OSLO SENTRUM (Nettavisen): Den ferske rapporten fra utvalget viser at gjennomsnittlig lønnsvekst for 2022 anslås til 4,1 prosent, mens den forventede prisstigningen i år spås å bli 4,8 prosent.
– Norsk økonomi var i 2022 preget av gjeninnhenting etter pandemien og en sterk økonomisk vekst. Sysselsettingen var høy, og ledigheten lav, sier utvalgsleder Geir Axelsen på pressekonferansen mandag. Axelsen er til daglig administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå.
Prisveksten i fjor ble på hele 5,8 prosent, den høyeste årsveksten siden 1988.
– Mye av prisveksten kan knyttes til importerte varer og energivarer. Men det smitter også over på kjerneinflasjonen, der bedriftene velter over sine kostnader på kundene, sa Axelsen.
Det er i tråd med Norges Banks forventninger til konsumprisveksten. Den oppdaterte prisprognosen kommer 13. mars.
– Reallønnsnedgang i år også
NHO-topp Stein Lier-Hansen i Norsk Industri sier til VG at det ligger an til reallønnsnedgang også i år.
– Det mest alvorlige med tallene, selv om det ble reallønnsnedgang for de fleste, er at konkurranseevnen ble svekket med 2,2 prosent, sammenlignet med land vi konkurrerer med.
Reallønnsnedgang betyr at prisene stiger mer enn lønningene. Da får du mindre å rutte med for pengene du tjener. Konkurranseevne er et mål for hvor god evne næringslivet i et land har til å selge sine produkter i konkurranse med bedrifter i andre land.
Det tekniske beregningsutvalget (TBU) er en svært viktig premissgiver for årets lønnsoppgjør. TBU kommer både med anslag for fjorårets prisvekst (gjennomsnittlig vekst fra 2021 til 2022), fjorårets lønnsvekst for ulike grupper og anslag på prisveksten fra 2022 til 2023. Denne rapporten er foreløpig, og den endelige fasiten vil bli lagt fram i slutten av mars.
Forventningene for årets prisvekst er gjerne sett på som den nedre grensen for lønnsveksten og dermed hva som må til for å sikre bedring i kjøpekraften.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det kun skal forhandles om lønn.
Disse kom best ut
Reallønnsnedgangen i fjor ble mellom 1,1 prosent og 1,7 prosent, men det varierer stort. En typisk industriarbeider hadde ifølge TBU i fjor en nedgang i kjøpekraften på 1,7 prosent, en statsansatt en nedgang på 1,4 prosent.
I dagens rapport kom også en oversikt over flere av forhandlingsområdene. NHO-bedrifter i industrien kom best ut. Under kan du se i oversikten over hvem som kom best og dårligst ut.
Kan gi høyere renter
Handelsbanken skrev på morgenen at tallene fra Statistisk sentralbyrå så langt tyder på at lønnsveksten i fjor ble sterkere enn antatt av Norges Bank. Den relevante størrelsen her er «påløpt årslønn», som i fjor viste en oppgang på 4,4 prosent.
Bankens eksperter tror det samme tallet være å finne igjen i TBU-beregningene. Det er i så fall over Norges Banks prognose på 3,9 prosent, og trekker isolertsett i retning av noe høyere renter. Sterke lønnstall i 2022 gir et større prispress i år, alt annet likt.
Og så er det anslaget for prisveksten. Hvis det er over Norges Banks prognose på 4,8 prosent, trekker det alt annet likt opp lønnsutsiktene i forhold til det Norges Bank har spådd.
Skivebom
I fjor bommet TBU grovt. Først spådde ekspertene i utvalget en prisvekst for 2022 på lave 2,6 prosent, som i mars ble oppjustert til 3,3 prosent, men også dette anslaget var altfor lavt.
Anslagene til TBU er svært viktig for Norges Bank. Hvis utvalget spår en høyere prisvekst enn sentralbanken, kan det sette ytterligere press på lønnsveksten.
Norges Bank ventet i den pengepolitiske rapporten fra desember en total prisvekst i år på 4,8 prosent og en underliggende prisvekst – kjerneinflasjon – på 5,2 prosent. Det er langt over målet på 2 prosent. Sentralbanken tror på en gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 2022 til 2023 til 4,7 prosent.
