Et nytt studieår har akkurat startet for studentene på hotellhøyskolen ved Universitetet i Stavanger. Kristine Ringen (28) har tatt fatt på sitt tredje og siste studieår innen hotelledelse, skriver Dagsavisen.

− Økt turisme og behov for flere ansatte i denne næringen, er noe jeg forstår at skolen kommer til å fokusere mer på framover. Vi har, blant annet, fått et nytt fag om digital serviceledelse og framtidig reiseliv. Før ble turistene møtt av mennesker, men slik verden har utviklet seg, særlig etter pandemien, blir digitale verktøy mer tatt i bruk, sier Ringen til Rogalands Avis.

− Vil skreddersy opplevelser til turistene

Da Ringen startet på hotelledelse i 2021, var det mange som stilte spørsmål ved studievalget hennes på grunn av pandemisituasjonen.

− Jeg tenker at reiseliv og turisme er litt som aksjer − det går opp og ned. For meg var det viktig å ikke slutte å drømme og tenke stort. Jeg er glad jeg fortsatte på studiene, for det har åpnet en ny verden for meg, sier 28-åringen.

Hun valgte hotelledelse fordi hun er opptatt av og brenner for å gi service. Samtidig tenker hun at med en bachelor i hotelledelse, får hun også en praktisk rettet lederutdanning.

Reiselivet trenger folk: − Bekymringsverdig

Trude Furunes, professor i ledelse og instituttleder ved Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger, kan fortelle at de fra høsten 2023 har 146 studieplasser fordelt på tre bachelorutdanninger innen ledelse: Reiselivsledelse, hotelledelse og digital serviceledelse. Sistnevnte er ny og fikk 3,8 søkere per studieplass.

− Hotell- og reiselivsledelse har hatt en svak nedgang i søkertall siden før pandemien, ikke bare hos oss, men over hele landet. Dette skjer samtidig med et økende antall utenlandske turister kommer til Norge, samt at flere nordmenn legger større deler av ferien i eget land. Jeg tror vi kan bli enda flinkere til å vise fram våre ledelsesutdanninger og hvilke kompetanser de gir, sier Furunes til RA.

Hun synes det er bekymringsverdig at så få søker seg til reiselivsutdanningene. Hvis Norge skal utvikle en bærekraftig næring, er det viktig at de som har ansvar for å planleggingen nasjonal, regionalt og lokalt har riktig kompetanse.

Instituttlederen mener at fordelene med å jobbe i en dynamisk reiseliv- og servicenæring må trekkes fram. Det negative blir oftere trukket fram, slik som ubekvem arbeidstid og dårlig lønn, ifølge henne.

Stor turistøkning i Stavanger-regionen

Per Morten Haarr, reiselivsdirektør i Region Stavanger kan fortelle at ved utgangen av juli hadde regionens turistkontor 96 prosent flere betjente gjester over disk sammenlignet med i fjor. Det var april og mai som hadde de største prosentvise endringene, med henholdsvis 396 og 289 prosent økning mot 2022.

Velger hotell og camping

Når det gjelder overnattingstallene, har hotellene i Stavanger og omegn hatt et belegg på 57 prosent − opp fire prosent sammenlignet med fjoråret.

− Hotellene har fortsatt ledig kapasitet, og melder om en god julimåned. Det har vært færre norske hotellgjester enn håpet, men desto flere utenlandske, sier Haarr.

Å bo på campingplass øker i popularitet, og det er spådd vekst på om 15 prosent per år framover. Camping utgjør mellom 15 og 20 prosent av de kommersielle overnattingene, ifølge reiselivsdirektøren.

Til vanns, til lands og i lufta med

I juli 2023 var det en passasjervekst på rutefly innenlands på 8 prosent, og 13 prosent vekst på rutefly utenlands ved Stavanger lufthavn, da sammenlignet med samme måned i fjor. Dette er høyere vekst enn tilbud, som tilsier at veksten kommer som følge av høy etterspørsel i regionen vår og fra utlandet, ifølge Haarr.

De ti største rutene i juli 2023 var Oslo, Bergen, København, Amsterdam, London, Alicante, Frankfurt, Gdansk, Palma og Antalya.

− Rødne, som blant annet arrangerer fjordcruise inn Lysefjorden, melder om rekordtidlig start på sesongen og gode tall for både april, juni og juli. De ser at august og september også vil bli bra, og det betyr at turistsesongen er i ferd med å dekke halve året, altså seks måneder, sier Haarr.

− Rekordmange går til Preikestolen. Med bedre ferjeforbindelser, hadde det også blitt rekord for Flørli og Kjerag, mener han.