Akkasaari er det skogfinske navnet på Kjerringholmen, som Riksantikvaren nå freder som en del av satsningen på skogfinnenes kulturminner.
– Det fortelles at det hos den skogfinske befolkningen fantes en forestilling om at sjeler ikke beveger seg over vann, og dermed ikke kunne hjemsøke de levende. Denne forestillingen har sammenheng med et natursyn og en historisk tradisjon, med røtter i finsk-ugrisk sjamanisme og finsk mytologi, som skogfinnene brakte med seg fra Finland på 1600-tallet, heter det i pressemeldingen.
– Oppleves som sakralt rom
Finnskogen består av store skogsområder, med lange avstander mellom gård og kirke. Derfor var det ikke alltid praktisk mulig å gjennomføre gravferder til kirkegården sommerstid. I stedet ble de døde gravlagt midlertidig på holmer frem til vinteren kom. På isdekte vann og vinterføre ble det mulig å bruke slede, slik at de døde kroppene kunne fraktes til endelig gravsted i vigslet jord.
– Det oppleves nesten som et sakralt rom, der gravene ligger på holmens høyeste punkt, omkranset av høye furukroner. Det er lett å forstå hvorfor skogfinnene valgte dette stedet for å legge sine døde til midlertidig hvile, sier Marit Vestvik, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.
Gikk tapt under fornorskningsprosessen
Mye av skogfinnenes kultur gikk tapt under fornorskningsprosessen. Derfor har Riksantikvaren i samarbeid med skogfinske organisasjoner sørget for at en samling av skogfinske kulturminner blir fredet. Hver fredning skal fortelle sin del av historien om det skogfinske samfunnet i Norge.
En gravholme er også en del av vår immaterielle kulturarv, og fredningen av gravholmen Akkasaari (Kjerringholmen) skal bidra til å bevare denne arven for ettertiden.