Resultatet av denne dramatiske situasjonen gjorde at flyet måtte avbryte flyvningen, og at passasjerene kom sterkt forsinket frem til feriemålet.
Da kom det krav om erstatning fra en av de reisende. Han mente han hadde rett på flere tusen norske kroner i kompensasjon, fordi ferieturen hans ble utsatt.
Bevisstløs passasjer
Ikke nok med det, han krevde også penger tilbake, fordi han hadde mistet en del taxfree-varer som følge av nødlandingen.
Dette var krav både SAS og Apollo blankt avviste. Men mannen ga seg ikke. Han sendte saken inn for flyklagenemnda i håp om å få medhold der, og nemnda har nå vurdert saken.
Hendelsen oppsto på en flytur fra Oslo til den portugisiske ferieøya Madeira. Etter rundt 50 minutter i luften ble en av passasjerene akutt syk, og satt bevisstløs i setet sitt.
Tvunget til å lande
Det ble straks satt i gang behandling med oksygen, men lege og besetning fant raskt ut at vedkommende trengte øyeblikkelig hjelp.
Kapteinen tok derfor flyet ned på Heathrow i London. Der sto ambulanse og ventet, da flyet tok bakken 20 minutter senere. Det etter at flyet hadde fått prioritert landing.
Under behandlingen om bord hadde besetningen brukt så mye oksygen, at flyet ikke hadde nok reserver med oksygen til å kunne fortsette turen. Det ble forsøkt å skaffe til veie flere tanker med oksygen fra andre selskaper, men det uten hell.
Spesielle krav til piloter
I mellomtiden var arbeidstiden i ferd med å renne ut for de ansatte.
Flyplassen i Madeira er så krevende at kun piloter med spesialtrening får lov til å lande der.
Slike piloter hadde ikke SAS tilgjengelig i London. Det ble derfor besluttet å fly tilbake til Oslo, og da med et nytt mannskap.
Passasjerene ble innlosjert på hotell natten over i Oslo. Neste dag ble flyvningen gjennomført etter planen, slik at gjestene kunne påbegynne sine ferier.
Krevde erstatning for utsettelse
Denne utsettelsen godtok ikke mannen, og krevde erstatning i henhold til EUs regler, fordi han kom forsinket til feriemålet. For Madeira ville dette innebære en erstatning på 400 euro, eller rundt 4 600 kroner.
Han henviste til at SAS burde ha fått sendt oksygen fra Oslo. SAS burde uansett ha sørget for å ha nok kvalifisert personell tilgjengelig i London, slik at turen kunne fortsette derfra etter nødlandingen.
Dessuten var han misfornøyd med at han mistet taxfree-varer da de kom tilbake til Oslo, fordi de ikke fikk lagret varene i flyet. Da turen ble gjennomført, var det imidlertid med et annet fly.
SAS har forklart overfor flyklagenemnda at besetningen hadde brukt fem av åtte tanker med oksygen, og at de ikke hadde lov til å fly videre under slike forhold.
SAS: Ikke erstatningspliktig
Selskapet har vist til at det heller ikke var mulig å skaffe crew med nødvending spesialtrening for den krevende flyplassen i Funchal.
Dette var årsaken til at flyet måtte returnere til Gardermoen.
Selskapet henviser til den akutte situasjonen, og mener dette faller utenfor alle regler om krav til erstatning for de reisende.
Det er flyklagenemnda enig i. Nemnda har besluttet enstemmig å sette en strek over passasjerens krav, og mener at vedkommende ikke har rett på noen form for erstatning.
Ikke rimelig krav
– Nemnda finner at SAS har dokumentert at forsinkelsen skyldtes en ekstraordinær omstendighet. Hendelsen om bord kunne ikke ha vært unngått, selv om alle rimelige tiltak var truffet, heter det i vedtaket.
Nemnda mener at aktuelle tiltak for å unngå lang forsinkelse hadde vært å ha fullstendig besetning tilgjengelig på stand-by, i dette tilfellet på Heathrow. Eller at de hadde fløyet inn besetning fra andre steder.
– Denne besetningen måtte hatt spesialtillatelsen som krevdes for å fly til Madeira. SAS måtte også hatt egne oksygenflasker i reserve på flyplassen i Heathrow. Dette er ikke rimelige tiltak, slår nemnda fast.
Nemnda legger til at den heller ikke kan se at SAS på noen måte er erstatningspliktig for taxfree-varene passasjeren mistet.