- Vi var her på en liten spiontur i fjor sommer, sier Christine Løksti med et lurt lite smil.
Sammen med Henry Hansen driver Løksti Rognan hotell på tredje året. Et hotell med både likheter og ulikheter sammenlignet med Kjerringøy Bryggehotell der de skal inn som nye drivere.
Gjennom det populære Tv-programmet "Hver gang vi møtes", har Kjerringøy fått status som en ny nasjonalskatt.
I forbindelse med spionturen må Henry også innrømme at han hadde snakket litt med en av eierne av hotellet, Høyres ordførerkandidat i Bodø, Odd Emil Ingebrigtsen.
- Så dere var tidlig klare for å gå i land på Kjerringøy?
AN får aldri noe svar på akkurat dette spørsmålet.

Nye koster
I stedet er det styreleder Andreas Johansen i eiendomsselskapet bak Kjerringøy Bryggehotell som overtar ordet.
- I fjor høst startet vi tre eierne en strategiprosess. Som eiere hadde vi en stund kjent på at vi ikke hadde den hotellkompetansen som kreves for å løfte hotellet. Også var konseptet her ute vokst mye etter at vi fikk bygd den nye Kvitbrygga.
Et nybygg skreddersydd til TV2 sitt musikkprogram.
Johansen legger til at det slettes ikke har vært noen økonomisk krise. Hotellet har klart seg greit økonomisk.
- Men potensialet er mye større og det er det vi ønsket å ta tak i, oppsummerer han.
Løsningen ble å starte jakten på nettopp en ny driver.
- Det innebærer at vi som eiere kan konsentrere oss om det vi kan best - også skal driverne ha jobben med å utvikle hotellet, fortsetter han.
Kjerringøy Bryggehotell
- Kjerringøy Bryggehotell (formelt Kjerringøy Havn AS) er eid av Gunvald Johansen Holding, Løvold Solution og Odd Emil Ingebrigtsen (Edgeing Hoilding AS) med 1/3 del hver.
- Hotellet stod ferdig i 2007 og kostet ca. 50 millioner kroner. Hotellet har ni store hotellrom med to doble senger i hver. Videre eier hotellet et sjøhus og har utleieavtale med åtte andre. Hvert sjøhus har seks sengeplasser. Hotellet disponerer videre tre boliger for ansatte.
- I 2021 ble den gamle Kvitbrygga revet. Den nye Kvitbrygga ble spesialbygd for TV2 sin sending av musikkprogrammet «Hver gang vi møtes».
- Kapasitet ved arrangementer på brygge er opp mot 130 personer.
- Brygga og arbeidet med å få det svært populære programmet til Kjerringøy, har vært sponset av Bodø kommune, Coop, Nordvik-gruppen,
Og oppdraget gikk til Christine Løksti og Henry Hansen.
Henry kommer opprinnelig fra Surnadal. I 2013 ble han ansatt som hotelldirektør for Scandic Havet som da var under bygging. Christine er på sin side ekte bodøværing, født og oppvokst i Hopen. Hun har sin yrkeskarriere fra Forsvarsbygg som porteføljeforvalter.
- Dette blir en ren virksomhetsoverdragelse der de ansatte får et tilbud om å bli med videre, forsikrer duoen om at mannskapet de har absolutt er ønsket med videre.
- Selv må vi nok dele oss litt for å kunne drive begge hotellene, forklarer Henry om at utvidelsen krever mer av dem.
Duoen har også rukket å tenke tanken om at de trenger en tredje person inn i kabalen.
- Vi vil snart lyse ut en stilling. Det blir en fantastisk spennende jobb for en person som kan tenke seg å jobbe tett sammen med oss. En jobb der vedkommende er litt på Rognan, litt her ute på Kjerringøy og litt i Bodø.
At de nå har endt opp som drivere av to bryggehoteller, handler om en miks av egne drømmer, en enorm skuffelse og tilbud de oppfattet som store muligheter for dem.

Sårt og fantastisk
- Historien her er at vi bestemte oss i 2017 for å starte et selskap som skulle drifte hoteller og reiselivsbedrifter. Men så er det også slik at vi tapte på målstreken den avtalen som skulle være starten for oss....
Det sier Henry og titter bort på Christine. Henry starter litt forsiktig. Historien er både sår og fantastisk.
Hun har allerede rukket å fortelle at hun aldri hadde jobbet på hotell, men da forespørsel kom i 2017 om de kunne være drivere av det som i dag skal hete Wood hotel på Rønvikfjellet, begynte en stor snøball å rulle for deres del.
