– Å drive hotell er ingen vanlig ni til fem-jobb. I det ene øyeblikket må du kaste deg i bilen for å skaffe mer egg til frokosten, i det neste diskuterer du med kollegaer om hvilken stol kongen skal sitte på. Det er mye å tenke på til alle døgnets tider, ler Sebastian Gartceki, hotelldirektør for Tyssedal Hotel.

Turen over fjellet

Sebastian jobbet tidligere som advokat i Oslo, og visste ingenting om hotelldrift. Men da en tidligere klient tipset ham om en investeringsmulighet, ble han nysgjerrig og tok turen over fjellet. Det ene førte til det andre, og noen måneder senere stod han som eier av et litt slitent, men ærverdig hotell, sammen med venn og forretningspartner Lukasz Tokarski.  

– Jeg forelsket meg ikke bare i hotellet, men også i Tyssedal, folka som bor her og hele regionen. Her er det fantastiske muligheter, sier Sebastian.

Høye herrer og dyre dører

I over hundre år har vannkraft spilt en stor rolle for landets energiforsyning. I 1908 åpnet Tyssedal kraftanlegg, og med det ble området bokstavelig talt et kraftsentrum for industrien.

Dette skapte også behov for overnatting, og 16. mai 1912 åpnet Tyssedal Hotel for å kunne innlosjere direktører og funksjonærer på fabrikkbesøk. Sebastian viser oss de gamle styrerommene, som på den tiden var forbeholdt disse høye herrene.

– Her lå sigarrøyken tett i gamle dager, ler Sebastian, før han viser oss noen helt spesielle dører, blendet med silkevev. – De ville ha innslag av lys, men ikke innsyn ... Løsningen ble datidens råeste teknologi på det feltet: Silkedører! Omregnet i dagens priser, kostet disse dørene over én million kroner. Noe som vel forteller at det var greit med penger i omløp.

All in!

Men alt har sin tid, også den industrielle klondyke-stemningen som fulgte vannkraften inn i bygda. Opp gjennom årene har nemlig hotellet gått konkurs flere ganger. I starten gikk Sebastian all in, og pantsatte alt han eide for å få kjøpt hotellet.

– Jeg var fast bestemt på at dette skulle vi få til, men må innrømme at det har vært noen søvnløse netter. Det var en stor lettelse da jeg fikk flyttet lånet fra "privaten" og over til et bedriftslån. Rådgiveren min i banken hjalp meg med å rydde opp i finansieringen, samtidig som jeg fikk mange gode råd om driften.

Tilliten kom tidlig

– Når jeg vurderer nye prosjekter, handler det om mer enn flotte regneark og inntektsestimater. Det handler vel så mye om menneskene bak. Vi må i fellesskap bygge opp gjensidig tiltro og forståelse for om både de som kunde, og vi som bank, faktisk er i stand til å gjennomføre og følge opp de planene som legges frem, sier Øystein Bredholt, rådgiver i SpareBank 1.

Øystein så med en gang at Sebastian har mye energi, og hvordan pågangsmotet og viljen til å lykkes, smitter over på alle rundt ham. I tillegg ble det ganske raskt klart at Sebastian gjennomførte det de i fellesskap hadde planlagt både når det gjaldt fremdrift og kostnadsbudsjetter.

– Da er det jo enklere å bli med videre når han pitcher nye ideer. Både til oppgradering av selve hotellet, men også andre prosjekter, fortsetter Øystein.

Om å ikke spare seg til fant

Øystein har over tretti års erfaring som bedriftsrådgiver, og hadde klare råd til den ferske hotelldirektøren:

– Sebastian er ryddig og var opptatt av å kvitte seg raskt med gjelden, men mitt råd var å tenke litt annerledes. Det høres kanskje rart ut fra et privatøkonomisk perspektiv, men når du driver en bedrift av litt størrelse, mener jeg det er viktigere å ha god likviditet enn lavest mulig gjeld. Med bedre likviditet får du gunstigere innkjøpsbetingelser, og du står friere til å fortløpende gjøre grep for å oppnå en sunn drift og et økt overskudd. Og da kan man også øke avdragene.