Stortinget vedtok i starten av juni lov om besøksbidrag. Senterpartiet ble et sentralt parti i denne prosessen. Etter regjerings-exiten i januar sa partiet tydelig nei til å støtte Arbeiderpartiets forslag til skatt, noe som ble mye omtalt i Nationen. Men til slutt valgte partiet likevel å bidra til et flertall for et nytt forslag.

Enigheten i Stortinget gjør at lov om besøksbidrag nå er betydelig bedre enn det som først ble oversendt Stortinget. Stortinget har presisert at avgiften kun skal gjelde kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet – ikke bare belastning generelt. Som næringskomiteens leder Erling Sande sa i Stortinget: «Det dreier seg bare om en håndfull kommuner eller områder som har disse særskilte utfordringene.»

Videre må kommunene som ønsker avgiften, utarbeide en plan som beskriver både reiselivsnæringen og utfordringene knyttet til mange besøkende. Relevant næringsliv skal involveres, og ordningen skal evalueres etter tre år.

Stortinget har også bestemt at cruise skal omfattes fra dag én. Dette bekreftet også statsråden fra talerstolen. En ilandstigningsavgift kan bidra til bedre styring og rettferdig kostnadsdeling – og gjør det naturlig og selvsagt at cruisebelastning ikke kan brukes som begrunnelse for å avgiftsbelegge hotellgjester.

Men selv om loven nå er blitt bedre, er det helt nødvendig at både Senterpartiet og andre partier og vi næringsorganisasjoner følger med på at Stortingets intensjon blir fulgt. Som Sande sa, de færreste kommuner i Norge har «særlig stor belastning» fra reiselivet. Dermed blir departementets jobb overkommelig, men også innenfor en klar forventning om at dette ikke skal være mange kommuner.

Det er kun noen få kommuner noen få uker i løpet av året som har overturisme. Snittbelegget på norske hotell er cirka 54 prosent. De aller fleste kommuner trenger ikke en slik skatt. Tvert imot, det de trenger og vil ha, er flere gjester til sin kommune. Som Senterpartiet sa da de tok avstand fra Myrseths opprinnelige forslag: «En skatt på overnatting over hele landet vil ramme vanlige folk og bedrifter i Norge.»

Ordningen med at kommunene skal søke om å få anledning til å innføre en slik skatt er blitt kritisert for å være for byråkratisk. Men vi tåler litt byråkrati for å sikre at hotellene ikke blir norske kommuners nye tappekran. En søknadsordning er også mer i tråd med Skei Grande-utvalgets anbefaling. Selv om kriteriene er uklare og det fortsatt er forvirring, vil Stortingets vedtak og et Næringsdepartement som følger intensjonen gjøre at vi nordmenn har en betydelig lavere risiko for å måtte betale en skatt om vi er på jobbreise, skal feire bryllup eller besøke våre barn som studerer i en annen by.

Det negative med lov om besøksbidrag er at overnattingsavgift er å rette baker for smed og straffer de mest lønnsomme gjestene våre mens gratispassasjerene går fri. Vi burde valgt en annen løsning. Nylig var jeg i Lofoten, et sted med kommuner som trolig vil søke og få innvilget muligheten til et besøksbidrag. Men som taxisjåføren sa da vi kjørte forbi den ene parkerte bobilen etter den andre: «Sånn står de hele sommeren, overalt. Og når sesongen er over ligger søppelet igjen på både møteplasser og busstopp. Merkelig at det er hotellgjestene som nå skal betale for det mens disse slipper.»

Dette er en presis oppsummering av utfordringene som fortsatt ikke er løst. Det kan vanskelig overdrives hvor dårlig det opprinnelige forslaget fra næringsminister Myrseth var. 70 prosent av gjestene på norske hoteller er norske, og en overnattingsavgift vil først og fremst treffe nordmenn på hotell, uansett om de er på ferie eller jobb. De utenlandske turistene fra cruise var ikke med. Men det var heller ingenting som hindret alle landets kommuner i å innføre avgiften på inntil 5 prosent, det var ingen kontrollmekanismer, ingen sesongjustering, ingen krav til planer eller involvering av næringen. Hotellnæringen og deres gjester ble satt opp som en ren kommunal tappekran.

Selvsagt skulle vi sett at vi hadde en næringsminister som var mer opptatt av å lytte til næringen og fremme et mer treffsikkert forslag som ikke gjorde norske ferie-, fritid- og næringsgjesters hotellopphold dyrere og samtidig unntok Bahamas-registrerte cruiseskip. Som turte å utfordre handlingsrommet i EØS og innføre treffsikre dagsbesøksavgifter slik andre EU-land har. Og som holdt Ap-nestleder Vestres løfte om å ikke innføre en skatt næringen selv var imot.

Heldigvis har Stortinget gjort forslaget betydelig bedre. NHO Reiseliv og våre medlemmer vil følge den videre prosessen med argusøyne. For først og fremst trenger de aller fleste kommuner flere og mer lønnsomme gjester både fra Norge og utlandet gjennom hele året. Det får man ikke ved å gjøre hotelloppholdet dyrere gjennom en unødvendig og lite treffsikker skatt.