ABELVÆR: Lengst sør i Nærøysund – med det beryktede havstykket Folda som nærmeste nabo – ligger den halvannen kilometer lange øya Store Kalvø. Vegforbindelsen er for lengst sikra via Brennholmen i nordøst, og en jevn strøm av både turister og arbeidsfolk ratter villig i retning enden av fylkesveg 768.

Her ute – blant blankskurte holmer og velstelte hager – finner du både et oppegående næringsliv og søte feriehus fra ei fordums tid.

Samt ei gruppe ihuga lokalpatrioter med fast postadresse 7950 Abelvær.

Ærverdige Abelvær gård

Kritthvite hus med rød takstein og mørkegrønne dører. Ved enden av fylkesvegen troner Abelvær gård, som tar imot gjester på et åpent, hesteskoformet gårdstun.

Her har familien Brandtzæg holdt til siden 1802, og nå er det ekteparet Randi Sudbø Brandtzæg og Birger Brandtzæg som rår grunnen. Siden 2001 har de eid stedet, og flyttet da fra Namsos til Abelvær. Begge fortsatte å jobbe i Namsos – han som advokat, og hun som overlege.

Nå nyter de begge pensjonisttilværelsen – på gården der Birger vokste opp.

– Det er veldig greit å bo på Abelvær. Selv om jeg gjennom jobben skulle i møte i Oslo eller Trondheim, så var det ikke noe heft – når man hadde flyplass ikke så langt unna, sier Birger og nipper til kaffekruset ute i hagen.

Selv bor ekteparet i hovedbygninga, men tilbyr også overnatting med tilhørende frokost og middag.

– Utover det så har vi av og til åpen skjenkestue eller pub, legger han til.

– Men vi er ikke unge lenger.

Historisk påfyll

Her har det blant annet vært postkontor, telefonstasjon og butikk. Blant Brandtzægs forfedre sto flere av dem også bak fabrikkåpninger på Abelvær – den første i 1900.

I 2007 fant ekteparet ut at flere burde få oppleve Abelvær gård. Konseptet med overnatting ble en realitet, og to år etterpå ble Abelvær gård tildelt kvalitetsmerket «Olavsrosa» av stiftelsen Norsk Kulturarv.

– Det er hyggelig at det skjer noe i husene. Vi liker begge å prate med folk, og vi kommer stadig tilbake til hvor lite landet er. Man har som regel et krysningspunkt, og det er hyggelig, mener Birger, som mer enn gjerne byr gjestene på historisk påfyll.

I tillegg tipser han gjerne om farvannet rundt Abelvær; om padlemulighetene, aktivitetene – og altså historien.

– Jeg tipser gjerne folk om kystmuseet Norveg og Gjæslingan – historien om Abelvær har tilknytning til Gjæslingan. Jeg tror gjestene også synes det er hyggelig at vi bruker litt tid på dem, sier Birger.

Selv er han imponert over hva andre næringsdrivende får til på øya.

– Akkurat nå ser det veldig greit ut, og det er spennende å se det som skjer på fabrikken og slipen.

«Palmeøya»

Like i nabolaget er også trivselsfaktoren høy.

– Det er som et paradis å komme til Abelvær, smiler Arne O. Reitan.

I 2001 møtte han Kjellrun Evensen, som er oppvokst på Abelvær – og nå ferierer samboerne her hver påske og sommer.

– Vi kjøpte dette huset i 2006, sier Kjellrun om deres fritidsbolig.

Siden den gang har de blant annet bygd terrasse, nytt inngangsparti, uthus, nytt gulv og byttet vinduer.

– Vi har også planer om å rive badet, og bygge et nytt – samt bygge på og få et lite rom nede, forteller hun – og legger til at hun synes Abelvær var et fantastisk sted å vokse opp på.

– Somrene her betyr mye – vi kaller det for «palmeøya». Det er som en liten sørlandsby. Da jeg var tenåring, var det om å gjøre å komme seg fort bort, og ta utdanning – men nå er det om å gjøre å komme seg hit. Vi storkoser oss her, og her treffes vi – alle søsknene.

Ser ikke mørkt på å overvintre

Kjellrun og Arne har nå solgt huset sitt i Trondheim. Mens de venter på at leiligheten deres skal bli ferdigbygd, bestemte de seg for å bli boende mer permanent på «palmeøya».

– Den blir ferdig i siste halvdel av 2026 – ei leilighet med alt på ett plan. Vi var inne på tanken om å leie i Trondheim i mellomtida, men vi har jo hus her, påpeker Kjellrun.

Paret ser ikke mørkt på å overvintre på Abelvær.

