– Hans og Gyda Jorstad, som bygde hotellet til det sto ferdig i 1948, var onkel og tante til min mor, forteller Fristad.

Deres datter Åse og hennes mann Arvid Raastad overtok i 1972, og dagens eier, Carsten Nielsen, kjøpte hotellet i 2001.

– Jeg har ikke vært her så mye, men jeg har et veldig nært forhold til området her, og hørte mye om hotellet i oppveksten. Og nå bor jeg like ved, på Nordre Helgaker, og får kort veg til jobb, sier Fristad.

Nett og kurs

40-åringen har jobbet i halv stilling som kirketjener i Lunner siden 2017, og 1. mars begynner hun i 60 prosent stilling med ansvar for salg og markedsføring på Hotell Hadeland.

– Fordi jeg frilanser en del, vil jeg ikke ha full jobb. Så dette er perfekt. Jeg skal også vikariere på Harestua skole én dag i uka ut skoleåret, og jeg er instruktør på Harestua barne- og ungdomsteater, forteller Fristad, som også er et kjent fjes og en kjent stemme fra lokale kulturscener.

På hotellet skal hun ha ansvar for blant annet hjemmesiden, sosiale medier og kurs og konferanse-delen.

– Jeg har mange års erfaring fra dette feltet, selv om jeg ikke har jobbet så mye med det siste årene. Jeg jobbet i markedsavdelingen ved Det Norske Teatret i Oslo i 14 år. Jeg startet i billettluka og fikk etter hvert personalansvar.

Litt historikk om Hotell Hadeland

  • Gyda Jorstad ønsket å starte hotell sammen med sin mann Hans, og i 1936 arvet Hans et jordstykke på 80 mål i Korshagen, nabotomta til hotellet. Det ble foretatt et makeskifte med naboen Kari Skjaker, som tidlig var blitt enke. Korshagan er av drivverdig jord, mens tomta på hotellet er skrinn og består av skjælsand.
  • Så begynte forberedelsene til bygging. Grunnmuren sto ferdig i 1939. Kjelleren ble gravd ut med hakke, spett og spade, og jorda ble kjørt ut med hest og møllskuffe. Og så kom krigen, og alt stoppet opp. Hans kjøpte tømmer på rot av Gran Almenning inne på Øståsen og hogg tømmeret sjøl. Deretter leide han saga på Almenningen om natta, når tyskerne ikke brukte den, og skar tømmeret sammen med innleide karer. Folk var jo glade for å få arbeid sjøl om lønna var lav.
  • I 1947 begynte arbeidet igjen. Grunnmuren sto der under hele krigen, og alle materialene lå i en kjempestabel ute på garden. Ett år tok det å bygge hotellet, med sine 25 soverom.
  • Da hotellet endelig ble åpnet i mai 1948, var det stor innvielsesfest. Det var stort oppslag i avisen Hadeland, og redaktør Finn Lie skrev at det var det fineste hotellet mellom Gjøvik og Oslo. Nå var det jo også det eneste hotellet mellom Gjøvik og Oslo.
  • Norges Hotellov fra 1920-tallet bestemte hva slags skjenkebevillinger som kunne gis til hvert enkelt overnattingssted. For at et hotell på bygda eller på fjellet skulle få skjenkebevilling for øl og vin, måtte det være et turisthotell eller høyfjellshotell. Og for å få betegnelsen turisthotell måtte man ha ett badekar for hvert tiende rom. Så på Hadeland Turisthotell fantes to rom med bad og toalett, sju hadde dusj, og de siste 16 hadde varmt og kaldt vann i forgangen.
  • Det var nok ikke særlig lukrativt å drive Hadeland Turisthotell de første åra. Det var lange, stille perioder, men året 1953 ble starten på noe som skulle snu opp ned på all hotelldrift i hele Norge. En organisasjon som het Folk og Forsvar hadde det første kurset på hotellet i 1953. Og da skjedde egentlig alt veldig fort. Bare i løpet av de neste sju åra ble hotellet et kurshotell, et av de første på Østlandet, ikke minst på grunn av nærheten til Gran stasjon.
  • Turisten, som hotellet het på folkemunne, bygget i 1968 en ny møtesal og 15 nye soverom.
  • 1. mai 1972 tok dattera Åse og mannen Arvid Raastad over. Hotellet hadde da ikke blitt vesentlig pusset opp på disse åra, og ekteparet måtte brette opp ermene og gyve på. De bygget på 20 soverom som stod ferdig i januar 1974.
  • I 1975 bygde de om tre gamle soverom til nok en ny konferansesal. Et grupperom ble også laget av to gamle soverom. Det var et enormt behov for møterom og grupperom. Etterpå startet jobben i andre etasje med bad på alle rom. Arvid og snekkeren tok to rom i slengen, og etter to år var de ferdige, og det uten å ha stengt hotellet en eneste dag.
  • De første årene med kurs og konferanse varte alle kurs i minst ei uke, med ankomst søndag til middag og avreise etter lunsj fredag. Helgekurs varte fra fredag til søndag. På 70–tallet fantes til og med kurs som gikk over to og tre uker, fra Lønn– og prisdepartementet og Kommunalskolen i Oslo.

Kilde: Hotell Hadeland

Håper på nye kunder

Tidligere i vinter snakket hun med hotellvertinne Veronica Smerud Nielsen om muligheten for å jobbe med salg og markedsføring der.

– Karin har frilanset litt her tidligere, og vært innleid for å underholde bedrifter og andre gjester. Vi har egentlig snakket lenge om å satse mer på markedsføring, men aldri kommet så langt at vi har lyst ut noe. Vi har hatt lyst til å bli mer aktive på nett og sosiale medier, men mangler tid og kompetanse. Så nå håper vi å nå ut til flere kunder, sier Nielsen.

Det satser også Karin Fristad på.

– Jeg gleder meg i hvert fall veldig til å komme i gang, og er kjempemotivert for nye utfordringer, sier hun.