Kulturhovedstaden trenger mer trøkk på reiseliv

KRONIKK

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Under NHO og NHO Reiselivs debatt i Bodø før valget i fjor høst var det mange gode forsetter og planer for reiselivet fra så å si alle partiene i panelet. De var alle sammen tydelige på hvor mye reiselivsbedriftene betyr for Bodø og Nordland.

Vi er omgitt av et postkort-landskap, naturopplevelsene står i kø uansett årstid, kulturlivet kommer til å bli mer yrende enn på lenge – og reiselivsnæringen har brettet opp ermene. Når kommunevalget så er avgjort, må vi innrømme at vi synes det er leit at signalene som ble formidlet i reiselivsdebatten ikke kommer til syne i «Havet»-plattformen til Høyre, Venstre og FrP.

Selv om verken reiseliv, turisme, hotell eller uteliv er nevnt, ser vi imidlertid ingen grunn til å gi opp håpet. Med godt samarbeid, smidighet i forvaltningen og en fremoverlent næringspolitikk er vi ikke i tvil om at vi kan få til mye sammen.

Bodø legger bak seg et fantastisk reiselivsår, og nå i 2024 ventes nye og spennende muligheter. I disse dager går startskuddet for Europeisk Kulturhovedstad og forventningene er naturligvis store. Vi ser at interessen for byen vokser nasjonalt så vel som internasjonalt, og ingenting er mer gledelig enn det. I perioder av året er byen allerede fullbooket, konferansemarkedet blomstrer slik det gjorde før pandemien og Wood Hotel åpner om få måneder, noe som definitivt vil være med på å løfte vintermarkedet.

Det er mye å hente. At Bodø har blitt en viktig reiselivsby bidrar til både sysselsetting og store skatteinntekter. Bidragene til kommunekassen i Bodø er betydelige og har vokst betraktelig siden før pandemien fra 46,5 millioner i 2018 til 78 millioner i 2022. Antall ansatte i reiselivet har økt fra 2140 til 2657 ansatte. Omsetningen har økt fra 1,9 til 2,9 milliarder i samme periode. Det er fantastiske tall med tanke på at vi startet 2022 med fortsatt full nedstengning av reiselivet.

Likevel er potensialet for utvikling og vekst fortsatt stort, og aktører innen overnatting, servering og opplevelser har store ambisjoner om å skape enda flere spennende produkter av høy kvalitet til glede for lokalbefolkning så vel som besøkende.

Analysebyrået Menon Economics estimerer at omsetningen i reiselivet vil bli på 330 milliarder kroner i 2030 – altså en vekst på nær 50 prosent fra 2019. Det er forventet mer enn 50 prosent forbruksvekst i alle kundesegmenter: Sterkest blir økningen i utenlandske turister, men det er også ventet høy vekst i lokalbefolkningen og blant norske turister.

Som reiselivsregion har vi fortsatt mye ledig overnattingskapasitet. Som det ble debattert på konferansen «Nord i Sør» nylig, har vi også mye å gå på for å få flere reisende hit, både utenlandske og norske. Selv om den lokale «regjeringsplattformen» ikke eksplisitt nevner reiseliv, skal det nye kommunestyret i Bodø ha ros for vedtaket om å gjøre reisemålsutvikling til et satsingsområde. Vi er ikke i tvil om mulighetene som ligger i et enda sterkere fokus på bærekraft og naturopplevelser. Det har kommet flere nye hoteller i sentrum som gir gode forutsetninger for å forsterke posisjonen til arrangementsbyen Bodø, og satsingen på kurs og konferanse. Kulturhovedstadsåret 2024 vil gi en unik mulighet til å vise frem regionen og landsdelen, men vi håper at kommunepolitikerne vil satse enda mer på utvikling, tilrettelegging og profesjonalisering av reiselivsdestinasjonen Bodø og Salten. Vi trenger ytterligere politisk trøkk på reiseliv for å fremstå som en enda mer attraktiv destinasjon. Skal vi lykkes med å ta vår del av veksten må vi samarbeide om en bærekraftig utvikling av reiselivet som bidrar til å skape en by som er god å bo i, og god å besøke.

I høst varslet næringsminister Jan Christian Vestre at reiselivet blir Norges femte eksportsatsing i regjeringens eksportreform. Satsingen skal bidra til økt eksport og en mer konkurransedyktig reiselivsnæring som er bærekraftig, lønnsom og skaper flere helårs arbeidsplasser. For at reiselivet i Bodø og omegn skal ta en enda større del av det internasjonale markedet trenger vi at regjeringens politikk legger til rette for vekst.

Da må også privat eierskap fremmes. De privateide hotellene er viktige for arbeidsplasser og lokalsamfunn over hele landet, og det er velkjent at disse aktørene rammes hardt av formuesskatten. Det som betales i formuesskatt er midler som ellers kunne blitt i bedriftene og skapt vekst og nye arbeidsplasser. Hoteller kan ha store kapitalverdier bundet opp i bygninger og utstyr. Denne kapitalen må de betale formuesskatt av enten hotellet går med overskudd eller ikke. Skal kommunen fortsette å få skatteinntekter fra de ansatte i reiselivet, må de private eierne oppleve at politikken legger til rette for vekst. De siste års økninger av formuesskatten gjør det motsatte og må reverseres.

Reiselivsnæringen bygger gode samfunn – og har dermed mange mål til felles med kommunepolitikerne. Vi håper på et godt og produktivt samarbeid fremover, om spennende satsinger, aktiviteter og møtesteder. I sum kan vi styrke det sosiale limet i Bodø og regionen, og samtidig skape trygge helårsarbeidsplasser, bidra til skatteinntekter – og ikke minst til at reisende får opplevelser for livet.