- Dette er jo en livsstil. Jobbene våre i dag er helt altoppslukende, lyder fortsettelsen om at de er kok fornøyde med å ha kastet loss fra trygge jobber og satset alt på et liv i vertskapsrollen som hotelldrivere.
Et liv som krevde familieråd med Christine sine to barn. For det de gikk i gang med er å regne som en hel livsstil.
De var likevel aldri i tvil om at tilbudet de fikk om å være drivere på Rønvikfjellet ga dem en fantastisk mulighet.
Men hotellet på fjellet i Bodø var i 2017 fortsatt kun på tegnebrettet. Kortversjonen lyder at kommunen skulle først bygge ny vei, så kom det en pandemi våren 2020 som rammet reiselivet knallhardt. Alt ble i praksis satt på vent.
Duoen gjør et lite sprang frem til 2019 når historien om hvordan de i dag har endt opp med to driftsavtaler på henholdsvis Rognan Hotell og Kjerringøy Bryggehotell. Sistnevnte hotell overtas for øvrig formelt 1. april 2023.
Hoppet av
I 2019 forlater begge jobbene sine i henholdsvis Scandic-kjeden som hotelldirektør og Forsvarsbygg der Christine var porteføljeforvalter.
- Er dere da i løse luften og egentlig arbeidsledige?
- Delvis er vi det, men vi var i ferd med å lande vårt første oppdrag. Vi hadde fått en forespørsel fra eierne av Rognan Hotell om vi kunne drive der inne. Det takket vi ja til.
For det er på Rognan det hele begynner. Hotellet hadde slitt en god stund, men de nye eierne med lakseoppdretter Roger Øksheim i spissen var svangre med store oppussingsplaner. 40 millioner kroner ble investert i det som var en total renovering av hotellet med 66 rom, restaurant og konferanselokaler for inntil 120 personer.
I dag skilter hotellet på bryggekanten innerst i Saltfjorden med en omsetning som på tre år er løftet fra 11 til 20 millioner kroner i året. En betydelig økning for et lite distriktshotell og nok til å sikre en stabil og lønnsom drift.
- Lite kreativt, innrømmer Henry og smyger ut at driftsselskapet de etablerte i 2020 heter CHH AS. Bokstaver hentet fra deres egne navn.
Samtidig som de stod midt oppe i den krevende oppgaven med å revitalisere Rognan hotell, beholdt de dialogen med eiendomsutvikler og hotellmagnaten Arthur Buchardt om det som skulle bli den skikkelig store driftsavtalen: Hotellet på Rønvikfjellet.
- Akkurat det å jobbe med et så stort hotellprosjekt var altoppslukende, sier Christine kort og godt om den prosessen. En prosess som varte i fire år til det plutselig var slutt i 2021.
Samtidig som de planla for driften på fjellet, holdt de hele tiden døren på gløtt for andre oppdrag som kunne passe inn i et driftsselskap. Det gav dem i påvente av hotellbyggingen i Bodø, kontrakten på Rognan.
De to smiler og ler mye:
- Vi drodlet mye og snakket med folk.
AN fisker etter detaljer. Det er ingen hemmelighet at lakseoppdretteren Geir Wenberg var blant dem de fikk en god kjemi med.
Sjokk og sorg
- Vi var åpne for nye ting og fikk mange henvendelser. Noe ble likevel stang ut for oss, oppsummerer de forsøkene med å fylle CHH AS med oppgaver. Henry minner også om at det etterhvert ble en ganske så spesiell tid med corona-pandemien. For Covid-19 skulle gi utenlandsturisme en alvorlig knekk. Samtidig vokste innenlandsmarkedet.
- Akkurat det har fortsatt etter pandemien. Etter corona-pandemien er det blitt dyrt å reise langt, sier Henry.
Christine utfyller:
- Også er det blitt et økt fokus på å legge igjen mer penger lokalt.
I fortsettelsen er det stor spenning i reiselivsbransjen knyttet til hva som skjer denne sommeren. Markedet var litt tilbake til normalen i 2021. Nå spekuleres det om årets sommer kan bli ekstrem god. Årsaken til det er at mange ser ut til å ha lagt på is utenlandsferien.
- Men dere fikk aldri noen rolle som vertskap på fjellet?
- Der og da var det et sjokk.
- Et ordentlig slag i trynet.
Duoen er tydelig på at beskjeden de mottok sommeren 2022 var knalltøff. Etter fire år ble de vraket som en mulig driver. Da var man helt på oppløpssiden.
Ordene kommer litt om hverandre:
- Det var jo muligheten for å få den kontrakten som var grunnlaget for at vi etablerte selskapet vårt. Den betydde også alt for samlivet rent personlig. Klart det ble en sorg.
- Forstår dere at dere ble vraket?
