Polarsirkelsenteret på Saltfjellet i Nordland har opp mot 200.000 besøkende hver sommer.

I det unike fjellområdet fullt av samiske kulturminner har det blitt stadig mer vanlig at turistene bygger varder og dokumenterer det på sosiale medier.

De mest ivrige tar med seg utstyr for å borre fast metallplater med navnet sitt i berget.

Men hvorfor er dette et problem?

– Området rundt Polarsirkelsenteret er et landskapsvernområde med formål om å ta vare på naturen. Nå har vi digre sår i landskapet, sier daglig leder Elias Andersson ved Polarsirkelsenteret.

I de mest intense områdene for vardebygging er det bare sand og stein igjen, og ingen vegetasjon.

Saltfjellet har også et samisk kulturmiljø som gjennom flere tusen år har lag på lag med kulturminner. Området regnes som det eldste og viktigste området for samisk kulturarv sør for Finnmark.

– Vi har eksempel på at stein fra 500 år gamle samiske ildsteder er revet løs for å bygge varder.

Det er satt opp skilt for å forhindre byggingen, men det er til ingen nytte. Til tross for av vardene jevnes med jorden hver høst, dukker de opp igjen like fort.

I den senere tid har det oppstått et nytt fenomen, ifølge Andersson. For noen besøkende er det tydeligvis ikke nok å bygge varder.

– Nå skal navnet bygges med steiner også, sier han.

«Jeg var her»

Historier om reisende som tar seg til rette på ferie ser ut til å øke over hele verden.

Det siste året har vi sett bilder av turister som klatrer i en hellig Maya-pyramide, poserer seksuelt på en statue i Italia eller velter eldgamle fjellformasjoner i Nevada i USA.

Hva er det som gjør at noen ikke klarer å oppføre seg når vi er ute og reiser? Og hvorfor må vi på død og liv legge igjen spor etter oss der vi har vært?

Hos noen skjer det en moralsk frakobling når de er ute og reiser, sier Åsa Grahn, som er turismeekspert og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

– Folk vil leve et annet liv enn de gjør hjemme. De har betalt dyrt for drømmeferien og da skal de skal ha den desidert beste opplevelsen. Om det innebærer å bygge varder, eller ta med seg steiner fra de fineste strendene, da gjør vi det.

Hun legger til:

– Man tenker ikke på hvordan deres handlinger får konsekvenser på omgivelsene eller mennesker som bor der.

Grahn tror de færreste ødelegger eller vandaliserer bevisst.

– De gjør det fordi andre gjør det. Man tenker at «det er kult, det kan jeg gjøre.» Og så tar de et bilde av det i tillegg for å vise omverdenen at her har jeg vært.

Jakten på likerklikk

Truls Engström ved Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger har en doktorgrad i læringspsykologi.

Han tror at sosiale medier har vært med å forsterke folks behov for å dokumentere hvor man er og hva man gjør.

– Mange lever sine liv gjennom sosiale medier. De er avhengige av at folk som ser og følger deg. Da må du gjøre ting som gjør at flest mulig følger deg.

Engström tror mye av årsaken til at enkelte turister oppfører seg dårlig er på grunn av mangel på sosiale sanksjoner.

– Hvis du gjør noe hjemme som ikke er innenfor de sosiale normene eller har de riktige holdningene, så får det fort konsekvenser fra venner og bekjente. Det merker du.

Er du derimot på ferie, og gjerne bare besøker stedet én gang, så legger enkelte igjen både etikk og moral hjemme, sier Engström.

Engström tror at dersom folk hadde visst at vardebyggingen fikk lokale konsekvenser for naturen og skapte problemer for andre hadde de ikke gjort det.

– Folk flest er egentlig veldig opptatt av å gjøre de riktige tingene. Men da er det ekstremt viktig å gi god informasjon. Den lokale turistnæringen, hotellnæringen og hele destinasjonen må oppdra dem som kommer.

Daglig leder Elias Andersson ved Polarsirkelsenteret sier at problemet med vardebygging øker for hvert år som går.

– I år er det flere varder enn noen gang tidligere, sier han.

Andersson forteller at personellet ved senteret ikke kan kontrollere hva turistene gjør.

– Vi river varder når vi har tid og anledning, selv om vi ikke har ansvar for nasjonalparken.

Nå etterlyser han enda bedre skilting.

– Og de skiltene bør opp på flere språk, mener han.

Turismeekspert Åsa Grahn tror mye kan løses med økt kunnskap.

– I skolen lærer vi masse om ulike kulturer og hvordan vi skal ta vare på naturen. Men vi lærer ingenting om hvordan vi skal ta vare på mennesker vi besøker. Vi må forstå hva uønsket atferd gjør med de som faktisk bor på turiststeder.

Hun legger til:

– Vi har alle et ansvar for å slå ned på uønsket atferd. Når man er gjest i andres hjemby eller land bør man oppføre seg respektfullt.)