Meiningar

Dette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Den utenlandske trafikken utgjør ca 75% av den totale turisttrafikken i region vest.

Til orientering var det i Sognefjordregionen i 2023 totalt 800.000 gjestedøgn, hvorav flere gjester som overnattet på camping og hytter enn på hotell.

Det koster minimum 12-15 millioner å etablere en campingplass og vi er underlagt 17 tilsyn. Avstandskrav som skal sikre med tanke på brann ble oppjustert til 4 meter i 2023.

Langs veiene våre gjelder ikke denne avstandsregelen. De lokale brannmyndighetene i de enkelte kommunene klarer hverken å svare ut forskjellsbehandlingen eller å håndheve denne praksisen langs veiene.

Campingnæringen har sett seg leie på denne forskjellsbehandlingen.

Vi er leie av å se alle som parkerer gratis langs statlige og kommunale veier. Det mest provoserende for oss som driver campingplasser er allikevel tilretteleggingen for dette langs de nasjonale turistveiene. Det finnes kun 2 på Østlandet, 6 i Nord-Norge og hele 10 på Vestlandet!

Vi som forsøker å drive profesjonell næring og skape arbeidsplasser, kan telle millioner av tapte inntekter, samt konstatere en total mangel på respekt for foretaket vårt. Bare i Indre Sogn er tapet kalkulert til 10 millioner kroner i 2023.

Det en blir møtt med på faste plasser langs Nærøyfjorden - som er på Unescos verdensarvliste,- på Stegastein ved Flåm, I Jostedalen, på Tungestølen og på Brengsetra ved Lovatnet i Loen, er vond lukt og papir. Er det slik vi vil ha det?

I tillegg blir disse gjestene gjerne fornærmet fordi de ikke kan få dusje, vaske tøy, tømme toalett og fylle vann på campingplasser – helst gratis.

Allemannsretten fra 1958 er muligens klar for revidering. Med denne retten følger det også plikter, noe vi nordmenn er oppvokst med. Når utenlandske gjester utnytter oss, er det på tide å la gjestene betale for seg til de som vil drive ansvarlige turistbedrifter.

Samtidig vil kommunene få økte skatteinntekter og Nho kan fortsette å kalle reiselivet for kommunens beste venn. Tidligere næringsminister Vestre og leder i Nho Almlid, snakket sist vinter om et bærekraftig og grønt reiseliv som en voksende og lønnsom industri.

Dette er ikke forenlig med dagens praktisering av fricamping. I byene er ikke problemet viselig, men vi som selger natur og opplevelser i distriktene erfarer utfordringene i praksis.

Dette synliggjør stor avstand mellom prat og problematikk.

En løsning tatt i bruk enkelte steder har vært å plassere forbudsskilt for opphold kl 23- 07, enkelte kommuner har gjort dette. Erfaring tilsier at disse skiltene langt på vei blir respektert av utenlandske gjester.

På den annen side; vil vi bekle landet med en jungel av forbudsskilt?