SKRÅBLIKK - GLÅMDALENS REDAKTØR, THOR SØRUM-JOHANSEN
Vi har ikke for vane å spekulere, men denne gangen kan vi virkelig ikke dy oss. For dette er i sannhet en av de merkeligste presentasjonene av et hotellprosjekt vi noen gang har vært borti. Mer om det etter hvert.
Vi ble det så vidt hvisket i øret allerede sent i fjor høst. «Noen jobber med planer om en gigantisk utbygging av Vinger hotell. Veldig konkret. Nesten klart. Legges fram snart». Vi snuste litt rundt, men fikk ikke hull på byllen, for å si det sånn.
Men det gjorde Mitt Kongsvinger. På en måte. 8. februar kunne de presentere en sak om de gedigne utbyggingsplanene, dog uten detaljer eller tegninger. Men storstilt utbygging av hotellet og leiligheter skal det visst bli.
Politikerne i planutvalget ble presentert for prosjektet 6. desember, under tittelen «Orientering om mulig utbyggingsprosjekt». Orienteringen var unntatt offentlighet. Tegningene var visstnok så flotte at den ene anonyme kilden måpte da hen så dem.
Ifølge Mitt Kongsvinger var det kommuneadministrasjonen som sto for framvisningen. Ifølge Kongsvinger kommunes juridiske spesialrådgiver, Siri Elisabeth Nygaard Hansen, var det slett ikke administrasjonen, men en representant for prosjektet som presenterte. Ikke vet vi hva som er riktig. Og noe navn på presentatøren(e) kunne vi bare glemme å få fra kommunen. Det kan åpenbart skade prosjektet hvis vi får vite det. Tegningene som har fått politikere til å måpe, tåler ikke offentlighetens blikk. Vi kan jo ikke ha en by full av måpende innbyggere.
Men for å være helt alvorlig et øyeblikk: Begrunnelsen fra kommunen er at det er av «avgjørende betydning at orienteringen unntas offentlighet i sin helhet av hensyn til den som orienterer og dennes forhandlinger med ulike aktører».
Vi synes ikke det holder. Glåmdalen klager derfor hemmeligholdet inn for Statsforvalteren. Kanskje han kan hjelpe oss. Om ikke annet med å forstå. For per i dag kan ikke vi skjønne annet enn at utbyggingsplaner i dette omfanget har så stor offentlig interesse, at Offentlighetslovens paragraf 11 bør veie veldig tungt. Her står det blant annet at offentligheten bør gis innsyn hvis hensynet til offentlighetens innsyn veier tyngre enn behovet for unntak.
De utvalgte som allerede har innsikt i hotellprosjektet, er de heldige som var til stede under møtet (og sikkert noen til): Terje Verhaug (Ap), Louise Margretha Jonassen Erichsen (H), Martin Hanestad (H), Thor Ringsbu (KrF), John Reidar Holen (PP), Siw Christel Berg (Sp), Tommy Smedtorp (Sp), Veronica Sint-Jago (Ap) og Kurt-Gøran Adriansen (PP). Administrasjonen stilte med Bjørn Arve Sagbakken, Helene Kjeldsen, Hilde Nygaard, Martin Steinbekken og Rune Lund. I tillegg var det altså en eller flere eksterne som presenterte prosjektet og tegningene.
Det setter en ekstra spiss på saken at hotelleier Arnt Mikkalsen åpenbart ikke var involvert i møtet og heller ikke virker spesielt interessert i prosjektet. Han finner det i det hele tatt underlig at kommunen ikke har snakket med ham, sier han til Mitt Kongsvinger, og understreker at han snakker sant.
Kommunen har en kopi av presentasjonen som ble vist politikerne, men denne får vi ikke se. Vi får heller ikke vite hvem som står bak hotellplanene, hvem som skal finansiere dette og hva som er tidsplanen.
Det er, for å returnere til det mer spekulative hjørnet, nesten så vi undrer på om dette handler mer om politikk enn utbygging av hotell. At denne prosjektutredningen dreier seg vel så mye om å kaste inn et alternativ til de omstridte hotellplanene i Byparken, sånn helt på tampen. En snubletråd, rett og slett.
Hensikten vil i så fall være å vise politikerne at det finnes et reelt alternativ. At det kan bli et flott, nytt hotell selv om politikerne sier nei til Hotel Byparken. Dette i håp om at det får flertallet til å tenke seg om en gang til før de gir grønt lys til hotell-, kino- og kulturkomplekset i Storgata, et prosjekt som etter vår mening er langt på overtid når det gjelder å få en avklaring.
Tiden vil vise. I mellomtiden vil vi og andre spekulere i hva det egentlig er som skjer. Sånn blir det når kommunen legger lokk på en sak som potensielt kan ha enorm betydning for utviklingen av byen.
