Fellesforbundet i Hordaland oppgir at bare 25 restauranter og barer har tegnet tariffavtale med dem. Andre følger avtalen uten at den formelt er inngått mellom bedriften og forbundet. Det store flertallet står fortsatt uten.
– Selvsagt skulle vi gjerne hatt alle med. Sånn er det dessverre ikke, sier Djevat Hisenaj, leder for Fellesforbundets avdeling for hotell- og restaurant i Hordaland.
BA har snakket med aktører både med og uten tariffavtale. En av de store, Ricks-eier Tom Greni, gir følgende forklaring på hvorfor det er slik:
– Et ønske om tariffavtale er noe som må komme fra de ansatte, men det har det ikke gjort hos oss, sier han.
Håper å få dem med
Streiken ved Olivia Hegdehaugsveien har brakt arbeidsforholdene i bransjen i søkelyset. BA fortalte tirsdag i forrige uke at ansatte i Bergen kjenner på frykt for å organisere seg og kreve tariffavtale.Restaurantkjeden viser til at de har sin egen husavtale som flertallet av de ansatte skal ha sagt ja til.BA har de siste årene skrevet mange saker om kritikkverdige arbeidsforhold i restaurant- og utelivsbransjen, som har mange unge ansatte.
Hisenaj i Fellesforbundet mener problemet langt fra er begrenset til store, internasjonale restaurantkjeder.
– Dessverre er det en del større aktører i Bergen som ikke har ønsket tariffavtale, sier Hisenaj.
Møter veggen her
Han trekker frem tre store eiere i det bergenske restaurant- og uteliv der Fellesforbundet ikke har fått innpass:
- Frank Ditlaroche, som blant annet driver de store Villani-restaurantene i sentrum og Fana.
-
Jaspreet Singh Kahlon, daglig leder i Dilla Holding, som blant annet eier Nama, Big Horn Steak House og Skipperstuen.
- Tom Greni, eier av Rickshuset og Zachariasbryggen, som er Bergens største enkeltstående utelivsaktør.
– Jeg synes det er veldig synd at så store aktører i Bergen ikke får det stempelet en tariffavtale gir som seriøs arbeidsgiver. Det utvikler kunnskap, kompetanse og lojale medarbeidere som står i bedriftene i mange år. Det er et stort pluss for bedriften, sier Hisenaj.
Frank Ditlaroche svarer at han ikke ønsker å bidra til saken og ikke vil la seg sitere.
– Jeg har ikke noe problem med tariffavtaler. Vi har selskaper som er organisert, og vi har selskaper som ikke er det, sier Jaspreet Singh Kahlon, og viser til at det er innført tariffavtale for ansatte ved Skipperstuen.
Utover det ønsker han ikke å gi kommentarer til saken.
Tom Greni sier tariffavtale ikke har vært aktuelt hos dem.
– Det har ikke vært noe tema, og det henger nok sammen med at ansatte får tarifflønn fra de starter. Når de har jobbet her en stund ligger lønnen høyere enn dette, sier Greni.
Lager mat til gull
Også restauranter med høythengende Michelin-stjerner står i hovedsak uten tariffavtaler. Det viser en gjennomgang laget av Magasinet for fagorganiserte. Her kommer det frem at bare én av 14 norske Michelin-restauranter har signert på avtalen.
I fjor kunne Lysverket juble over sin første Michelin-stjerne. Selv om maten er i toppklasse, er ikke organiseringsgraden det samme.
– Vi tar hensyn til satsene som fremgår av Riksavtalen. Vi ligger som regel over disse satsene og i snitt av alle ansatte mener vi at vi betaler over normalen for bransjen. Det er ikke blitt fremmet et ønske om tariffavtale fra arbeidstakersiden, svarer Magnus Skogstad i Lysverket på e-post.
Anbefaler organisering
Blant spisesteder med tariffavtale finner vi blant annet Dr. Wiesener i Sandviken. Styreleder Rolf Nitter sier at flesteparten av de ansatte er fagorganiserte, og at de har tariffavtale gjennom Fellesforbundet.
– For oss er det veldig viktig at de ansatte er organiserte og har gode arbeidsforhold. Hvis vi ikke hadde tatt godt vare på våre ansatte, så hadde vi ikke hatt Dr. Wiesener i den formen som den er i dag. Den viktigste ressursen er de som jobber for oss, og at vi jobber sammen.
– Folk bør tenke over hvor de går, og vite at det som er på jobb har ok arbeidsforhold, sier Nitter.
De Bergenske driver flere spisesteder i Bergen. Ifølge direktør Kjetil Smørås har de ansatte tariffavtale gjennom Fellesforbundet.
– Og vi har to hovedtillitsvalgte for våre selskaper. Det fungerer helt utmerket, og er noe jeg vil anbefale til alle.
– Hvorfor har dere valgt å gjøre det på denne måten?
– Det handler om å ta det norske systemet på alvor, der det er et nært samarbeid mellom ledelsen og de ansatte. Det er en av verdens beste måter å organisere arbeidslivet på, mener Smørås.
