KOMMENTAR

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Går det slik trend ekspertene mener, går turistnæringen i Norge enda bedre tider i møte. Nei, det gjelder ikke først og fremst severdigheter i byene, hvor interessant Vigelandsparken eller Ishavskatedralen, for eksempel, enn måtte være. Det er de virkelig øde og helst folketomme stedene de reisende nå er ute etter. Hytter i fjellheimen eller ved sjøen, med alle fasiliteter naturligvis, men først og fremst unna alt som ellers måtte minne om modernitet og stress.

-Trenden er mindre Dubai og mer Tromsø, skriver den danske trend-eksperten og spaltisten Uffe Buchard. - De hotteste reisemålene framover er steder som er mindre menneskeskapt og mer guddommelige, steder hvor kun stillheten høres, og hvor naturen selv står for underholdningen.

Vi har jo forsåvidt lenge sett trenden, i Lyngen, for eksempel, med luksuriøse hytter og ditto aktiviteter. Men slår fenomenet til i virkelig fullskala, skal vi her i området være veldig glad for at regjeringen nå har kommet oss til unnsetning, og innfører turistskatt, eller besøks-bidrag som det også kalles.

For enkelte områder i Nord-Norge sin del, er det på høy tid. Forutsetningen er naturligvis at alle inntektene av denne skatten går til formålet: å ivareta natur og nærmiljø.

Det må anlegges parkeringsplasser, men det må først og fremst bygges toaletter. For selv for besøkende som vil ha alt mest mulig naturlig, går det ei grense. Å vasse i avføring og urin for å komme tett innpå naturopplevelsene, er en erfaring som lett sprer seg i sosiale medier. Det skal ikke så mange hissige innlegg til, på Facebook eller X, om tilgrisede klær og ødelagt fottøy, før det negative ryktet går.

I verste fall kan det som i utgangspunktet er naturperler, ende opp som destinasjoner folk skyr som pesten. Blant de virkelig store reisemålene som har blitt rammet av dette, var Mallorca for en god del år tilbake, da reisebrevene derfra fortalte om skitne strender og badevann som luktet kloakk. Det frister som kjent ingen, og store tiltak måtte til fra myndighetenes side for å stoppe forurensningen og dermed også turist-flukten.

I bygdene på yttersia i Tromsø er skiting i det fri blitt et voksende problem. Folk gjør fra seg overalt i utmarka, men også i hagene til fastboende. Bilder av avføring i busskur og på stier til utkikkspunkter, er det etterhvert blitt mange av. Men ingen tiltak iverksettes fra kommunens side. Det virker som om noen på rådhuset mener at dette skal de fastboende ordne opp i sjøl. Det er helt urimelig. For det er ikke bygdenes innbyggere som tjener på turiststrømmen, det er det handelsstand og hoteller i sentrum, samt kommunen som gjør. De små bygdesamfunnene må bære byrdene. Det eneste turistene legger igjen etter seg er mange steder… ja, nettopp.

Å betale en skjerv til verten er i dag vanlig for de aller fleste populære og godt besøkte reisemålene verden over.

Det er flere år siden jeg for første gang opplevde å bli avkrevd turistskatt. Det skjedde i Roma, på et lite hotell, sentralt beliggende riktignok, men det høstet nok ikke mange stjerner hos gjestene, for standarden var så som så. Stor var derfor overraskelsen da vi fikk beskjed om å betale denne ekstraskatten dagen før utsjekk. Og enda mer underlig ble det da beskjeden var at den måtte betales i kontanter. Det gikk noen tanker gjennom hodet da, lett fordomsfulle, det skal innrømmes, om mafia, penger under bordet og skatteunndragelser. Men det lille beløpet ble betalt, i håp om at bidraget gikk til ivaretakelse av de storslåtte historiske skattene vi hadde fått oppleve på nært hold.

Nordlys-turismen har foregått noen år nå, det samme har debatten om usanitære forhold i tilknytning til den gjort. Derfor er det underlig at denne problemstillingen fortsatt eksisterer. Men går det som trend ekspertene spår, at stadig flere reisende vil ønske seg til øde og folketomme steder, “mindre menneskeskapt og mer guddommelige”, som Uffe Burchard uttrykker det, er det innlysende at “gullet” ligger i distriktene.

Det har vi ikke råd til å overse, derfor sier det seg selv at det er her pengene fra turistskatten må investeres.