Kronikk av Kristin Krohn Devold, adm. dir. i NHO Reiseliv.

Mandag 7. oktober fulgte vi spent med da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Vi ble dessverre skuffet. Regjeringen sier de vil satse på reiselivet, men det er få spor av satsing i dette budsjettforslaget. Riktignok økes bevilgningene til Innovasjon Norge med 10 millioner. Men det er knapt en justering som tilsvarer prisveksten. Vi må også huske på at dette er penger som brukes til å kjøpe markedsføringstjenester i utlandet, og de blir derfor påvirket av den lave kronekursen. I praksis kan man derfor si at dette er en svekkelse av Innovasjon Norges markedsføringsbudsjett.

Håpet på endring i formueskatt og serveringsmoms

Det var flere tiltak vi hadde håpet å finne i statsbudsjettet. Vi hadde blant annet håpet at regjeringen skulle gjøre noe med formueskatten, som rammer norske bedriftseiere hardt. Man kan ikke ta med seg hotellet til Sveits eller pantsette den ene hotellveggen. Det er imidlertid positivt at regjeringen vil sende et forslag om mulighet til å utsette betaling av formuesskatt på høring. Tidligere har det vært innført midlertidige ordninger for utsettelse av formuesskatt i spesielle situasjoner for eiere av virksomheter som går med underskudd. Dette vil bli en varig ordning som skal gjelde fra 2026.  

Regjeringen vil sette ned merverdiavgiftssatsen på vann og avløp fra 25 til 15 prosent. Vi hadde håpet å også finne en endring i serveringsmomsen. Det er skuffende at serveringsmomsen holdes uendret på skyhøye 25 prosent. Det betyr at forskjellsbehandlingen mellom take-away og mat servert på restaurant videreføres, og Norge beholder den tvilsomme førsteplassen som Europas moms-versting på servering

Det var heldigvis noen positive nyheter i budsjettet. Først og fremst når det gjelder arbeidsmarkedstiltak. Her øker regjeringen overføringene med en halv milliard kroner. Tiltaket er positivt for reiselivet som en stor inkluderingsnæring, og det er veldig fint at vi får testet ut en varighet på fire år på lønnstilskuddsordningen. Vi er også glade for at det ikke kommer nye regler på skattlegging av privat konsum i selskap. Her har regjeringen lyttet til våre innspill, og det er bra, for forslaget slik det forelå kunne hatt dramatiske konsekvenser for våre medlemsbedrifter, særlig i distriktene. 

Bekymret for at turistskatt vil ramme hoteller

Et tiltak som ble omtalt i Næringsdepartementets del av statsbudsjettet er den varslede turistskatten, men detaljene i dette skatteopplegget får vi senere i høst. Da vi besøkte reiselivsmessen Snow i Tromsø tidligere denne måneden, fikk vi signaler fra næringsminister Cecilie Myrseth om at et forslag til turistskatt var rett rundt hjørnet og kommer i høst. Jeg er svært bekymret for at forslaget som kommer, vil åpne for at kommunene kan kreve inn en ekstra skatt fra hotellene.

Overturisme er ikke et stort problem i Norge i dag, men noen områder opplever press i høysesong. Skal vi løse disse utfordringene, må det gjøres med tiltak rettet mot de gruppene som faktisk skaper problemene. Norske hotell har i snitt 45 prosent ledig kapasitet. Å gjøre det dyrere å bo på hotell i Norge kan gi oss færre av de gjestene vi tjener mest på, og som vi trenger flere av.

Et eventuelt forsøk med besøksbidrag må legges på den delen av reiselivet som trenger bedre styring. Problemene er knyttet til for mange cruisepassasjerer på en gang, bobiler som skaper trengsel og mangel på toaletter på steder med mange besøkende. Det er ikke hotellgjestene som skaper disse problemene, og det er heller ikke de som bør få regningen.

Det er ikke rettferdig at hotellene, som allerede bidrar betydelig gjennom skatter og avgifter, inkludert eiendomsskatt og formuesskatt, risikerer enda mer skatt for å dekke opp for kommunenes svake økonomi.

Næringsministeren tegner et bilde av at dette er en skatt næringen har bedt om, men det er direkte feil. Dette er ikke det reiselivsnæringen ønsker seg. Det vil vi fortsette å si tydelig fra om, og vi oppfordrer resten av reiselivet til å gjøre det samme.