Flytopp Per Braathen om «grønnere reiser»: – Folk er ikke villig til å betale for det

– Vi bør selge grønne billetter og brune billetter, sier Braathen.

På et frokostmøte om bærekraftig luftfart i regi av Avinor denne uken snakket flytoppen varmt om såkalt bærekraftig drivstoff, eller «SAF», Sustainable Aviation Fuel. Det er biodrivstoff som blandes inn i vanlig flydrivstoff, primært gammel frityrolje per i dag.

Det svenske flyselskapet hans, BRA (Braathens Regional Airlines), var blant de første i verden til å tilby et grønnere alternativ, der reisende kan velge å legge til inntil 200 kroner per strekning for å finansiere at halvparten av drivstoffet består av SAF.

– Vi har hatt stor suksess. Vi har gått fra to til tre prosent, sier Braathen med dårlig skjult ironi.

– Folk er ikke villig til å betale for det.

– Tør ikke

Økningen skyldes heller ikke næringslivet, som er gjenstand for stadig strengere krav til bærekraft, men fritidsreisende. Det overrasker flytoppen.

– Er grønne og brune billetter løsningen?

– Jeg tror det, langsiktig, men det er høy risiko å gjøre det. Jeg tør ikke å gjøre det fordi da går jeg konk. Men jeg tror vi billedlig må forklare på en helt annen måte hva vi står overfor, sier Braathen til E24.

– Ikke vært ærlig

Han legger til at mens flyselskapene ikke utgjør et «så stort» verdensproblem, så har luftfarten blitt sett på som den verste forurenseren av alle.

– Vi skal ta vår del, og jeg tror vi kan gjøre det veldig lett ved å bevise at ved å skifte til 50 prosent biofuel gjør en stor forskjell. Vi starter med små ruter, Norden, Norge, Sverige, det er verre å gjøre det på langruter, men vi har nok SAF tilgjengelig til gjøre Norden hundre prosent «net zero» ganske raskt, sier flytoppen.

– Hvorfor har ikke bransjen kommet lenger?

– Jeg tror ikke bransjen har vært ærlig med selv i mange, mange år. Jeg tror ikke man har villet, og man har ikke sett hvordan man økonomisk kan gjøre det, fordi det har vært en bransje som har vært presset hele tiden, sier Braathen.

Hva er biodrivstoff (SAF)?

SAF står for Sustainable Aviation Fuel, som betyr bærekraftig luftfartsdrivstoff

Ved å bruke SAF reduseres CO₂-utslippene

SAF kan blant annet lages av fornybare materialer

Det kan blandes direkte inn i fossilt flydrivstoff og krever ikke tilpasninger hverken i flymotorer eller distribusjonssystem

Foreløpig er innblandingen begrenset til maksimalt 50 prosent

I 2014 gjennomførte Norwegian og SAS de første flygingene i Norge med biodrivstoff på tanken

Norge satt fra 2020 krav om 0,5 prosent avansert biodrivstoff som andel av alt flydrivstoff som omsettes i landet, og ble dermed først i verden med et omsetningskrav for biodrivstoff for luftfarten

Norge stiller krav om at drivstoffet skal være såkalt avansert, som betyr at biodrivstoffet lages av avfall og rester, og ikke bruker mat- eller fôrvekster

Stortinget har vedtatt en målsetting om at 30 prosent av flydrivstoffet som omsettes i Norge i 2030 skal være basert på bio

Avinor anslår at prisen er 2 til 4 ganger høyere enn fossilt drivstoff

Sterkt økende etterspørsel etter biofuel på verdensbasis gir bekymringer for at det kan føre til avskoging og ytterligere ødeleggelser av regnskog

Kilder: Avinor, IATA

– Frivillighet bedre

Han tror likevel at virkeligheten også er i ferd med å innhente luftfarten.

– Covid har gjort oss ganske klar over at verden kan forandre seg fort om man ikke bidrar, sier BRA-styrelederen.

– Men er løsningen å gjøre det skamfullt ikke å reise på grønne billetter?

– Jeg tror på det. Før var det fantastisk å ha et sånt gullkort, men det er ingen som går med gullkort lenger.

Salget av SAF-reiser via BRAs nettsider er foreløpig beskjedent, tross i at reisene kun koster 150–200 kroner mer.

– Folk velger det ikke med mindre det er et ris bak speilet. Og da kan det være brune stoler, og grønne stoler, sier Braathen.

– Søppel

Andrew Charlton, luftfartsspesialist og leder for konsulentvirksomheten Aviation Advocacy i Sveits, har ingen tro på at SAF er det som vil gjøre luftfarten bærekraftig.

– Det er søppel, bokstavelig talt, sier han, og viser til at dagens biodrivstoff er basert på avfall og gammel frityrolje.

Utfordringen er blant annet at det ikke er nok eller effektiv produksjon av SAF per i dag, og ingen skalerbarhet for fremtiden.

Flyspesialisten mener også at SAF vil være tre-fire ganger så dyr som jet fuel, og hydrogen og elektrisitet kanskje fem-seks ganger så dyr, selv om «Jesus kommer på banen».

Samtidig er «all SAF i verden» kun nok til å drive Lufthansas flåte i tre dager, ifølge ham.

– Om du tror at SAF er svaret, så vil jeg selge deg en bro, og jeg legger like godt inn et operahus gratis, sier australieren, med nikk til visse severdigheter i Sydney.

Mangler teknologien

Braathen erkjenner at det er begrenset med SAF tilgjengelig, men kunne ikke vært mer uenig. Han mener nøkkelen ligger i å utvikle bærekraftig drivstoff i stor skala.

– Alle andre prosesser for å lage SAF har teknologirisiko for øyeblikket, og vi mangler egentlig teknologien for å lage SAF, sier BRA-eieren.

Med en ledetid på produksjonsanlegg på 7–10 år haster det med beslutningene, presiserer han.

Flytoppen støttes av Avinor-sjefen. Han mener luftfarten må innse at «plattformen brenner», og at SAF kan være en del av løsningen.

– Når vi snakker om SAF, så har vi det, men det er ikke skalerbart (..) Teknologien er på vei, men det er en lang reise, sier Foss.

Halvparten borte

Luftfarten har sjelden hatt så lave utslipp som under coronapandemien, da store deler av verdensflåten sto på bakken.

Siden har aktiviteten tatt seg opp, men nivåene er fortsatt lavere enn før 2019. Charlton påpeker at lavere reiseaktivitet også kan bidra til økt bærekraft.

Braathen er uenig. Han mener det er lett å si at forretningsreisende må reise mindre, men det skjer allerede, ifølge ham.

– Det ser ut som 30 prosent av forretningsmarkedet i verden har forsvunnet. I mitt tilfelle har 50 prosent forsvunnet, og de kommer aldri tilbake, sier flysjefen.

I tillegg til at folk fortsatt vil ha feriebehov, minner han om at reiselivet bidrar til å holde liv i både små og store samfunn verden over. Å slutte og reise vil dermed også kunne skape helt andre problemer, mener Braathen.

– Hvis vi ikke flyr passasjerer til Galapagos eller Dubai, eller hvor som helst, vil vi miste den største arbeidsgiveren i verden, sier han.