Hva skjer med besøksstrategien spør folk i og utenfor reiselivet, blir det noe av. De fleste har fått med seg at regjeringen har kommet med et lovforslag og at det har kommet svært mange høringsinnspill både fra reiselivet og fra ulike brukergrupper, hvor tilnærmet alle sier nei til det forslaget som foreligger.

Dette er en situasjon som nok har kommet noe overraskende på både politisk ledelse og embetsverket i Nærings- og fiskeridepartementet. Hvor har det blitt av dem som har bedt om besøksbidrag, spør næringsministeren? Hva skjer? Hva skjer med demokratiet, blir reiselivet hørt i denne saken?

Svaret er enkelt, det er i hvert fall ikke dette reiselivet har bedt om. Det var ikke dette vi så for oss da vi leste Hurdalsplattformen i 2021 som dannet grunnlaget for regjeringens politikk, hvor det sto at regjeringen vil «Sikre lokal verdiskaping og tilrettelegging ved å gi kommuner mulighet til å innføre besøksbidrag. Det skal raskt settes i gang ett eller flere pilotprosjekter, for eksempel i Lofoten, basert på lokalt initiativ.» Det var ikke dette som var konklusjonen til det regjeringsoppnevnte utvalget som la frem sin rapport NOU 2023:10 «Leve og oppleve — Reisemål for en bærekraftig fremtid» og det var ikke slik vi forsto tidligere næringsminister Jan Christian Vestre på fremleggelsen av Veikart for reiselivs-næringen for snart ett år siden, da han sa «Vi kommer ikke til å innføre et besøksbidrag norsk reiseliv er imot».

Forslaget som foreligger, er ikke noe annet enn en ny skatt på overnatting. Og ikke et bidrag som kan brukes for å gjøre reiseopplevelsen bedre, slik som det har vært snakket om i lang tid. Forslaget slik det foreligger oppfattes som en ny skatt som rammer kommersielle overnattingssteder, som allerede i dag tar et ansvar både i form av at de betaler skatter og avgifter og bidrar inn til de lokale destinasjonsselskapene. Mens aktører som cruise, bobiler, turistbusser på gjennomreise og villcamping slipper unna, dem som oftest forårsaker problemene. Det er ikke i henhold til strategiene som sier at «forurenser skal betale».

Dagens forslag oppnår ikke intensjonen om en bærekraftig finansiering av reiselivets fellesgoder. Det må utarbeides en helhetlig strategi med sterkere involvering av reiselivsnæringen, næringslivet ellers, kommuneledelsen og frivilligheten. Forslaget må inkludere alle typer besøkende, hvor en tydelig forvaltning av midlene er avgjørende for å styrke Norges posisjon som et bærekraftig reisemål.

Forslaget slik det er presentert fra regjeringens side vil redusere konkurranseevnen og inntjeningen, særlig for små bedrifter, svekke langsiktig investering i attraksjoner, skape større forskjeller mellom høy- og lavsesong og føre til større geografiske ulikheter mellom kommunene.

Et besøksbidrag må innrettes mer strategisk og baseres på en helhetstenking om reiselivets rolle i samfunnsutviklingen. Det må foreligge en kommunal besøksstrategi som er forankret i reisemålsledelsen på reisemålet for å kunne innkreve og bruke midlene.

Besøksbidraget må omfatte cruise, bobiler, villcamping og turistbusser på gjennomreise, dvs de som i dag ikke bidrar til utvikling av reisemålet, men som i all hovedsak er de som benytter seg av fellesgodene på destinasjonen.

Et besøksbidrag bør være i form av et fast kronebeløp, ikke en prosentvis avgift og må kunne differensieres i henhold til sesong. Besøksbidrag bør forvaltes av et fond med regional og kommunal tilknytning og det må synliggjøres som et eget eksternt bidrag for gjesten.

Så er spørsmålet, hva skjer nå? Med endringene i regjeringen som en følge av at Senterpartiet går ut, vil kunne føre til at det ikke lenger er flertall for lovforslaget slik det nå foreligger. Tidligere finansminister Vedum ga jo uttrykk fra Stortingets talerstol at han ikke er enig. Nå kan han gjøre noe med det. Dersom det skjer kan det bli vanskelig for regjeringen å få flertall for lovforslaget, slik det nå foreligger.