– De sa det skulle regne!
Den nederlandske familien er verken oppgitte eller sinte, men de var altså forberedt på regn. Og det har de ikke fått. Men har møtt nok av andre problemer på deres tur her i landet.
– Før dro vi alltid sørover til Middelhavet i ferien, men nå er det for varmt. Så i år dro vi til Norge, sier Angelique Schelleuls fra Nederland til BA.
Full stopp i tunnelen
Vi treffer henne på Bratland Camping, der hun er med mannen Richard og barna Youri (15), Vera (18) og Anouska (20).
De kom i land med danskebåten i Kristiansand for to uker siden og hadde en fin reise nordover til Stavanger og omliggende områder.
– Særlig Prekestolen var flott, sier de.
Så dro de enda lenger nordover, de kom seg over Hardangerbrua og godt inn i den drøyt syv kilometer lange Vallaviktunnelen. Da var det full stopp. Clutchen røk i bobilen.
Tilbake til Nederland
De ble tauet inn til byen og var parkert to dager ved et verksted i Åsane før de ble flyttet til Bratland Camping.
– Her har vi fått all mulig hjelp. Alt er arrangert for oss, og de som driver her er veldig hyggelige, sier Richard til BA.
Bilen ser det verre ut for. På grunn av problemer med forsikringer og slikt hjemme, får de ikke ordnet den før de må hjem. Så etter en uke på campingplassen 16 km sørøst for Bergen sentrum, drar de tilbake til Nederland med fly. De har opplevd Bergens sentrum med alt som tilbys.
– Vi er glade for de ukene vi har fått i Norge. Det er vakkert her, og vi kommer tilbake neste år. Barna skal få se mer av den skjønne naturen her, sier foreldrene.
De avviser at det er den svake norske kronen som gjør at de nå har råd til å komme hit.
– Det er omtrent som hjemme. Kanskje maten er litt dyrere, sier de.
Har utvidet plassen
Mye er annerledes siden oppstarten av campingplassen ved Grimevatnet i 1955.
Det er slutt med telt. Nå er det bobiler som gjelder – og biler med taktelt. Og hytter.
– Da bestefaren min startet opp her var det bare telt, kaldt vann og utedo, sier Stian Bratland (51) som eier 48 prosent av firmaet.
Han har selv utvidet plassen slik at det nå er plass til 90 bobiler. I tillegg er det leiligheter, 14 familiehytter og rom.
Om vinteren har han leid ut til arbeidsfolk på Bybanen, ved jernbanen eller ved Tine Meieri.
Ingen gullgruve, men det går godt
Han legger ikke skjul på at det går godt. Et vanlig år omsetter han for seks-syv millioner, og i fjor gikk det enda litt bedre.
– Men det er langt fra noen gullgruve. I januar og februar gikk for eksempel over halvparten av det vi fikk inn til strøm. Jeg husker desember i 2021. Da var vi tre i full jobb. Da strømmen var betalt var det igjen 33.000 kroner til lønn til oss tre i en måned, forteller Stian.
I fjor sommer var strømregningen tre ganger større enn året før. Og under pandemien i 2020/21 sank omsetningen med 93 prosent, ifølge Bratland.
Da Danskebåten hadde et fem måneders landligge, merket de det godt på Bratland. For når den har lagt til kaien i sentrum er det bare minutter å vente før køene er store i innkjørselen.
– Jeg husker godt 28. mai. Da kom Danskebåten tilbake. Dermed var det igjen køer hos oss, sier han.
Sesongen varer fra påske til ut oktober. I juni, juli og august kan det være rundt 10.000 gjester her hver måned.
Økning i Vestland, nedgang i resten av landet
Tall fra SSB plasserer Vestland som det nest største campingfylket etter Innlandet. Ved utgangen av juni hadde det vært 413.877 overnattingsgjester på campingplassene her i fylket, mens Innlandet hadde hele 473.261 overnattingsgjester.
For Vestlands del er tallet økt fra 405.700 gjester på samme tid i fjor. I Innlandet har tallet sunket fra 491. 924 gjester.
I landet som helhet har antallet overnattingsgjester på campingplassene sunket fra 2.953.046 gjester til 2.884.877.
Det viser at Vestland går mot strømmen og får flere gjester, mens landet ellers får færre gjester som overnatter på campingplasser, ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå.
