Han er ingen snau drømmer, Johannes Nermo. Han er generelt ikke snau: Med sine 1,96 meter over bakken vet de fleste i bygda hvem han er. Ikke bare fordi han er hotelldirektør for det historiske Nermo Hotell, og heller ikke fordi han etter en skiulykke måtte amputere halve høyre fot, mest fordi han generelt sett er lett å se og lett å høre.

Men han har alltid hatt en drøm. Helt siden han var liten, og måten den kom til livet på er selve definisjonen på Johannes Nermo. Da han var som dårligst og rett før foten ble amputert, slo han til på Finn.no etter årevis med stabburssøk. To stykk stabbur til salgs, og plutselig var de solgt. Ut på tokt dro to innleide karer fra Brøttum til Nummedal for å plukke fra hverandre og frakte hjem stabburene, mens han selv fikk plukket fra hverandre høyre foten og hadde en lang opptrening foran seg.

Slik ble det født et mangeårig prosjekt. En 20 år gammel drøm om å gjenskape en historie på Nermo som stammer fra helt tilbake til 1932. Den gang storbrannen tok med seg 18 hus på tunet. Ved vegen stod det flere stabbur han hadde vokst opp med på de gamle sort-hvitt bildene. Disse ville han reise igjen. Og slik begynte Nermos hittil dyreste eventyr.

– Jeg tør ikke si hva jeg har brukt på dette. Måtte de fylles med gjester framover, ellers det smalhans framover, sier han.

– Helt ugjennomtenkt er ikke prosjektet, men dyrt ble det. Ikke engang mor og far vet totalprisen, sier han og smiler.

Foran på tunet, helt øverst på den historiske eiendommen, står det altså to tilsynelatende enkle stabbur man skulle tro huset gamle melkespann og en hjuring som blæs i honn. Men mellom de to bygningene er det tilført et moderne mellombygg som huser bad og regnfalldusjer og uplights av ypperste sort. Inne ser det ut som noe rett ut fra et interiørmagasin med gullomslag på.

– Alt er gjennomtenkt til fingerspissen. Etter at byggene fikk satt seg et par år dristet vi oss til å starte med mellomhuset, gulv, tak, vegger, alt er gjort lokalt, med lokale tømrere og lokale varer. «Made by bygda, for bygda», sier han stolt.

Johannes Nermo er opptatt av kortreist byggeskikk.

– Ja, jeg tror ikke vi finner en slik kvalitet og standard i vår region, eller Norge for den del, sier Nermo og legger til at det bare er brukt lokale håndtverkere.

Det er unektelig råflott. Etter å ha tuslet opp låvetrappa bak og inn får man virkelig essensen midt imot. Her er det ikke gjort et nummer ut av å heve døråpningen, selv ikke for storbonden på 1,96.

– Jeg ville beholde det slik det var. Å krype inn for å få vidsyn utover hele bygda, sier han.

For det får man. Det første som møter en når man krummer ryggen gjennom døra er et gigantisk avlangt vindu som setter Fakkelmannen, Øyers viktigste tobeinte, i forlegenhet i all sin tid. Det er høyt under taket, de 300 år gamle laftene er nyskuret, belysningen er senket og det er lunt. Veldig lunt.

– Her skal det bo voksne, par eller single, som ønsker seg en ultimat overnattingsopplevelse med utsøkt mat og god drikke. Dette er et sted vi tar vare på flere generasjoner med historie, og det skal du oppleve om du bor her hos oss, sier han.

En ting er i alle fall sikker. Ingen generasjon før oss har hatt hjemmelaget badekar av tre, laget for en storbonde på 1,96. Et faktum som har servert ett og annet problem, selv for Nermo som for lengst har erklært seg som en rimelig god både prosjektleder og realist.

– Neste gang jeg bygger et badekar av tre, før gulvet er lagt og membran på plass, skal jeg nøye meg å ta mål av en helt vanlig kar, ikke en som meg. Disse badekarene er håndlaget og måtte fraktes inn før vinduene kom på plass, og deretter heves opp i taket mens vi la gulvet. Det gikk det, men det var ei nøtt, sier han.

Sommeren er godt i gang på Nermo. Nede ved bassenkanten løper barn rundt i 25 varmegrader med Friskis i neven. På golfbanen spiller kara om uhøytidelige, men hederlige seire. Somrene på Nermo byr alltid på bryllupsgjester og høy stemning. Hotelldirektøren er ikke redd for at stabburene hans skal stå tomme.

– De er allerede booket og folk fra nær og fjern vil gjerne sove under 300 år gamle tak. En ting kan jeg love, dette er den beste senga du finner i et stabbur noe sted i verden!