«Vi har fått til et prosjekt»

Ordfører Trygve Grydeland uttalte nylig at «vi har fått til et prosjekt som treffer bedre på det innbyggerne ønsker seg»etter at utbygger har justert planene. Det høres tilforlatelig ut, men hvem er egentlig «vi»? En ordfører kan selvsagt ha meninger og preferanser, men kommunen som institusjon skal ikke være medutvikler av et privat prosjekt før planprosessen i det hele tatt er startet. Da blandes rollene mellom utbygger, administrasjon og politiske organer på en måte som skaper usikkerhet.

Når Grydeland i tillegg sier «vi skal finne fram til en god avtale for alle parter» om bruk av Molde kino, beveger han seg enda nærmere en forhandlingsrolle. Avtaler om arealbruk og samarbeid er nettopp det planprosessen og de politiske vedtakene skal avgjøre. Signaler om «vinn–vinn-løsninger» og mulige ferdigstillelsesår (2028) kan skape forventninger hos både utbygger og innbyggere om at utfallet allerede er bestemt.

Retiro-saken viser hva som står på spill

Vi har fersk erfaring med hva som kan skje når kommunen oppfattes å gå for tett i dialog med en utbygger før planbehandlingen starter. Da Molde fotballklubb ønsket å etablere nytt treningsanlegg ved Retiro, var det tydelig at klubben og kommuneadministrasjonen hadde hatt en omfattende dialog på forhånd. Planinitiativet fikk flertall i formannskap og kommunestyre, men mange satt igjen med en følelse av at prosessen allerede var forskuttert.

Når folkevalgte vedtak oppleves som en ren formalitet, svekkes innbyggernes tillit til at planprosesser er åpne og reelle. Det bidrar ikke bare til politisk misnøye, men kan også reise rettslige spørsmål dersom utbygger får legitime forventninger om at prosjekter skal gjennomføres.

Åpenhet og ryddige roller
Verken kommuneloven eller forvaltningsloven forbyr politikere å mene noe om pågående eller kommende prosjekter. Ordføreren har vid ytringsfrihet, og det er sunt at politikerne tydeliggjør egne standpunkter. Problemet oppstår når språkbruk og handlinger skaper inntrykk av at konklusjonen er trukket før planprosessen er gjennomført.

Tre grunnprinsipper må ligge fast:

- Folkevalgte tar avgjørelser i åpne møter, ikke i lukkede forhandlinger.
- Ordføreren representerer hele kommunen, ikke utbyggerens interesser.
- Prosessen skal oppleves som reell, ikke som et spill med forhåndsbestemt utfall.

Når ordføreren sier at «utfallet av den politiske behandlingen skal man aldri spå», er det i seg selv et viktig forbehold. Men når dette ledsages av utsagn om at «vi har fått til et bedre prosjekt» og at avtaler skal på plass, drukner budskapet. Det som står igjen, er opplevelsen av at Molde kommune er tett på utbygger allerede før første høring er sendt ut.

Demokratiets legitimitet

Det er fullt mulig å være tilhenger av Superb hotell som prosjekt og samtidig kritisk til hvordan prosessen håndteres. For demokratiets legitimitet er det avgjørende at beslutninger fattes på en måte som alle kan stole på, også de som er uenige i utfallet. Hvis innbyggerne begynner å tro at de politiske organene bare bekrefter det som allerede er avtalt i kulissene, står vi i fare for å undergrave selve grunnlaget for lokalpolitikken.

Molde trenger nytenkning, investeringer og engasjerte politikere. Men vi trenger enda mer en politisk kultur som setter åpenhet, rolleforståelse og respekt for prosessen først. Erfaringene fra Retiro bør være en advarsel. La oss ikke gjenta de samme feilene når Superb hotell nå skal behandles.

Bjørn Dalheim