Refser kommunens hotellavtaler: – Luksus og helt unødvendig

Fleischers hotell på Voss føler seg lurt av Bergen kommune. Hotellet leverte det beste tilbudet i konkurranse om å være kommunens foretrukne A-hotell (mer om hva dette er senere), men har likevel måttet se seg forbigått av mer luksuriøse Solstrand ved de fleste anledninger.

I stedet for å følge sin egen prioriteringsordning, har kommunen overlatt til de ansatte som skal ut å reise selv å velge hvilket hotell de skal reise til.

De aller fleste har valgt spahotellet i Bjørnafjorden, noe advokat Harald Alfsen mener er brudd på kontrakten kommunen har inngått.

– Slik konkurransen er beskrevet, fungerer den bare som en kvalifikasjon. Den har ingen betydning for omfanget av bestillinger de ulike hotellene får. Det er en åpenbar svakhet, sier Henning Warloe, som leder kontrollutvalget i Bergen.

– Ikke minst når det gjelder økonomi for kommunen. Bergen er en stor innkjøper, og det er viktig at man bruker kommunens innkjøpsmakt både til å stille krav og å oppnå en god pris.

Forventer at kommunen er mer pålitelig

Warloe er ikke den eneste som har reagert verken på måten kommunen følger opp sine egne avtaler eller at de stiller spesifikt krav om svømmebasseng.

Gruppeleder Mikkel Grüner har inntrykk av at de kommunale lederne har oppfattet Solstrand som et finere hotell, og foretrukket å bruke dette.

– Da de først fikk sjansen til å komme seg vekk fra det sterilt neonbelyste, åpne kontorlandskapet i rådhusblokken, hadde de rett og slett lyst til å oppleve litt luksus. De ville ligge i bløt i det varme bassenget i timevis til de var som svisker, og etterpå grave dypt ned i buffeen med begge armer på jakt etter hvitvinsdampede blåskjell.

– Det er veldig menneskelig og forståelig, men da skulle ikke kommunen inngått en rammeavtale med et annet hotell, konkluderer Grüner.

 

I andre sammenhenger klarer kommunen å oppfylle rammeavtalene sine, påpeker han.

– Hvis en avdeling skal hente inn en vikar, får man streng beskjed om å først kontakte nummer én på listen, så nummer to, og så videre. Hvorfor er det så vanskelig i denne sammenhengen?

Grüner mener det hele er enkelt. Fleischers har fått kontrakten, og de har dermed planlagt bemanningen sin ut fra det.

– Dette handler om folk sine arbeidsplasser, og det skal man ta på alvor. Vi må kunne forvente at Bergen kommune er mer pålitelige enn dette.

 

– Ekskluderer hoteller og presser prisen

Kontrollutvalget har hatt en langsiktig plan om å se nærmere på kommunens innkjøpsavtaler. I utgangspunktet var disse planene skjøvet frem i tid, men etter å ha lest om hvordan hotellavtalene praktiseres, vil Warloe ta opp innkjøpspraksisen i neste møte.

– Jeg vil også utfordre finansbyråden med at man skal kategorisere hoteller hvor man reiser på jobbreise i en kategori A og B, hvor man stiller spesifikt krav om innendørs svømmebasseng. Det er luksus og helt unødvendig, sier Warloe.

 

Kommunen har nemlig skilt hotellene de har inngått avtaler med i to kategorier. En A-kategori og en B-kategori. Forskjellen på dem er at A-hotellene skal ha innendørs svømmebasseng og «høy» heller enn «god» kvalitet.

– Når man er på jobbreise, er det selvsagt jobbmessige forhold som spiller inn når man bestiller hotell. Og det sosiale er også en viktig del av å skape en organisasjonskultur. Men å svømme kan umulig være et viktig kriterium for Bergen kommune, sier Warloe, og understreker at det hans personlige oppfatning.

