Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Det vil fortsatt være mulig å «arbeide som innleid ved vikariater og etter avtale i tariffbundne bedrifter».
Men det store flertallet reiselivsbedrifter er ikke tariffbundne bedrifter (bare om lag 6 prosent er bundet av tariffavtale).
Den lave dekningen må sees i sammenheng med organisasjonsgraden og at mange av arbeidstagerne er unge som kun er tilknyttet bransjen i kortere perioder.
Det er de ansatte som må organisere seg og kreve tariffavtale, bedriften kan ikke skaffe seg tariffavtale på egen hånd. Om bedriften ikke har tariffavtale, er bedriftens innleiemuligheter ved kortvarige behov, som for eksempel et bryllup, ikke til stede.
Hva er statsrådens råd til disse bedriftene? Lovendringene svekker tilgang på nødvendig personell ved sesongvariasjoner og større arrangementer i en tid med mangel på arbeidskraft. Særlig skadelidende er reiselivsbedrifter i distriktene.
Det siste reiselivsnæringen trenger, er enda et hinder som gjør det vanskeligere for dem å få tak i nok ansatte.
Kristin Krohn Devold, administrerende direktør, NHO Reiseliv
Magne Kristensen, direktør for arbeidslivspolitikk, NHO Reiseliv