Med firehjulstrekk og taktelt kan Otto Bentsen og Elin Dragland legge bilferien godt utenfor allfarvei. Overlanding har blitt en ny reisetrend.

– Liker vi oss ikke et sted, kjører vi bare videre. Å reise på denne måten gir en fantastisk frihetsfølelse, sier Otto Bentsen (68).

For rundt tolv år siden kjøpte han og samboeren Elin Dragland (57) en Land Cruiser og et taktelt, og begynte å reise på bilferie til steder langt utenfor turiststrømmen – noen ganger så langt at det ikke engang gikk bilvei helt fram, slik som i fjellene i Albania og Kaukasus.

De siste årene har de fått følge av flere nordmenn.

– Første gang jeg hørte begrepet overlanding, var vel for fem-seks år siden. Men det er først de siste to-tre årene det har blitt et begrep i Norge. Interessen blomstret veldig i koronaperioden, sier Otto.

Biltyper

Overlanding kan defineres som bilturer der du oppsøker avsidesliggende steder, har med deg alt du trenger, gleder deg over naturen og frihetsfølelsen – og gjerne er drevet av nysgjerrighet på fremmede kulturer.

De fleste i miljøet har biler som kan kjøre offroad.

– Overlanding er blitt synonymt med å kjøre rundt i en stor SUV, men du klarer deg fint med en varebil. 90 prosent av turene våre går til steder man kan nå med en vanlig bil, påpeker Otto.

For noen år siden kjøpte han og samboeren en ny Toyota Land Cruiser der man kan vippe opp taket slik at man får ståhøyde bak. De har også en hemsløsning å sove i, kjøkken og solcellepanel.

– Det er som en knøttliten bobil. Vi kan klare oss ganske lenge uten å oppsøke sivilisasjonen og foretrekker å fricampe i de landene hvor det er lov, forteller han.

Kommer tett på andre folk

For noen er det bilen og utstyret som fenger mest med overlanding. For Otto og Elin er det helt klart reisen.

– Noe av det som gjør mest inntrykk på turene våre, er folkene vi møter. Å få innblikk i hvordan andre folk har det, og se at det er mange måter å leve gode liv på, sier Elin.

Både hun og Otto er opptatt av natur, språk og kultur, og å reise utenfor allfarvei åpner opp for menneskemøter og opplevelser de ikke ville fått hvis de dro til typiske turiststeder.

– Jeg har også fått sansen for det å reise sakte, å få tid til å fordøye det vi opplever underveis, sier hun.

Selv det enkle livet uten dusj og mange klesskift setter hun pris på.

– Det er ikke så mange damer i dette miljøet, kanskje fordi de er mer opptatt av bekvemmelighet. Men jeg synes det er deilig å fjerne sminken og bare ha én kopp og én «suppetallerken» hver. Det er fint å se hvor lite man trenger for å ha det bra, sier hun.

Sosial reisemåte

Elin trekker også fram det sosiale ved å dra på tur med andre: Å sitte rundt leirbålet og fortelle historier om kveldene framfor å sitte med nesa i en skjerm.

Samboerparet er medlem av den svenske klubben Swedish Expedition Society (SWES) og reiser gjerne på tur sammen med flere.

– Å reise sammen er sosialt, men det gir også sikkerhet. Hvis du kjører rundt i fjellene i Kaukasus, er det ikke bare å ringe NAF hvis det skjer noe, påpeker Otto.

Norge har ingen klubb for overlandere, men det finnes flere Facebook-grupper hvor man kan avtale turer med hverandre, slik som gruppa Overlanding Norge. De siste to årene er det dessuten blitt arrangert en overlandingfestival i Stryn, Norwegian Explorers Overland Festival.

Noen har også så smått begynt å satse kommersielt på overlanding. Sammen med fire andre fra miljøet startet Ingvar Haugen Hjetland (38) firmaet Adventure Overland i fjor.

– Vi er tre personer som lager podkast og to som driver nettbutikken Adventureoverland.no. Vi ville lage en butikk med utstyr for oss som driver med dette, forteller Hjetland, som er daglig leder i firmaet.

Overlander hele livet

Hjetland forteller at han egentlig har holdt på med overlanding hele livet.

– Jeg dro på bilturer utenfor allfarvei med faren min allerede som liten – men vi kalte det ikke overlanding. Det begrepet dukket først opp for noen år siden, forteller han.

Han er bosatt og oppvokst på Sunndalsøra, der det er mange fine fjellområder og avsidesliggende veier det er lov å kjøre på.

De siste årene er det blitt enklere å finne noen å reise på tur sammen med.

– Interessen eksploderte for to-tre år siden, det var veldig gøy. Korona bidro nok også til å gi overlanding et oppsving, plutselig ble det veldig populært med taktelt, forteller han.

Han reiser på turer både i Norge og nedover i Europa.

– Noe av det jeg liker med overlanding, er spenningen ved å oppsøke nye steder og oppleve andre kulturer. Og selv om bilen egentlig bare er et verktøy for å komme seg rundt, er bilinteressen også helt klart en del av det, forteller han.

Med taktelt i Afrika

Otto og Elin reiser på alt fra helgeturer i Norge til langturer i andre verdensdeler. I sommer var de på tur i Namibia.

– Planen var egentlig å sende bilen til Namibia i en konteiner, men det har blitt veldig dyrt etter korona, så vi leide bil med taktelt der nede og reiste rundt i det fantastiske landskapet i en måned, forteller Otto.

Han deler beskrivelser av turene og tips til dem som vil prøve seg på overlanding, på nettsiden Inditravel.org. Han mener overlanding passer for de fleste, med et lite forbehold.

– Du trenger ikke være ung, men du må være sprek. Du må kunne kravle deg opp i takteltet, med mindre du sover inne i bilen.

Hvor kan du overnatte?

Reiser du med bil og taktelt, er mulighetene mange for såkalt fricamping – camping utenfor etablerte campingplasser. På sin hjemmeside gir NAF disse huskereglene for overnatting med bobil, bil eller telt i Norge. I mange land er fricamping forbudt, så sjekk før du legger ut på langtur.

  • Allemannsretten gir rett til å ferdes og parkere med bobil og campervan langs vei i utmark, så lenge du viser hensyn og opptrer varsomt. I utgangspunktet kan du også overnatte fritt med bobilen, takteltet eller campervanen langs vei i utmark, så lenge du opptrer hensynsfullt og ikke camper i nærheten av bebyggelse.
  • Du har ikke rett til å campe nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Hovedregelen er også at du ikke kan overnatte i mer enn to døgn uten tillatelse fra grunneieren. Denne regelen gjelder ikke i høyfjellet og områder langt fra bebyggelse, med mindre campingen fører til nevneverdig skade eller ulempe.
  • Private grunneiere kan forby ferdsel og parkering langs privat vei. Se derfor etter bom eller skilt som viser at det er ferdselsforbud langs veien.
  • Vil du sove på en parkeringsplass? Dersom det er lov å parkere, vil det i utgangspunktet også være lov å overnatte i bilen, men vær oppmerksom på tidsbegrensninger på parkering og overnatting. Se etter skilting om dette. Kommunene kan sette begrensninger for parkering av bobil og campervaner. Mange av de store byene forbyr parkering med bobil utenfor steder der det er tilrettelagt for det.
  • I utgangspunktet har du også rett til å parkere og overnatte på rasteplasser, men det er vanligvis en tidsbegrensning på ett døgn på overnattinger.
  • Villcamping med motorisert kjøretøy er ikke lov. Det betyr at du ikke har lov til å kjøre bobilen eller bilen ut i terrenget utenfor veien.

Kilde: Naf.no