– Det er klart det er dramatisk, sier Kjetil Smørås, som er toppsjef i De Bergenske.
Det var Dagbladet som først omtalte saken.
Familiebedriften eier seks hoteller og en rekke serveringssteder i Bergen sentrum.
Når februar er over er det slutt for den vanlige driften av Altona Vinbar & Kjøkken i Augustin Hotell. Nå skal stedet brukes som selskapslokaler.
Altona er med sin 400 år lange historie et av Bergens aller eldste serveringssteder.
Kan bli oppsigelser
To ansatte har allerede sagt opp, mens to kokker blir overført til andre jobber i konsernet.
– Dermed er det ingen som blir sagt opp, sier Smørås til BA.
Men han kan ikke garantere at det ikke blir oppsigelser senere i år.
Han sier bedriften løpende vurderer andre tiltak for å få ned kostnadene på stedene selskapene driver.
Det er særlig et spesielt sted han har i tankene.
– Det dreier seg om å bruke stedet til annen aktivitet, sier Smørås, som da vil kunne komme til å fjerne 20–30 stillinger.
– Hvilket sted er dette?
– Det vil jeg ikke uttale meg om nå, sier Smørås.
Det er den generelle kostnadsøkningen, og særlig strømprisene, som gjør at De Bergenske nå strammer til
– Regnestykket går rett og slett ikke opp med den kostnadssituasjonen som er nå. Det er økte kostnader over hele linjen, sier Smørås.
De Bergenske hadde strømutgifter på seks millioner i 2019. I fjor var disse utgiftene steget til nesten 15 millioner.
– For hver prosent kostnadene stiger betyr det tre millioner i økte renteutgifter for oss, forklarer Smørås til BA.
Ikke god håndtering
Han er langt fra fornøyd med regjeringens håndtering av strømkrisen, der prisene har eksplodert det siste året.
– Jeg er ikke så bekymret for vår egen del, men jeg synes ikke krisen har vært håndtert godt nok, verken for folk flest eller for bedrifter.
Kjetil Smørås mener regjeringen er for passiv, og at det har vært fryktelig lite å hente for bedrifter lik de han selv driver ved å søke på støtteordningene.
Han frykter rentehevingene og den generelle prisstigningen, der strøm er en viktig komponent, kan føre til strukturelle endringer, dersom ikke støtteordningene blir bedre – og ikke minst enklere å forstå.
Reiselivsdirektør Anders Nyland deler bekymringen. Han forteller til BA at han sist uke møtte en rekke hotelldirektører.
– En av dem fortalte at hotellet hans normalt har en strømregning på 150.000 kroner i måneden på denne tiden. Nå er regningen på 500.000 i måneden. Dette fører til økte priser til kundene og dårligere resultater for bedriftene, noe som igjen påvirker muligheten for investeringer og produktutvikling, sier Nyland.
NHO er bekymret
– Det er trist at et så tradisjonsrikt og fint tilbud som Altona stenger, sier regiondirektør Hele Frihammer i NHO Vestlandet til BA.
Hun bekrefter at reiselivet har hatt en usikker start på året. Strømstøtten opphørte i desember, prisen har steget og det er forventet lavere forbruk.
– Selv om mange hadde en god julebordsesong og vinterdestinasjonene melder om godt med besøk i juleferien, er bransjen bekymret for januar, februar og mars, sier Frihammer til BA.
Hun sier overskuddene bedriftene fikk under julebordsesongen blir spist opp av de høye prisene på varer og strøm.
– Dessuten er det en bekymring i bransjen for hvordan en strammere økonomi vil påvirke folks evne til å unne seg et restaurantbesøk, eller en natt på hotell, sier hun.
Reduserte åpningstider
Hun viser til en undersøkelse som NHO har gjort blant sine medlemmer. Den sier at nær halvparten av aktørene i reiselivet tror på en forverret markedssituasjon de neste seks månedene. 19 prosent frykter konkurser, mens fire av ti tror på uendrede markedsutsikter. Én av ti tror på bedring
– De aller fleste bedriftene melder om økte kostnader og innkjøpspriser og at det økte kostnadsbildet fører til flere negative konsekvenser i første halvår i år. Det kan være reduserte åpningstider, nedbemanninger og ingen nye ansettelser, sier hun.
Undersøkelsen viser at halvparten tror at de høye strømprisene påvirker bedriftenes driftsresultat i stor grad.
Bare én av fire bedrifter i reiselivet har søkt om strømstøtte. Årsaken er at de fleste ikke kvalifiserer. To av ti sier at søknadsprosessen var for krevende, eller at de ikke hadde god nok kjennskap til ordningen. Dessuten var støtten de eventuelt måtte få for lav.
Frihammer er opptatt av at strømstøtten blir fornyet og utvidet i det nye året.
– Så lenge bedriftene ikke har fått på plass gode fastprisavtaler, må strømstøtteordningen forlenges og støttetaket økes, i tråd med det økte handlingsrommet i EUs statsstøtteregelverk. Vi mener også ordningen bør forbedres og breddes ut slik at flere bedrifter som trenger det, kvalifiserer til støtte, sier Frihammer.
Rammer arbeidstakerne
Leder i for hotell- og restaurantarbeiderne i Fellesforbundet, Djevat Hisenaj, deler ikke den voldsomme bekymringen fra arbeidsgiversiden.
– Det er klart bransjen sliter, medgir han. – Men det gjør mange nå. Det har vært en utrolig prisvekst, men den rammer først og fremst de som jobber i bransjen, de som er lavest lønnet i det norske arbeidslivet, sier Hisenaj.
