– Jeg blir varm om hjer­tet, for­tel­ler ho­tell­di­rek­tør Dag Busch om når han fikk høre om no­mi­na­sjo­nen.

Ak­ku­rat den­ne hjer­te­var­men vi­ser seg å være en vik­tig nøk­kel for å gjø­re ho­tel­let helt spe­si­ell når det kom­mer til ser­vi­ce.

– Det­te er ikke et eks­tra­va­gant ho­tell med mas­se pu­ter på rom­me­ne, men vi er et lag her som job­ber sam­men. Vi bryr oss om hver­and­re og om kun­de­ne, det er det al­ler vik­tig­ste, for­kla­rer Busch.

Cla­ri­on Col­lec­tion Hotel Hel­ma fo­ku­se­rer på å være best i det de er gode på, og det er å ska­pe triv­sel på ho­tel­let. Thea Brat­vold er 1. re­sep­sjo­nist og har an­sva­ret for alle re­sep­sjo­nis­te­ne og hvor­dan kun­de­ne blir tatt i mot i dø­ren. Hun er en vik­tig nøk­kel i sam­ar­bei­det.

– Jeg er vel­dig stolt over hvor­dan vi gjør ting her, for­tel­ler Brat­vold.

– Alle skal bli møtt med et "hei" i re­sep­sjo­nen, og de an­sat­te har ekte per­son­lig­he­ter som mø­ter folk. Gjes­te­ne skal ikke bli møtt med et stan­dar­di­sert svar til alt, sier ho­tell­di­rek­tø­ren. Han har en ty­de­lig plan for ho­tell­drif­ten.

– Når man har men­nes­ker som ge­nu­int bryr seg om hver­and­re og gjes­te­ne, så ska­pes nøk­kel­tal­le­ne ut fra det, sier han be­stemt.

Noen øko­no­mer har tvilt på hans stra­te­gi, men til­ba­ke­mel­din­ge­ne snak­ker for seg selv.

– Om­døm­met er alt når det kom­mer til ser­vi­ce. Man blir gjen­nom­sku­et hvis man ikke gjør ting skik­ke­lig.

Opptatt av å møte folk utad

Ho­tel­let er opp­tatt av å møte folk utad, men den in­ter­ne so­si­a­le struk­tu­ren er også ba­sert på dis­se ver­di­ene. De an­sat­te blir opp­lært til å være dy­na­mis­ke og all­si­di­ge, slik at de kan hjel­pe hver­and­re og spil­le på sam­me lag. I til­legg så er de opp­tatt av en flat struk­tur.

– Vi spi­ser fro­kost sam­men her hver dag når vi kom­mer på jobb, og ho­tell­di­rek­tø­ren er også vakt­mes­ter på byg­get, for­tel­ler Thea.

– Jeg me­ner det gjør en for­skjell at jeg som sjef er tilstede i mil­jø­et med gjes­te­ne, for eks­em­pel ved å ryd­de opp et­ter fro­kost. Det har noe å si hvor jeg er i alt det­te, sier ho­tell­di­rek­tø­ren.

Hjel­per fa­mi­li­er som sli­ter

Ho­tell­drift er en del av tu­rist­næ­rin­gen, som er en ut­ad­vendt sek­tor i sam­fun­net. De sprer lo­ka­le ver­di­er utad blant gjen­nom­rei­sen­de og hjel­per de med å ha en god opp­le­vel­se på Mo, men fo­ku­se­rer også på de som er helt nære. De siste åre­ne har de sam­let inn ju­le­ga­ver til fa­mi­li­er som sli­ter øko­no­misk i Rana.

– Vi skal jo tje­ne pen­ger her, men det ska­der ikke å hjel­pe folk sam­ti­dig, sier en em­pa­tisk ho­tell­di­rek­tør.

Det er alt­så mye hjer­te­rom in­nen­for dis­se ho­tell­veg­ge­ne. De strek­ker seg langt for and­re men­nes­ker.

Et hjem num­mer to

– Vi har lo­ja­le gjes­ter som kom­mer til­ba­ke år et­ter år, og man­ge bru­ker ho­tel­let som base i en pendlehverdag, for­tel­ler Busch.

– Fle­re gjes­ter har sagt at de kom­mer hjem når de kom­mer hit, sky­ter Brat­vold inn.

Det er en ko­se­lig at­mo­sfæ­re der det er lett å kom­me i kon­takt med and­re gjes­ter og de an­sat­te. Høy­lytt prat, lat­ter og hyg­ge­lig per­so­na­le er vel­dig vik­tig.

– Jeg har sett man­ge VM-fi­na­ler sam­men med gjes­ter her, sier Thea med et smil om mun­nen.

Eks­pan­de­rer

Ho­tel­let star­tet opp for 8 år si­den. De tok ut­gangs­punkt i å spør­re seg selv “hvem er kun­den og hva tren­ger de?” og det­te blir vik­tig i vei­en vi­de­re nå.

– Vi fikk pri­ser for ser­vi­ce al­le­re­de ett år et­ter opp­start, sier en stolt Thea.

Det er en tra­di­sjon som de nå må ta vare på vi­de­re. Nå er det vik­tig at de blir med på den vok­sen­de bøl­gen i Mo i Rana. Ho­tel­let skal eks­pan­de­re og yte på fle­re må­ter fremover.

– Vi går fra være for den enk­le hver­mann til å skul­le tref­fe enda fle­re folk, men jeg har trua, sier Busch.

Å byg­ge ser­vi­ce på med­men­nes­ke­lig­het fremfor ren pro­fitt har så langt hjul­pet ho­tel­let til å nå må­le­ne sine. Selv om det ikke in­ne­bæ­rer å kjø­pe de dy­res­te pu­te­ne og ha vel­dig luk­su­ri­ø­se rom, så pri­ori­te­rer de men­nes­ke­ne i ser­vi­ce.

– Vi strek­ker oss langt for gjes­te­ne våre. Jeg har kjørt folk på fly­plas­sen og hjul­pet til med små ting, sier ho­tell­re­sep­sjo­nis­ten.

– Noen har til og med hatt lyst til å vie seg her, så da ord­net jeg jo det, hum­rer Busch, før han av­slut­ter med en helt ty­de­lig vi­sjon:

– Det er vik­tig å ikke bli selv­god, men all­tid prø­ve å bli bed­re. Vi må tør­re å set­te oss mål. Vi skal være best.