– Det ekskluderer de aller fleste hoteller, og presser prisen. Reiser man som feriegjest eller i en ren sosial sammenheng kan det være fantastisk flott, men i jobbsammenheng er det helt irrelevant. Det mener jeg virkelig, fortsetter han.

– Må tenke som arbeidsgiver

Teknisk utstyr på grupperom, tilgjengelighet og kompakthet, ville derimot vært helt naturlige og relevante ting å vurdere, mener Warloe. Men han ser ikke noen grunn til å dele hotellene i ulike kategorier av den grunn.

– Jeg syns kategori B er mer enn god nok.

– Flere private bedrifter tar seg råd til litt ekstra luksus på Solstrand. Da er det kanskje greit at de gjør det i kommunen også?

– Det er ikke det argumentet kommuneledelsen brukte, og det tror jeg ingen i kommunen kommer til å tørre å si. Men uansett bør ikke kommunen legge seg på samme høye nivå som noen private bedrifter mener de har råd til, sier Warloe.

Han understreker at Solstrand er et fantastisk hotell som han gjennom sine drøyt 30 år med møter og sammenkomster har besøkt antakelig mer enn 100 ganger.

 

– Men her må man tenke som arbeidsgiver.

Warloe stiller også spørsmål ved hva slags miljøkrav som er stilt og vurdert når kommunen velger å kjøre til Solstrand, fremfor å ta tog til Voss.

– Man er i større og større grad rørende enige om at man skal stille miljøkrav, men jeg er usikker på hvor tungt det slår inn her.

Gruppeleder i MDG Thor Haakon Bakke mener kommunen i det hele tatt burde reise mindre i dyrtiden vi er inne i.

– Målet må være å ikke bruke mer penger enn nødvendig, og tilpasse etter situasjonen i samfunnet. Det kan bety færre reiser, mer teamsmøter og hjemmekontor og lavere topplønn. Det er viktig for omdømmet vårt, men det er også riktig, sier han.

Tar til seg kritikken

Finansbyråd Per-Arne Larsen (V) mener det er bra at kommunen i det hele tatt har hotellavtaler, som sikrer forutsigbarhet og rimeligere overnatting for kommunen.

– Det er ikke alle kommuner som har det. Men intensjonen bak en rangering er at man skal se på den som står øverst først.

Når det likevel ikke blir fulgt opp, tolker Larsen det som at hensyn som reisevei ikke er godt nok ivaretatt i kriteriene.

– Det mener jeg er lurt at vi ser på når vi skal fornye avtalene. Det er opplagt at det er stor praktisk forskjell på Voss og Solstrand, blant annet dobbel så lang reiseavstand. Det reelle behovet til avdelingene må nok dekkes bedre i nye kriterier, og det skal vi prøve å få til.

Da vil nok kommunen også revurdere kravet om å ha innendørs svømmebasseng for å være i kategori A.

– Akkurat basseng virker unødvendig. Det er andre ting som kommer til å være viktigere, sier Larsen.

Han mener i det hele tatt at kritikken fra kontrollutvalgets leder er konstruktiv i så måte, og noe kommunen må ta med seg når avtalene skal fornyes.

– For byrådets del har vi ikke vært på Solstrand eller utenfor kommunens grenser på våre konferanse så lenge jeg har vært finansbyråd, og vi har benyttet Rådhuset og lokale hotell uten basseng til våre konferanser. Som finansbyråd kan jeg jo også få med at reiser, konferanser og seminar har fått seg et budsjettkutt i inneværende år.

Grüners beskrivelse av kommune-ledere som bader til de ser ut som svisker, har han derimot lite til overs for.

– Grüner har tydeligvis interessant skalldyr-erfaring fra da han som utvalgsleder tok med seg 20-30 stykker på designhotell og gastro-restauranter midt i hjertet av København på kommunens regning, men den nesten lyriske forakten SVs gruppeleder her viser overfor arbeidsfolk i kommunen er egentlig mest usmakelig.