SAS meldte fredag morgen at det er i mål med reforhandling av leieavtaler på selskapets nær 60 fly eid av leasingselskaper. Forhandlingene er en del av konkursbehandlingen i New York. Dermed har SAS inngått avtaler som innebærer at selskapet kan spare cirka én milliard svenske kroner i årlige kostnader, het det i børsmeldingen.

Men det gjenstår fortsatt viktige milepæler for å få utbetalt det viktige brolånet på syv milliarder kroner i konkursprosessen i USA – og deretter få hele prosessen godkjent i domstolen og nye aksjonærer med friske penger.

Først og fremst må SAS-sjef Anko van der Werff få alle de ansatte med på laget, og avtaler med to sterke fagforeninger gjenstår.

Milliardlån holdt tilbake

I børsmeldingen kom det frem at utbetalingen av brolånet i konkursprosessen – en såkalt debtor-in-possession-finansiering, eller dip-finansiering, er forsinket fordi flere steg i prosessen har tatt mer tid enn ventet og «visse vilkår» må innfris. SAS venter nå at siste halvdelen av lånet, cirka 3,5 milliarder kroner, blir utbetalt i perioden fra februar til april 2023. Opprinnelig skulle alle pengene ha kommet innen utgangen av oktober 2022, men det skjedde ikke.

Pengene lånes fra det internasjonale oppkjøpsfondet Apollo Global Management.

Gjennom lånevilkårene, som DN har tilgang til, står det en rekke spesifikke krav som må innfris for at lånebeløpet kan utbetales. Helt konkret nevnes dessuten hvilke fagforeninger som må signere avtaler om effektiviseringer med selskapet. Blant dem fire kabinforeninger: to foreninger i Norge, Unionen i Sverige og Cabin Attendants Union (CAU) i Danmark. Alle avtalene må komme i mål «uten unntak» og må levere «varige» besparelser, står det i vilkårene.

I fjor høst pågikk forhandlinger mellom SAS og de fire kabinforeningene på overtid, og dermed ble en utbetaling av brolånet i oktober i fjor for første gang utsatt på ubestemt tid. I slutten av november ble det endelig enighet med de to norske fagforeningene tilknyttet LO og YS, mens det gjenstår å få avtaler med foreningene i Sverige og Danmark. Eksisterende avtaler har gyldighet ut mars i år.

Kan bli ny streikefare

På spørsmål til SAS om selskapet trenger enighet med alle kabinforeningene for å få utbetalt brolånet, svarer investorkontakt Louise Bergström bare generelt:

– For å få tilgang til andre del av dip-finansieringen er det et stort antall vilkår som må oppfylles. Det er noen som gjenstår, men jeg kan ikke si eksakt hvilke, skriver hun i en epost.

Analytiker Jacob Pedersen i danske Sydbank følger SAS tett, og sier til DN at en enighet med de to kabinforeningene i Sverige og Danmark gjenstår for å få godkjent brolånet.

– Det ser sånn ut, kommenterer Pedersen.

Han legger til at SAS også må lykkes med minst 90 prosent av samlede effektiviseringer for å få lånet utbetalt.

Dermed venter krevende forhandlinger med kabinpersonalet denne vinteren og våren, og det kan i verste fall gjøre at streikefaren i SAS igjen blir stor, om partene står langt fra hverandre. Etter det DN kjenner til, har SAS vært spesielt opptatt av effektiviseringer blant det danske kabinpersonalet.

Til tross for at SAS står i en konkursprosess, påpeker ledelsen at det ikke er akutt pengenød.

«SAS har fortsatt tilstrekkelig likviditet til å finansiere den løpende virksomheten i påvente av den andre delen av dip-finansieringen,» heter det i børsmeldingen.

Ved utgangen av november var kontantbeholdningen på vel syv milliarder kroner.

Nye leieavtaler i mål

SAS har kommet til enighet med 15 leasingselskaper som eier totalt 59 SAS-fly.

De to siste avtalene gjelder for 12 kort- og mellomdistansefly og ett langdistansefly, og er inngått med leasingselskapene Jackson Square Aviation i Irland og en av verdens største aktører i dette markedet, Air Lease Corporation i USA.

Det innebærer også at SAS vil fortsette å bruke to forskjellige fly på langdistanse, både Airbus A330 og Airbus A350, og går bort fra planene om å konsentrere seg om ett av dem. Som DN skrev tidligere i uken, har SAS på én av de to siste avtalene fått en spesielt gunstig leieavtale på totalt åtte fly, på fagspråket kalt «power by the hour», og betaler bare for flyene mens de er i bruk og ikke når de står stille på bakken.

– Gjennom disse avtalene forventer vi å oppnå målsetningen om kostnadsbesparelser knyttet til leasing og flyfinansiering, noe som utgjør et viktig skritt for å nå målene i SAS Forward-planen, sier SAS-sjef Anko van der Werff i meldingen.

Nye leasingavtaler er en del av planen om å redusere gjelden med 20 milliarder svenske kroner, men det kommer ikke frem av meldingen hvor mye alle inngåtte avtaler faktisk bidrar med.

Fremover er SAS-flåten på 134 fly:

  • 22 fly er eid av SAS
  • 34 er leid med mannskap fra tredjepartsaktører, på fagspråket kalt «wet-lease»
  • 77 er omfattet av ulike finansieringsløsninger, som finansiell leasing. Av disse er avtaler på 59 fly reforhandlet, mens 18 fly allerede anses å ha markedsmessige vilkår, ifølge SAS.

Aksjonærene kan miste alt

I meldingen gjentar SAS at dagens aksjonærer gjennom konkursprosessen trolig kan miste alle sine verdier, og knytter det til flere juridiske prosesser som er på vei.

«Gjennomføringen kommer trolig til å omfatte ytterligere juridiske prosesser i andre jurisdiksjoner enn i USA. Som følge av dette er det ikke sikkert SAS' aksjonærer kommer til å få noen utbetaling i fremtiden.»