Uro var temaet for årets NHO-konferanse. Krig, kraftig renteoppgang, og en uhyggelig gjenforening med høy inflasjon for første gang på flere tiår.
Dette var også viktige samtaletemaer under fjorårets konferanse, som ble arrangert i mai med temaet «en ny morgendag». Den gang var Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund svært bekymret for fremtiden.
– Det kan bli en langvarig inflasjon, som igjen kan forårsake en resesjon. Den jevne konsument får mye høyere utgifter, mange sitter med veldig høye lån, og selv i rike Norge kan det bety mye dårligere privatøkonomi, sa Skogen Lund.
Hun er ikke noe mindre bekymret i dag.
– Det er utrolig mye som tyder på at det skal bli vanskeligere før det blir bedre. Kanskje kan man tenke at det er så åpenbart at det er priset inn og kalkulert på en slik måte at vi evner å snu det, men jeg stålsetter meg for at det blir tøffere, sier Skogen Lund.
– Utrolig viktig
I lunsjpausen slo hun av en prat med avtroppende sjef i Finans Norge, Idar Kreutzer, som fra 1. mars vil bli en del av toppledergruppen i NHO.
– Dette kommer ikke til å gå fort over. Det blir tøft i 2023, og det også meget vel bli tøft i 2024. Det viktige for Norge er om dette blir en hard landing eller en myk landing, sier Kreutzer.
Det får ham inn på det aktørene kanskje var aller mest opptatt av under årets konferanse: forutsigbarhet og stabile rammevilkår, eller snarere mangelen på det.
– Nå er det utrolig viktig at vi ikke gjør politiske vedtak som gjør at vi påfører oss selv en hard landing. I høst har vi sett en lang rekke tiltak som har vært preget av hastverk, vært dårlig forberedt og kommet overraskende på. Det gjør at man nasjonalt og internasjonalt har begynt å snakke om politisk risiko, sier Kreutzer.
Skogen Lund skyter inn:
– Regjeringen smeller til med skatteskjerpelser på et tidspunkt hvor en ganske stor del av bedriftene går tøffere tider i møte. Bare den økte arbeidsgiveravgiften koster Schibsted 40 millioner kroner, og vi vet at medieøkonomien går tøffe tider i møte. Det er det aller siste vi trenger i en sånn situasjon.
– Ganske brutalt
Norwegian-sjef Geir Karlsen sier det er makrosituasjonen, men særlig rammebetingelser som diskuteres på konferansen.
– Det som har skjedd i det siste er et lite sjokk, med endringer i skatter og avgifter som er ganske brutalt. Endringene skjer over veldig kort tid, og man bør stille spørsmål ved om det er godt nok vurdert, sier Karlsen.
For Norwegians del er han mest opptatt av passasjeravgift og co₂-avgift, men han snakker på generelt grunnlag.
– Så er det veldig viktig at vi ikke får en annen behandling enn våre konkurrenter får. Vi må ha like konkurransevilkår, sier Karlsen.
Slo tilbake
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre gikk i forkant av konferansen ut i DN for å slå tilbake mot påstandene om at Ap er næringsfiendtlig.
– Jeg vil ikke ha dette hengende på oss! Det er feil og helt i strid med det som engasjerer oss, sa Støre.
Om lakseskatt, kraftskatt og økt arbeidsgiveravgift, sa han:
– Det er en del av det rettferdige spleiselaget som vi har. Når du får ekstraordinære kraftinntekter, er det rimelig at fellesskapet fordeler det på en rettferdig måte. Når du har svært høye inntekter basert på en naturressurs i Norge, har vi en tradisjon fra olje og gass og vannkraft at vi har en grunnrenteskatt. sa Støre og argumenterte med at rettferdig fordeling «er et grunnlag for et produktivt verdiskapende Norge med variert næringsliv i hele landet».
– Staten må være med
– Jeg er ikke enig med Frithjof i det hele tatt. Vi er opptatt av at bedriftene skal drive for egen regning og risiko, men det privat sektor er opptatt av, er rammebetingelser som gjør det mulig å etablere seg og drive lønnsomt. På en del nye industrier må staten også være med på risikoavlastningen, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO.