Fikk feil hotellrom – måtte bruke toalettet på McDonald's

I helgen har hundrevis av norske friidrettsutøvere vært samlet til NM i Sandnes. 

Men for parautøver Marte Aasvang (29) fikk oppholdet en ripe i lakken. 

– Jeg sendte mail til hotellet som jeg skulle bo på, og bestilte et handikap-rom. Men da jeg kom dit hadde jeg ikke fått det likevel. 

Hun låste seg i stedet inn på et ordinært hotellrom. Det var trangt og hadde høye dørkarmer. 

Aasvang har cerebral parese og er avhengig av rullestolen sin. 

– Jeg dro ned og spurte om de ikke hadde et HC-rom. Da fikk jeg beskjed om at de hadde ett, og at det allerede var i bruk. 

Med rullestol var det vanskelig å bruke hotellrommet Aasvang hadde fått. Badet var umulig å komme seg inn på uten hjelp.

– Jeg spurte om det var et annet HC-toalett på hotellet. Men det var det ikke. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. 

Måtte gå på McDonald's

Nærmeste HC-toalett var på McDonald's-restauranten ved siden av hotellet. Gjennom hele det tre dager lange NM-oppholdet brukte Aasvang derfor dette. 

– Det var litt spesielt. Det var flaut å måtte gå inn på McDonald's hver dag å spørre om jeg kunne låne toalettet. 

Aasvang har fortalt om opplevelsen sin på Tiktok. Videoen har i skrivende stund over 12.000 visninger. 

Hun tar opplevelsen med godt humør, men erkjenner at det var frustrerende å ikke få rommet hun hadde bestilt. 

– Jeg er vant til å gjøre litt selv. Men denne gangen måtte jeg få ekstra mye hjelp av assistenten min.

– Svært beklagelig

TV 2 har kontaktet hotellet Aasvang bodde på i helgen, Smarthotel Forus. De bekrefter at hun hadde bestilt et HC-rom. 

– Etter å ha gått gjennom korrespondansen mellom Marte og hotellet er det åpenbart at vi ikke klarte å levere den romkategori som var forespurt. Det er svært beklagelig, sier hotellsjef Malin Tønnesen. 

Hun forteller at en feil gjorde at bestillingen til Aasvang ble registrert på en annen romkategori. 

– Denne erfaring tar vi med oss videre. Vi skal og må imøtekomme og sikre gjestenes ønsker.

Tønnesen legger til at de kunne ha tilbudt Aasvang å hjelpe henne med å finne rom på et annet hotell, men at det ikke ble et tema. 

– Hun valgte tross manglende utforming å bli boende og det har fra den ansatte ikke blitt oppfattet annerledes enn at rommet kunne benyttes.

– Burde kontaktet oss

Daglig leder i Sandnes IL, Gunbjørg Herveland hadde ansvaret for innlosjering av utøverne under helgens NM. 

Hun syns det er leit å høre om Aasvangs opplevelse. 

– Det er kjempeviktig for oss å tilrettelegge for parautøverne. Jeg vil at absolutt alle skal ha en best mulig opplevelse her i Sandnes. 

Herveland forteller at hun ikke visste at Aasvang hadde endt opp med et hotellrom som ikke var tilstrekkelig. Det skulle hun gjerne ha visst.

– Jeg skulle ønske hun kontaktet oss. Vi kunne ha skaffet et HC-rom et annet sted, sier hun. 

– Konkurranse-boble

Aasvang forteller at hun ikke tenkte på at både hotellet og arrangøren kunne ha hjulpet henne med å finne et annet HC-rom. 

Hun var tross alt ikke i Sandnes for overnattingens skyld. 

– Jeg var i en «konkurranse-boble», så helt ærlig falt det meg ikke inn å spørre om dette. 

Aasvang understreker at hun var strålende fornøyd med NM ellers.

Reiser verden rundt

Aasvang har cerebral parese, og driver med «framerunning». Det er en øvelse der utøverne løper om kapp ved hjelp av en tilpasset løperamme med hjul. 

Aasvang kjemper i verdenstoppen i sin klasse og har reist verden over for å delta i løp. Hun har blant annet tatt EM-sølv. 

Vanligvis er det overkommelig å skaffe et hotellrom som møter Aasvangs behov. Hun har tidligere ikke opplevd noe lignende enn det som skjedde i Sandnes. 

Likevel, paraløperen er klar i talen om hva hun krever. 

– Alle hoteller burde ha mer universell utforming. Og hvis det ikke er spesielt godt tilrettelagt burde det komme tydelig fram på hotellets nettsider, sier Aasvang. 

Paraløperen ser fram til flere turer rundt i Norge og verden. Det blir ikke få av dem i løpet av et år. 

Men det krever at verden er tilpasset alles behov. 

– Jeg syns det burde være mer tilrettelegging og universell utforming i hele samfunnet. Både for de som sitter i rullestol sånn som meg, og alle andre som har behov for det.