Har arbeidsgiveren rett til å «konfiskere» de ansattes tipspenger, og så bruke dem til å finansiere papirarbeidet som kreves for å rapportere dem inn som skattepliktig inntekt?

Spørsmålet skal nå avgjøres i Oslo tingrett, etter at ledelsen ved hotellene Bristol og Radisson Blu Plaza har brukt snaut halvparten av de ansattes tipspenger til å dekke administrative kostnader.

– Dette er en prinsipiell fanesak som vil ha betydning for hele bransjen, sier LO-advokat Håkon Angell.

Sammen med advokat Fredrik Wildhagen representerer Angell ni Bristol-ansatte som er medlemmer i LO og Fellesforbundet.

Et tilsvarende søksmål er reist på vegne av de ansatte ved Oslo Plaza, hvor Parat-advokatfullmektig Grete Dieserud er advokat.

Til sammen 24 saksøkere står bak de to sakene, som går for Oslo tingrett i april og mai.

Spørsmål om styringsrett

– Dette er i utgangspunktet tips som blir innbetalt fra gjestene til servitørene. En påskjønnelse til ansatte, sier Angell til E24.

Så blir spørsmålet om arbeidsgiver, i kraft av det vi kaller styringsretten, skal kunne ta en andel av tipsen til dekning av arbeidsgiveravgiften som påløper, samt kostnader ved å administrere denne tipsen, forklarer han.

Søksmålet kommer som følge av at ledelsen ved de to hotellene anser tipspengene som noe som er underlagt deres såkalte styringsrett, altså retten til å lede og kontrollere arbeidet i virksomheten.

– Det vi hevder er at dette er utenfor arbeidsgivers styringsrett. Det er på det rene at tips er en gave fra gjestene til betjeningen, og ikke en inntekt for bedriften. Og i og med at dette er penger som kanaliseres fra givere til betjeningen, så er det heller ikke lønn som bedriften gir de ansatte, sier Angell.

Sånn vi ser det er arbeidsgiver helt uberettiget til å konfiskere tipsen fra ansatte.

Lovendring

I 2019 kom det en lovendring som pålegger arbeidsgiverne å innberette tips som arbeidstakerne mottar. Fra nå av er det arbeidsgiver som må holde oversikt over hvor mye tips de ansatte mottar og behandle dette beløpet som lønn.

– Lovendringen hadde bakgrunn i at man ønsket å få innrapportert denne utbetalingen av tips som skattbar inntekt. Tidligere var det en sjablong-regel og man fikk ikke fanget opp ordentlig hva denne formen for inntekt dreide seg om, sier Angell.

Arbeidsgiveravgiften kommer automatisk som følge av at tipsen regnes som lønn, men ifølge Angell er det et poeng at denne arbeidsgiveravgiften er adressert til arbeidsgiveren, ikke den ansatte. Vi er helt uenige i at arbeidsgiver skal kunne trekke fra de ansatte en inntekt der det ikke foreligger samtykke fra noen, en inntekt som kun er et forhold mellom en gjest og de ansatte – en påskjønnelse.

«Spin-off» fra Theatercafeen

For hotellene, altså arbeidsgiverne, er det NHO Reiseliv-advokat Kjell Ola Berg som står for argumentene i begge de to rettssakene. Berg er med på at det er styringsretten som er til behandling, men ønsker samtidig å nyansere Angells beskrivelse av situasjonen noe.

– I dette tilfelle er det et spørsmål om styringsretten strekker så langt som til å nekte ansatte å motta et tredjemannsgode.

De to aktuelle rettssakene kan ses som en slags «spin-off» av saken mellom servitører og ledelse ved Theatercafeen på midten av 2000-tallet. Saken endte med en Høyesterettsdom i arbeidsgiverens favør, hvor det ble slått fast at de kunne pålegge servitørene å dele tipsen med kokkene.

– Den gang gikk Høyesterett inn og, etter min oppfatning, gjorde mye av jobben også for vår sak, sier Berg – Trekker 40–50 øre per krone.

I spørsmålet om tipspenger var en beskyttet rettighet, kom Høyesterett til at servitørene ikke hadde individuelt krav på dette i arbeidskontrakten, og videre at servitørene heller ikke hadde noen beskyttet rett til å beholde tipsen, til tross for 70 års praksis.

– Men Høyesterett tok den gang ikke stilling til om du kan nekte dem å motta tips. Nå er det den problemstillingen som er oppe, sier Berg.

Lovendringen i 2019 fører til at det er arbeidsgiveren som har ansvaret for at lønnsinnberetningen blir riktig, også forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av tipsen.

– Da blir spørsmålet: Skal arbeidsgiver opprettholde dette? Det blir dyrt og mye arbeid. Skal arbeidsgiver si at ansatte ikke får lov å ta imot dette tredjemannsgodet? Eller skal vi ta en mellomting, som er å si at det er greit, dere får lov å motta tips, men kostnadene får dere ta selv, forklarer Berg.

– Det er essensen i det hele. Da blir det grovt sett sånn at arbeidsgiver trekker 40-50 øre per krone.

Gave til spesifikk ansatt – eller generell ros?

LO-advokat Håkon Angell har argumentert med at pengene er en gave fra gjest til ansatt, uten at det har noe med arbeidsgiveren å gjøre. Det er NHO Reiselivs advokat ikke enig i.

– Jeg mener det ikke er riktig å si at det er en gave fra gjest til ansatt.

– Dette var tema i saken ved Theatercafeen, og er ganske omfattende kommentert i tingrettsdommen, sier Berg.

I dommen fra 2005 heter det at giverens vilje sjelden kommer til uttrykk, og at det er mest nærliggende at tips i dag gis «som en honorering av en positiv helhetsopplevelse, der blant annet mat, drikke, anretning og atmosfære inngår som viktige faktorer, i tillegg til servitørens arbeid».

De to søksmålene ble forsøkt slått sammen, men holdes adskilt som følge av noen tekniske forskjeller, samt at det er kort tid til gjennomføringen. Begge sakene får tre dager hver i Oslo tingrett, henholdsvis i slutten av april og midten av mai.