Henry er først:
- Jeg skjønner jo at vi er små og at det er fristende når en stor kjede takker ja til en driftsavtale. Da har ikke vi mye å stille opp med.
- Bitter og sur på Buchardt?
Christine tar neste etappe:
- Der og da ja, men vi sitter igjen med veldig mye lærdom.
Så hjelper de hverandre litt:
- Litt naive kan du vel si vi var, medgir Henry mens de enes om at de aldri vært der de er i dag uten samtalene med Buchardt.
Christine lander det hele:
- Vi kommer jo styrket ut. Uten de årene ville vi karrieremessig hvert et helt annet sted enn det vi er i dag.

Avisa Nordland var fredag i kontakt med Arthur Buchardt i forbindelse med denne saken. Han sier at han ikke har noen kommentarer.
I et intervju med AN i 2022 da det ble kjent at Buchardt inngikk en avtale med Nordic Choice Hotels utalte han følgende.
Da stilte AN følgende spørsmål:
- AN er kjent med at det i lengre tid var samarbeid mellom deg, Henry Hansen og Christine Løksti og lokale investorer angående å drifte hotellet. Hva er grunnen til at det samarbeidet opphørte?
- Feil. Det vil jeg ikke gå inn på. Hvis du leier et hotell er det ut ifra en helhetsvurdering med mange parameter. Hvis du ønsker å fly til Lofoten uten vinger, får du det ikke til. Det er mange dyktige folk som henvender seg til meg med gode ambisjoner - opp til flere. Da må man gjøre en vurdering ut ifra realismen og realitetene, sa hotell- og eiendomsutvikleren den gang.
Hotell i særklasse
For Henry og Christine var det egentlig bare å jobbe videre etter at det de ikke ble valgt. De forteller at de tross alt sto midt oppe i oppussingen av Rognan hotell.
Hun ler litt og mimrer om at de egentlig kun hadde en skikkelig deppe dag hver.
Henry skifter tema:
- I dag tidlig var vi oppe halv seks og stekte egg og bacon. Så dro vi ut. Vi elsker jo dette livet. På Scandic Havet var jeg en hotell-leder. I vertskapsrollen er vi tett oppe i driften og gjør alt fra å stå i oppvasken til utsjekking.
- Vi har fått høre det noen ganger, ja.
Christine ler når den typen hotelldrift sammenlignes med den berømte komiserien om Fawlty hotel. På norsk var tittelen Hotell i særklasse.
- Det er mye artig i hverdagen vår, vi utfyller hverandre, skyter Henry raskt inn.
- Hva kan dere få til her ute?
Styreleder Johansen snapper den ballen og forteller at hotellet i alle år har slitt med å få til mer helårlig drift. Utfordringen har vært at mens sommeren har bydd på fulle hus, er vinteren krevende.
- Potensialet er stort, er både eier og det nye vertskapet enige om. Ikke minst har Kvitbrygga løftet produktet samtidig som tv-programmene har gitt Kjerringøy nasjonal markedsføring de lux.
Henry sier at de sikter seg inn mot markedet for det litt mer eksklusive når det gjelder konferanser og møter. Samtidig er ferie og fritidsmarkedet kjempespennende. Kvitbrygga er i seg selv noe som gir dem et stort løft.
- Det er booket 15 bryllup her til sommeren, lister han opp.
Hvem er ikke klar?
Så er livet med distrikts hoteller fortsatt krevende.
I det store bildet er Salten og Bodø dårlige på aktivitetsbaserte reiseliv. Det som sammen med hotellutbygginger har fått Tromsø og Lofoten til å skinne.
- Kan dette snus?
- Vi håper det, men vi må få opp flere aktører som leverer aktiviteter og tilbudssiden vår må bli mer synlig.
- Det er jo et eldorado her, lyder det mens utsikten beundres.
Henry vektlegger at de både på Rognan og på Kjerringøy har solide eiere av hotellene. Det gir noen muligheter i fortsettelsen. Han er tydelig på at to hoteller er nok per i dag. Men ambisjonene Christine og han hadde i 2017 står ved lag. Det kan fylles på med både andre hotell, restauranter og reiselivsbedrifter.
- Men akkurat nå trigger det oss veldig å ta fatt her, understreker han.
Christine supplerer med at selv om tv-sendingene har gitt Kjerringøy nasjonal oppmerksomhet, så er det i bodømarkedet de må lykkes for å få flere gjester hele året. Der må det tas grep.
Akkurat det å feste nye grep, er de gode på.
- Kan dere si litt mer om den spionturen i fjor sommer?
AN frir til Christine og får svar.
- Du må jo ha troen på plassen. Hvem er ikke klar for dette?

