Det er full forvirring rundt norsk turistskatt.

Bæsj i naturen, nedtråkkede stier og søppel er en av grunnene til at næringsministeren i januar i år lovet å få til en ordning i løpet av året.

Men så enkelt er det ikke, viser det seg. For hvordan skal dette løses?

– Hvordan skal bidraget samles inn?

– Hvem skal fordele pengene?

– Hvem skal få?

Det Norge ser på som et problem, mener Kroatia at de har funnet en løsning på.

– Alle tjener på det

Turistskatt er langt fra noe nytt. Land som Nederland, Italia, Hellas og Kroatia har krevd avgiften i mange år allerede.

I Amsterdam startet de med turistskatt allerede i 1973. I Kroatia ble det innført i 2007 – og det med suksess.

– Det har ikke hatt noen store negative konsekvenser, tvert imot. Det har gitt oss en større mulighet til å utvikle turistnæringa i Kroatia.

Det sier direktør av det Kroatiske turistrådet, Vedran Sušić.

Slik fungerer turistskatten i Kroatia

Ekspander/minimer faktaboks

Besøksbidraget betales for hver natt du tilbringer i en kroatisk by hvor du ikke har bostedsadresse.

Prisen varierer ut fra hvilken type overnatting og hvilken sesong det er.

Prisen bestemmes av fylkestinget sammen med lokale turistråd hvert år den 31. januar. Minimum og maksimum bestemmes likevel av departementet.

Prisen på en overnatting ligger mellom 0.66 euro og 2.65 euro.

Avgiften betales av alle voksne over 18 år. Barn mellom 12 og 18 år betaler 50 prosent av prisen. Barn under 12 år, sesongarbeidere, personer med 70 prosent nedsettelse og en ledsager og utlendalndse statsborgere på studietur må ikke betale.

Den innbetalte skatten fordeles slik

65 prosent går til turistnæringen i kommunen eller byen. Hvorav 30 prosent går til det spesifike området hvor turisten har vært og brukes utelukkende til å forbedre oppholdsforholdene.

10 prosent går til turistrådet i fylket.

25 prosent går til det nasjonale turistrådet.

Midlene skal blant annet bidra til å utvikle landets mange turistdestinasjoner. Målet er at tiltakene også skal gjøre livene til lokalbefolkningen bedre.

– Når du forbedrer reisemålet for turister, er det også for lokalbefolkningen, så alle tjener på det.

Sušić skjønner at reiselivsnæringen kan bli skeptisk til at prisene øker. Men han tror likevel ikke det er vanskelig å få alle med på laget, så lenge de ser hva de selv tjener på det.

Men om det er så enkelt, hvorfor får vi det ikke til i Norge?

NRK har også prøvd å få svar fra turistnæringen i Italia, Spania og Hellas, men så langt uten hell.

Enige, men uenige

Alle vil ha turistskatt, men ingen er enige om hvordan det skal gjennomføres.

Reiselivsnæringa i Lofoten har jobbet for å få på plass et besøksbidrag i 15 år.

– Turisttrykket i Lofoten er stort. De fleste ser at en region med 24.500 innbyggere ikke kan ta regninga for flere hundre tusen turister, sa reiselivssjef Line Renate Samuelsen i Destination Lofoten da næringsministeren lovet et pilotprosjekt tidligere i år.

I motetsning til Kroatias ordning med bidrag for overnatting, mener hun besøksbidraget bør betales når man kommer inn i regionen.

– Vi har ikke foreslått at det skal belastes én del av næringen (overnattingsbransjen, journ. anm.), sier Samuelsen.

– Så foreslår vi at det forankres lokalt. Det er her lokalt man har utfordringene, og det er her infrastrukturene settes under press.

En av de mest aktuelle løsningene er, ifølge Destination Lofoten, å bruke skiltgjenkjenning på biler.

Mens lokalbefolkning og pendlere kan registreres i en såkalt hvitliste, og ikke blir fakturert for passeringen.

Samuelsen i Destination Lofoten har tidligere påpekt overfor NRK at Lofoten er en region der besøkskontroll er enkelt å gjennomføre.

Dette fordi det bare går én vei inn til regionen. Ellers er det fly eller båt som er transportmetoden.

Men ikke alle er enige i denne løsningen.

Vil ha nasjonale retningslinjer

I mars foreslo et regjeringsutnevnt utvalg at Norge innfører turistskatt. Men i motsetning til næringen i Lofoten, vil de at bidraget skal være nasjonalt.

– Vi vil at alle som kommer inn til Norge bidrar med en liten slant på ti eller 20 kroner, og på den måten kan man få bygd ut bedre tilbud til turistene, sa utvalgsleder Trine Skei Grande til NRK tidligere i juli.

Hun vil at inntektene skal fordeles mellom fylkeskommunene, som behandler søknader om midler til fellesgodetiltak.

Hvordan midlene skal brukes, må styres lokalt, mener den offentlige utredningen.

Men reiselivssjef Line Renate Samuelsen frykter forslaget fra utvalget gjør at de mister kontrollen.

– Om det blir krevd inn på grensa kan vi blant annet ikke regulere pris i høysesong og lavsesong. Vi er redd det blir for mye byråkratisering hvis man skal begynne med søknadsordninger og prosjekter.

Sikter på å få ordningen klar i løpet av året

Ifølge statssekretær Anne Marit Bjørnflaten utfordrer alle forslagene dagens lovverk og innebærer administrative problemstillinger.

Derfor har heller ikke de noen konkret plan på hvordan turistskatten skal innføres.

– Besøksbidrag kan innebære at besøkende pålegges å betale en avgift knyttet til innreise til landet eller et geografisk avgrenset område, eller gjennom påslag på en eller flere tjenester som for eksempel overnatting, servering, handel og opplevelser i et område.

Regjeringen har satt ned en egnen arbeidsgruppe for å se på disse utfordringene.

– Arbeidet har høy prioritet, og vi sikter på å få ordningen klar i løpet av året. Det er for tidlig å si hvordan pilotene blir utformet, men målet er at de skal gi både kommunene og oss nyttig lærdom som kan legge grunnlag for varige løsninger, legger hun til.