veldig motivert, styret og jeg gleder oss enormt til å endelig kunne begynne å jobbe med utvikling, skape aktivitet og engasjement. Det er mye infrastruktur her som kan brukes til noe annet. Bjørgan og Grong må bli en helårsdestinasjon, forteller Jørn med maks entusiasme.
– Jeg har lært at jeg ikke er supermann, men ingenting motiverer meg mer enn å lykkes når det kanskje ser mørkt ut. Vi har fortsatt en lang veg å gå, men dette skal vi få til, avslutter den følsomme bulldoseren selvsikkert.