– Nå blir vi igjen når alle feriegjestene drar – det blir spennende, men vi drar til Kanariøyene som et avbrekk i vinter. Det er stille på vinteren her.

– Det er suverent å bo her, tilføyer Arne.

Han har blant annet jobbet 45 år ved Trøndelag Teater, og i trappa i boligen deres har de samlet bilder fra hans skuespillerkarriere.

– Jeg husker alle situasjonene – «Reven i Hakkebakkeskogen», «Onkel Oskar» også videre, mimrer han.

– Verdens beste plass

På Abelvær bor det mange som har et hjerte for stedet – blant annet leder i Abelvær Vel, Bjørnar Brøndbo.

– Det er verdens beste plass. Jeg er innflytter, men opplevde at jeg ble godt tatt imot fra dag én, sier han.

– Å bli tatt imot som jeg ble gjort her, har jeg ikke opplevd andre steder, tilføyer Arne O. Reitan.

Arne Ivar Løvmo og fotograf Ole Martin Evensen er blant dem som er oppvokst på Abelvær, og som har flyttet tilbake til hjemplassen etter flere år borte. For dem handler det mye om røttene.

– Det har med den flotte oppveksten å gjøre – med aktive foreldre og stort fokus på barn. Jeg har bodd i Bodø – men har aldri trivdes i by. Derfor passer det utmerket for meg å bo her, sier Arne Ivar.

For Gunn Wik sin del, var det tilfeldig at hun flyttet til Abelvær – men forteller at stedet er som en magnet.

– Det er en spesiell plass.

De holder optimismen oppe, og jobber mye med å få til ting på stedet. Blant annet har Abelvær Vel sendt inn søknad om å få opprette en frivilligsentral

– Det er vi spent på. Får vi til det, så ser vi for oss å betjene folket enda mer. Vi trenger flere sosiale møteplasser, sier Bjørnar.

– Dugnadsånden er god her, tilføyer Kjellrun.

Og under brannen på Abelvær i mai samlet Abelvær vel en del av lokalbefolkninga til dugnad – og stilte opp med mat og drikke til brannmannskap og andre bidragsytere.

Håper å få til selvbetjent butikk

Abelværsamfunnet har nå fått tilbud fra kommunen om å overta skolen for én krone, og i forbindelse med dette er også en selvbetjent og døgnåpen butikk et hett tema.

– Vi er i planlegginga ennå, men om vi får inn et oppegående selskap som kan forvalte og få inntekt, er det et kjempegodt utgangspunkt. Vi må legge en god plan, og med frivilligsentralen kan det bli et godt pluss, forteller Bjørnar.

På skolen har de dessuten fått i stand et trimrom – og fikk utstyr fra Sentrum Campus mot at de jobbet litt på dugnad for dem under flyttinga.

– Loppebutikk kom vi på i fjor, og det kommer til å være åpent søndager og onsdager i juli, forteller Gunn.

– Da får alle komme med sine ting, og slipper å betale 30 prosent av salgssummen, tilføyer Anne Sofie Strindmo.

Som feriested er Abelvær kjent for fine padlemuligheter og turløyper, samt de fine strendene i Kjeksvika og Hesthagan.

– Det er perfekte badestrender. Så har idrettslaget kajakkutleie på havna, og orienteringskart – og det har blitt bobilplasser på havna, forteller Anne Sofie.

Går inn med friskt mot

Ved naustkafeen blir det tredje sommeren på rad at Evelyn Evensen og hennes familie og venner skal drive den. Der startet de sesongen 15. juni. Til vanlig bor hun og mannen, som er fra Abelvær, i Bergen.

– Så har jeg har tilknytning til Abelvær på morsslekta – og har vært der mye. Det har blitt sommerparadiset vårt – Abelvær er en perle.

Evelyn skryter over mulighetene som finnes med tanke på sjøsport og turløyper.

– De er flinke til å tilrettelegge her. Og ikke minst for syklister – man finner ikke noe finere område utover Namdalen å sykle. Sykkelturismen tok seg veldig opp i fjor, og man har muligheten til å sykle dit og ta båten tilbake til Rørvik.

Ved naustkafeen er det bobilplasser, og gjesteplasser i småbåthavna.

– Man kan ta seg en overnatting om man har mulighet.

Evelyn synes det er artig å drive kafeen, og er glad for at det har blitt så godt mottatt av lokalbefolkninga og omegn.

– Greia var at vi ville lage en møteplass – for det har Abelvær savnet. Vi bestiller pent vær og satser på en knall sommer.

Hun forteller at de kjører en enkel meny – med fokus på gode kvaliteter og hjemmelagde produkter.

– De har et utmerket rekesmørbrød der, tilføyer Bjørnar.