Frykter Nord-Norge er på vei til å bli et «gamlehjem» og en «landsdel for pendlere»

For driveren av restauranten Bark i Harstad, Nils Arthur Gjeitanger, har kampen om de gode hodene gjennom mange år vært knallhard.

– Det er ekstremt krevende å hele tiden jobbe med minimalt med ressurser. Det krever ikke mye bare av meg. Det krever vanvittig mye av alle rundt meg, sier han.

– Men samtidig må man bare krumme ryggen og stå i det. Jeg har ikke noe valg. Jeg prøver jo å skape en fornuftig og god arbeidsplass.

Restauranten er hans livsverk. Hans stolthet. Her bruker Gjeitanger minst seks måneder på å lære opp en servitør til å få kunnskapene som trengs om mat og drikke. Da er det viktig å også beholde dem.

– Vi har slitt med å ikke ha full bemanning. Vi har ikke hatt nok servitører og kokker til å fylle vaktlistene. Omsettingen har vært deretter. Fordi vi har måttet si nei til gjester, sier Gjeitanger.

Stort kompetansegap

I Nord-Norge går næringslivet bra, og optimismen er stor. Likevel sliter bedriftene med å få den kompetansen de trenger. I NHOs kompetansebarometer oppgir 75 prosent av bedriftene i Troms og Finnmark at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov.

Det er flest i landet:

– Det er en utvikling vi over tid har sett at går i feil retning. Det er svært krevende, sier Sigrid Ina Simonsen, regiondirektør i NHO Arktis.

Mangelen på folk innenfor blant annet restaurant- og matfag, service og reiseliv er stor. I tillegg har pandemien kommet svært ubeleilig for mange.

– Vi vet at en del bedrifter nå rett og slett ikke kan vokse og utvikle seg så mye som de har mulighet til å gjøre, sier Simonsen.

Frp: «Gamlehjem»

Før krigen i Ukraina var befolkningen i Nord-Norge i full fart på vei nedover. Bare mellom 2020 og 2021 krympet folketallet i Nord-Norge med over 3000. Utviklingen snudde da flyktningene kom, men fraflyttingen fortsetter.

Kompetansen er på full fart på vei ut av Nord-Norge.

– Det er kritisk at vi nå får tak i flere kompetente hender og hoder i Nord-Norge, for at næringslivet skal kunne vokse og utvikle seg videre, sier Fremskrittspartiets førstekandidat til fylkestinget i Troms, Kristian Eilertsen

Han frykter Nord-Norge er vei til å bli et «gamlehjem» og en «landsdel for pendlere».

– Den frykten baserer jeg på at vi ser at flere flytter ut av Nord-Norge, for å for eksempel ta høyere utdanning, men ikke mange nok flytter tilbake. Det er heller ikke mange nok fra andre steder i landet som vil flytte inn i Nord-Norge og etablere seg her, sier han.

Det får konsekvenser.

– Resultatet blir at man får bedrifter og andre som pendler inn til Nord-Norge for å løse oppgaver og behov som er i landsdelen, og så har man folk som bor på gamlehjem og pleieinstitusjoner. Vi ønsker ikke at Nord-Norge, som er mulighetenes landsdel, skal bli hverken et gamlehjem eller et museum. Vi ønsker livskraftige samfunn, sier Eilertsen.

– Må tenke nytt

Irene Lange Nordahl er Senterpartiets førstekandidat til fylkestinget. Et senterparti som de siste fire årene har vært i posisjon sammen med Arbeiderpartiet.

Hun mener tiden nå er inne for å tenke nytt.

– Utviklingen har gått over tid. Det har vært gjort mange tiltak. Det som nå er viktig, med tanke på demografisk utvikling, er å både beholde de som bor her og sørge for å få flere av de unge til å ville være her, sier hun.

Omvendt jobbintervju

Kongsberg satelite services (KSAT), som tross navnet holder til i Tromsø, er en verdensledende leverandør for mottak av satellittdata. Også de kjemper en knallhard kamp om de gode og riktige hodene.

– Det er færre som søker. Det er færre kvalifiserte søkere. Om vi er i en posisjon overfor potensielle kandidater så ser vi at de sitter i veldig gode jobber med veldig høye lønninger, som gjør at vi sliter med å kunne konkurrere, sier Magnar Slåtto.

Han er leder for avdelingen business support i KSAT, og har ansvar for de ansatte. Han mener bedriftene har et stort ansvar for å være attraktive overfor arbeidstakere.

Det er arbeidstakers marked. Ikke bare i Nord-Norge, men i hele landet, men i nord er kampen om hodene ekstra hard. Og arbeidstakerne som vurderer å velge KSAT stiller strenge krav.

– Dagens jobbsøkere intervjuer oss i like stor grad som vi intervjuer dem. De er veldig opptatte av det grønne skiftet og hva vi gjør for miljøet. Og ikke minst at vi har et bevisst forhold til bærekraft.

Da lønner det seg å ha et svar.

– Man blir veldig fort avkledd dersom man bare legger på en foil, og tror du skal slippe unna med noen tall. Vi er nødt til å argumentere og fortelle ganske grundig hva bedriften gjør.

– Må være best

Også Nils Arthur Gjeitanger på Bark i Harstad er klar på at næringslivet selv har et ansvar for å være attraktive. Selv mener han å ha tatt nettopp det ansvaret.

For kort tid siden flyttet Bark i flunkende nye lokaler ved kaia i Harstad. Her er det god plass, og utsikt mot havet og fjellene. Inntil nylig lå restauranten i et trangt lokale i et gammelt trehus fra 1800-tallet.

– Skal du ha de kloke hodene må du være best, sier Gjeitanger.

Han sier flyttingen først og fremst handlet om å ta vare på de ansatte.

– Jeg har jobbet over 40 år i bransjen. Dette er trolig det beste lokalet jeg har jobbet i. Det kostet noen ekstra kroner, men det er tilrettelagt slik vi ønsker å ha det. Vi har tenkt på slitasje armer og skuldre. Vi har tenkt på luftkvalitet og gulv. At vi får mykere gulv heller enn harde, slik at vi tar vare på ryggen, forteller Gjeitanger.

Lavere skatt?

Men samtidig skal folk ville bo i en landsdel med kulde og vintre som er like lange som avstandene, både innad i Nord-Norge og til resten av verden. Hvordan skal man stanse fraflyttingen og få folk til å heller flytte til?

Ligger det ei løsning i å lokke folk med penger – for eksempel lavere skatt?

– Vi mener at vi må se på det, sier Irene Lange Nordahl (Sp).

– Vi mener at vi på nytt må se på insentiver for økt bosetting i nord. Da handler det om å snu alle steiner og se på muligheten. Næringslivet har stor fart og trenger flere hender og hoder. Vi må sørge for å satse både på de som bor her, men vi trenger enda flere enn det, sier hun.

Også FrPs Kristian Eilertsen er åpen for et lavere skatt i nord.

– Jeg tror enhver FrP-er er åpen for et lavere skattetrykk. Enten det er i Nord-Norge eller andre plasser, men det er kanskje særlig aktuelt i Nord-Norge på grunn av utfordringene med å få tak i folk.