SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes har levert et representantforslag om «strakstiltak mot urimelige matvarepriser» til Stortinget. Det lyder som følger:
Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak etter pristiltaksloven dersom det viser seg at prisene satt ut til forbruker 1. februar er urimelige.
I fjor økte prisene på mat og drikke med 6,5 prosent. Det var høyere enn den generelle inflasjonen i samfunnet og det største prishoppet siden 1987. Så er spørsmålet om prisene trengte å øke såpass.
SV viser til matøkonomiforsker Ivar Pettersen som studerte kostnadsutviklingen per november i fjor.
– Da fant jeg indikasjoner på at prisøkningene til forbruker var høyere enn det som kunne forklares med andre kostnader, sier han.
Når leverandørene 1. februar justerer prisene til butikkjedene, for første gang på et halvt år, er det igjen ventet kraftige prishopp.
Venter spent på første februar
Pristiltaksloven sier at myndighetene kan vedta makspriser, minstepriser, prisstopp, rabatter med mer «når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling».
Det er det nå, mener Knag Fylkesnes, som viser til den mye omtalte Sifo-rapporten «Dyrtid under oppseiling: Husholdningenes økonomiske trygghet i 2022.»
Den avdekket en betydelig forverring i husholdningers økonomi.
– For hver dag som går med urimelig høye priser har det en kostnad for folk med dårlig råd, sier SV-nestlederen.
– Hvordan skal man avgjøre om man faktisk har urimelige prisøkninger?
Dette gjør det aktuelt for SV å be regjeringen om å finne frem loven som sier at «det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige».