Nordlys’ politisk redaktør Skjalg Fjellheims kommentar om Hurtigruten fredag 26. mai grunnstøter i et hav av misforståelser og faktafeil. Vi vil gjerne takke for feiringen av den delte historien til kysten og Hurtigruten – og så vil vi vennlig protestere mot at den selvutnevnte losen Fjellheim sender oss på kurs ut av både Nord-Norge og Norge. Det verken skal vi eller vil vi. Snarere tvert imot – vi skal skape enda større verdier for og sammen med kysten, fra Norge.

Skjalg, du synger salmen din for en reise som på ingen måter er slutt. Heldigvis tar du feil. Hurtigruten Norge, som driver den tradisjonsrike kystruten, blir i Norge, og vi forblir norske. Vi skal seile til Bodø, Berlevåg og Båtsfjord. Vi skal hente vinduskarmer og levere vaskemaskindeler. Vi skal flytte torsk og turister. Og vi skal fortsette med å jobbe hver eneste dag for å fortjene tilliten og godviljen til alle som bor på kysten vi seiler langsetter. Heller enn å søke ut av landet, så ruster vi nå opp for å stå sterkere i konkurransen mot utenlandske rederier. Det betyr flere norske ansatte og lærlinger i Norge, både på sjøen og på land.

Hurtigruten blir i Norge

Det er viktig for oss å korrigere det feilaktige inntrykket leserne er gitt Nordlys’ kommentar om endringene i Hurtigruten-gruppen de siste dagene. Tilsynelatende mot bedre vitende, gir Nordlys inntrykk av at Hurtigruten skal flyttes fra både Tromsø og Norge. Det er regelrett feilinformasjon. Vi har i kontakt med Nordlys understreket dette og gjort rede for hva som er realitetene. Kommentaren signert Nordlys politisk redaktør tar ikke opp i seg dette, og vi ønsker derfor å gjenta hva som er kjensgjerninger her:

Hurtigruten blir værende i Norge. Hurtigruten skal ha kontor i Tromsø.

Premissene for Skjalg Fjellheims kommentar er feilaktige. Vi stiller oss undrende til at redaktøren på spalteplass vil begrave en 130 år lang tjeneste langs kysten, når fakta ikke understøtter denne påstanden. Vi heier på en god debatt og vi tåler godt både spark og sleivspark i leggen – men vi finner det rimelig å forvente at skytset fra kommentariatet baserer seg på fakta heller enn fantasi.

Kort forklart: Det er ikke aktuelt, verken nå eller i fremtiden, å flytte Hurtigruten Norge ut av Norge. Endringene vi nå gjør i Hurtigruten Norge som omfatter de syv skipene i Kystruten samt et skip i helkommersiell rute, medfører at Hurtigruten styrkes i Norge. Hurtigruten Norge forblir et norsk selskap med en stolt norsk historie fra hele kysten. Vi er en internasjonal merkevare som står og skal stå støtt i Norge, med kontorer i Kirkenes, Tromsø og Oslo.

Hurtigruten Expeditions, altså ekspedisjonsseilingene i både norske og utenlandske farvann, flyttes på sin side til London. Samtidig blir konsernfunksjonene kraftig redusert, og det kan skape overtallige ansatte i tidligere gruppefunksjoner, selv om mange blir med videre i Hurtigruten Norge. Det er denne kabalen som nå legges, og som er krevende – fordi den handler om mennesker.

Hurtigruten Norge styrkes

Vi gjør disse endringene fordi Hurtigruten, som alle andre selskaper, alltid må endre seg for å overleve. Vi tilpasser selskapsstrukturen til en ny tid etter en langvarig pandemi som har medført betydelige endringer i folks reisevaner.

Det er to år siden vi skilte den operasjonelle virksomheten til to selskaper, Hurtigruten Norge og Hurtigruten Expeditions. Nå blir det enda mer blått hav mellom den klassiske Hurtigruten med dagens 1174 ansatte fra hele landet inkludert kontorene Tromsø, Oslo og Kirkenes – og med ekspedisjonsvirksomheten i London.

Hurtigruten Norge styrkes. Vi blir nå enda flere ansatte på land og sjø, og vi får en mer autonom rolle. Som en konsekvens av restruktureringen, tilføres Hurtigruten Norge rundt 100 stillinger fra tidligere gruppefunksjoner. Vi får i enda større grad enn i dag dyrket vår kjernevirksomhet – gods og persontransport langs norskekysten, og internasjonal turisme. Slik styrkes også Hurtigrutens identitet og våre verdier.

I forbindelse med at vi nå om få dager utvider aktiviteten vår med nye seilinger med MS Trollfjord på de nye rutene Svalbardekspressen og Nordkappekspressen, oppbemanner vi samtidig også med rundt 200 sjøfolk. Hele flåten – både de 7 skipene i Kystruten, og de kommersielle seilingene i Hurtigruten Norge – skal drives fra Norge og ikke minst Tromsø.

Omstilling er krevende, og vi jobber for å minimere konsekvensene av dette. Vi har stor forståelse for at de som rammes av dette både i Tromsø, og i Oslo, er skuffet. I lys av at Hurtigruten Norge, og slik sett også Tromsø, kommer styrket ut av endringsprosessen, er Fjellheims feiltolkninger svært beklagelige.

Utvikles for fremtiden

Med flere dedikerte ressurser, går Hurtigruten Norge over til å bli et stadig mer selvstendig selskap bygget på den 130 år lange historien i Norge. En historie hvor vi har knyttet lokalsamfunn sammen, bidratt til at kritiske varer når frem året rundt uansett vær, og vært et fast holdepunkt i livet til folket langs kysten. Det er her vi kommer fra, og det er her vi blir.

Med de investeringene vi nå gjør i flåten gjennom milliardoppgraderinger og gjennom arbeidet med å ta fram de første nullutslipps kystruteskipene på kysten innen 2030, blir påstandene om vår død for rene fantasier å regne. Vi utvikler en Hurtigruten Norge-flåte som skal ta oss inn i fremtiden – og som skal styrke norsk eksportnæring innenfor maritim virksomhet, og norsk og nord-norsk reiseliv.

Vi bejubler også et Nord-Norge som vi ser åpner mer og mer for å tiltrekke seg gjester fra nære og fjerne strøk til verdens vakreste kyst! Denne kysten ønsker vi å jobbe sammen med mot felles mål.

De skjærene vi ser på veien dit, er ikke ankerfestet vårt i Norge – igjen, Skjalg, vi blir værende – men det at Norge i stadig større grad er blitt et mål for den internasjonale flåten av gigantskip. Disse flytende turistfabrikkene er selvforsynt med arbeidskraft, drivstoff, matvarer, drikke og suvenirer. De legger knapt igjen en krone til lokalt næringsliv. De melker merkevaren Norge, uten å måtte betale prisen den koster.

Hvordan å forholde seg til denne utenlandske utbyttingen, mener vi er en langt viktigere debatt å ta enn å bruke tid og ikke minst fantasi på feilaktig å ta farvel med en norsk aktør med norske ansatte som betaler norsk skatt og norske avgifter – og som kjøper norske varer og tjenester fra norske produsenter og leverandører.