Men Buchardt er en travel fyr. «Byvennen» enset knapt vikingskipene, hadde vel hodet fullt av pågående prosjekter, tenkte jeg.

Nå vil han bygge høyhus i Tønsberg, skikkelig høyt, hele 15 etasjer.

Dette og lignende er Buchardts bidrag til menneskeheten, høyhus, kontorblokker, megastore hoteller – helst skal det rage høyest mulig, og voluminøse - gjerne XXL pluss.

Fraværet av stedstilpasning

Buchardt har sans for distrikts-Norge med sine småsteder, her liker han å plassere sine byggerier, stikk i strid med reglen om stedstilpassing. Nettopp fraværet av stedstilpasning er Buchardts signatur.

Buchardt når ikke frem i Danmark med sine prosjekter, fordi danskene har større arkitekturforståelse, vet mer om byplanlegging enn resten av Norden.

Men Buchardt møter heldigvis også mye motstand her til lands, det være seg prosjekter på Slemmestad, i Bodø, i Kirkenes, eller i Tromsø. Mange steder står politikerne og folket opp mot Buchardts gigantiske byggeplaner. Det er heller ingen mangel på kritikk fra bransjehold.

I mange land hører høyhus fortiden til, i England river man høyhus.

Gratis hotelltomt

Det er mange i Tønsberg som ennå husker hvordan Buchardt ordnet seg gratis kommunetomt til hotellet. Det fikk han, mot selv å dekke kostnadene til kulturhuset Oseberg. Mange – særlig frivilligheten - gledet seg til få et etterlengtet kulturhus.

I ettertid viste det seg at hotellet benytter anledningen til favorisere kulturhuset til egne kommersielle formål, på bekostning av kulturlivet.

Buchard prøvde seg på en lignende deal med Drammen kommune, men her takket man klokelig nei. Antagelig etter de dårlige erfaringer som ble høstet i Tønsberg.

Buchardts salgsteknikk er i det hele tatt preget av forførerisk retorikk, der ord som «miljø», «arbeidsplasser», «signalbygg», «fremtidsrettet», «grønt skifte» brukes bevisst.

I bunn og grunn vil Buchardt helst fremstå som samfunnsfilantrop, tenker jeg. I sin tid ville han gjerne gi Osebergstiftelsen en million kroner, men bare hvis de andre på brygga (restauranteierne) gjorde det samme, uttalte fyren som er god for fire milliarder, men samtidig hevder at penger betyr null.

Noen ganger er det lett å fremstå som raus!

Bibelen er favoritten

Arthur Buchardt er en forretningsmann med dårlig tid, kjent for sin hensynsløse adferd i trafikken. Jeg vet ikke om en person som har fått flere trafikkbøter (70 +?) og mistet lappen flere ganger (4) - og som koketterer med det i intervjuer. Hans byggerier rammes dessverre ikke av veitrafikkloven.

Arthur Buchardt sier i et intervju at Bibelen er hans favorittbok, og hans største ønske på jorden er å møte paven i heisen.

I så fall burde samtaletema kanskje dreie seg om Babels tårn, i hvert fall hvis paven slapp til, tenker jeg. Paven er ydmyk og har Frans av Assisi som forbilde. Til orientering er Babels tårn et vanlig symbol på forfengelighet og overmot. Men jeg tror ikke Arthur Buchardt ville forstå pavens betraktninger. Det er ikke uten grunn av mediene omtaler Buchardt som «kong» Buchardt.

Så får vi se om politikerne i Tønsberg sier ja til Buchardts gigantplaner, jeg tror – ut fra erfaringer – at vi bør innstille oss på det verste.

Eivind Luthen