For ikke lenge siden var kommunen opptatt av hvor robust og levedyktig Signalen-bygget er og hvor synd det ville være å rive det. Nå er jo viktigste premiss for hotell at det forsvinner. De ivrigste forkjemperne for at kommunen skulle gi kommunen rett og plikt til å kjøpe SIgnalen for 10 millioner kr mente dagens bygg har en levetid på 20-40 år…. Nå som Signalen er fem år må vi spørre hva får vi som bor her med hotell som vi ikke får med Signalen? Møterom, badstue og et mindre basseng?
Rive et nesten nytt bygg?
Vil vi rive et nesten nytt bygg i bytte mot dette? Hva sitter vi nesoddinger igjen med som vi ikke har fra før? Og hva mister vi? Deler av parken, parkeringsplasser, kollektivbrygga og takterrassen på Signalen?
Det var mange som satt kaffen i halsen da deler av Mjøstårnet ble brukt som bilde på hvilket volum vi kan ende med dersom politikernes ønske om «storstue» og kommersielle aktørers krav til antall rom skal innfris. Rett skal være rett: Hotellet ved Mjøsa har 72 rom i 4 etasjer. I tillegg er det 2 etasjer med møterom og 1 etasje med cafe / restaurant. Skissen politikerne har fått til vurdering er fire etasjer høyt, omtrent som blokkene på Tangentoppen. Det vil ruve i strandkanten.
Festbrems
Å være festbrems innebærer å stille de ubehagelige spørsmålene: Skulle vi ikke utvikle hele bryggeområdet samlet? Skulle det ikke være synergier mellom Signalen og et hotell? Skal miljøkommunen Nesodden rive et ganske nytt bygg for å bygge et annet nytt bygg?
Hvorfor åpner vi for ytterligere privatisering av strandlinjen her, og slår hardt ned på det andre steder? Vi som smykker oss med "arealnøytralitet"; burde vi ikke lage mer park istedet for å redusere den lille som er? Er det kledelig at vi som kjemper for Oslofjorden bygger ned strandkanten ytterligere?
Vi som bor på Nesodden og miljøet rundt oss er viktigere enn turister og besøkende. Da må vi spørre hva vi har, hva vi mister og hva vi får igjen.