Det var en gang – Grand Café & Restaurant

Murmester Johan Nielsens eiendommer ved Maartmannshaven egnet seg utmerket til formålet, og murmesteren var villig til å selge.

10. juli 1885 ble skjøtet undertegnet, og samme aften, i strålende sommervær, ble hotellet åpnet «med en særdeles fin og elegant servert middag for seksti personer», skrev Bergensposten.

«Et europeisk etablissement»

Hotellet skulle imidlertid snart få konkurranse. På motsatt side av Maartmannshaven, i 1917 omdøpt til Ole Bulls Plass, lå August Mowinckels store eiendom, Olav Kyrres gate 21.

Johan Nielsen hadde ledig kapital etter salget til Hotel Norge, og sammen med sakfører Albert Gjermoe kjøpte de i 1893 eiendommen av Mowinckels dødsbo.

Den ble raskt bygget om, og 17. mai 1894 sto Grand Café, «tårnfager og vindusvakker» for å bruke Carl O. Gram Gjesdals ord, ferdig til å motta gjester.

Bergen var nå blitt en attraksjon rikere. Serveringsstedet i den karakteristiske bygningen var et riktig «europeisk etablissement», det første av sitt slag i byen mellom fjellene.

Både presse og publikum var strålende fornøyd. Sistnevnte kunne nå få en følelse av å befinne seg i Paris, Leipzig eller Berlin, og «Revyen» skrev i rosende ord: «Grand Café er ubestridt et af landets første og meget tiltalende Caféetablissementer».

Restauratøren, den svenskfødte Hermann Jernstrøm, var en utmerket fagmann.

Grand var virkelig et førsteklasses etablissement. Innredningen i den store kafeen i første etasje var av eik, med blått og gull som brytningsfarger.

Veggene var dekorert med vestlandsmotiv av maleren Julius Holck, og viftepalmer og portierer ga lokalet en lun og koselig atmosfære.

En periode var det montert telefonkontakter under bordene, slik at gjestene kunne holde forbindelsen med kontoret og forretningen. Norske og utenlandske aviser lå også fremme.

Uteservering foregikk i den store hagen hvor der om «sommeraftnene musiceres af et godt kapel».

I andre etasje lå spisesalen. Den var stor, hele 150 gjester kunne serveres samtidig. Selv Logen kunne ikke måle seg med den.

Innredningen var også gedigen, og den ble raskt Bergens fremste representasjonslokale både i offentlig og privat regi. I tilknytning til salen var det forskjellige salonger. Der kunne gjestene etter måltidet trekke seg tilbake i mindre grupper. I tredje etasje var det innredet et biljardværelse i tillegg til bestyrerens og personalets private gemakker.

Grand ble en suksess. Beliggenheten var ideell, og etter hvert var det mange som gjorde som infanterikaptein Johan Petersen:

« ... men som gode venstremænd svinger vi under opmarschen ved Parken til venstre og gaar ind i Grand Café, hvor vi serveres Hansa øl i store pokaler. Vi sætter os i haven eller endnu bedre, bevæpnet med vore monocler, paa balkonen. Musikken spiller og publikum passerer revue.».

Restauratørene

Herman Jernstrøm sluttet allerede etter ett års ansettelse i 1895 og ble erstattet av Henrik Larsen. Fire år etter det, i 1899, overtok Torstein Jersin.

Han hadde startet sin yrkeskarriere som kontorist på Tyskebryggen før han reiste til Amerika. Der drev han en importforretning for norsk sild i Wilmot, Minnesota.

I 1894 flyttet han tilbake til hjembyen og overtok et bakeri, senere Bergens Tobaksfabrik på Florida. Grand Café drev han til 1908.

Siste restauratør på Grand før brannen i 1916 var Albert Patterson. Han drev også Hotel Norge.

Hansa Bryggeri overtar

I november 1898 ble Grand solgt til Hansa Bryggeri. Pris kr 320.000 – en god forretning for Nielsen og Gjermoe som hadde overtatt eiendommen fem år tidligere for kr 90.000.

Bryggeriet trengte et utstillingsvindu til sine eminente ølsorter, mente bryggeriets direktør, Waldemar Platou. Det fantes flere bryggerier i Bergen, konkurransen var hard. Hansa hadde behov for å markere seg i markedet.

Platou mente også Grand kunne tilby passasjerene fra «de flytende hotellene» som ankret opp på Puddefjorden bevertning mens de oppholdt seg i land.

Hittil hadde dette foregått på byens hoteller, men både Hotel Norge og ikke minst Holdts Hotel, hadde kapasitetsproblemer. Hvis et reiseselskap befant seg i spisesalen, måtte andre gjester vente i timevis på servering. Dette var ikke holdbart og årsak til irritasjon.

Som sagt, så gjort. I årene frem til 1914 ble Grand også et sted hvor sjøfarende turister kunne nyte et godt, bergensk måltid.

Alt så lyst ut, men så kom verdenskrigen i 1914 med dyrtid og elendighet. Midt under krigen kom Bergensbrannen i januar 1916, og Grand, som største delen av sentrum, gikk opp i røyk.

Først da Handelens og Sjøfartens Hus sto ferdig på samme tomt i 1934, kunne et nytt Grand åpne. Men det er en annen historie.