Til tross for at hun måtte gjennomføre 800 arbeidstimer i ulike roller på hotell mens hun studerte hotellfag, må hun innrømme at hun har glemt hvordan man rer opp med «hotellbretten». Hun er dypt imponert av hotellsjefer som under pandemien har måttet trå til i alle roller – blant annet som værelsesbetjenter.

– De som har jobbet i drift lenge. Altså de kan helt sykt mye, sier Stordalen.

Etter en kort tid i Choices teknologiselskap, ble det klart at det var nettopp driftsdelen av hotellbransjen hun fant mest spennende – og da spesifikt delen av drift som gjør nye hoteller klar til åpning. The Hub var det første hotellet hun var med å åpne – og det blir stor gjensynsglede når hun finner igjen gamle kolleger i resepsjonen.

Gleden blir enda større når flere av dem kan avsløre at de er vaksinert, og tilgjengelige for noe så corona-fremmed som en klem.

Et merkelig fenomen

Den eldste arvingen i hotellimperiet Choice forteller i ukens episode av E24s podkast Voksenpoeng at hun elsker mennesker, og at det er en stor del av hvorfor hotellbransjen viste seg å være noe for henne.

Det hjalp også på da hun etter endt videregående opplæring på internatskole i Storbritannia, valgte å gå for 100 prosent amerikansk college-opplevelse ved Cornell University.

– Vi bodde fire stykker på et rom, og så flyttet jeg i sorority – da bodde vi 20 jenter i et hus.

Stordalen ler og uttaler sorority-navnet med overdreven, tykk amerikansk aksent: «Cappa Gamma!». For den jevne nordmann er de sosiale studentorganisasjonene «sororities» og «fraternities» noe vi bare kjenner fra amerikanske filmer og TV-serier.

Stordalen kan bekrefte at det er omtrent akkurat som fremstilt der – minus «hazingen» – de voldsomme innvielsesritualene som gjerne har som mål å nedverdige deltagerne som del av å få bli med i organisasjonen. Etter mye oppstyr og farlige ritualer, ble det forbudt, nå er det bare «mini-hazing» under opptakene.


– Det er et merkelig fenomen. Men det var en måte å komme seg inn ... Cornell er stort, det er 20.000 studenter, så det er på en måte å gjøre universitetsopplevelsen litt mindre. Så var det et støtteapparat jeg aldri har opplevd tidligere, folk hjalp deg med så mye, sier Stordalen.

Hun mener sorority-tilhørigheten var det smarteste hun gjorde i USA, både sosialt og faglig – selv om vennene satt hjemme og lurte på om det hadde klikka for henne.

– Du tenkte ikke at «jeg har jo råd til å bo alene, hvorfor skal jeg bo med 20 andre?»

– Jeg tror du går glipp av så mye og du gjør deg selv en bjørnetjeneste da. Jeg tror alle har ekstremt godt av å bli kjent med mennesker fra forskjellige kulturer og forskjellige deler av samfunnet.

Overtok eierskapet

Med en bachelorgrad i hotellfag i baklommen, gikk veien videre til London og Imperial College.

– Der ble det strategi og markedsføring, for å ikke putte alle eggene i hotellkurven, sier Stordalen.

Underveis ble hun nysgjerrig på konsulentbransjen, og etter studiene dro hun tilbake til hjemlandet for å jobbe i Deloitte. Planen var å jobbe der lenger enn de to årene hun endte opp med. Men så ble familiebedriften skrevet over fra faren Petter Stordalen til henne og brødrene.

Jeg trodde ikke det skulle gjøre noe med situasjonen jeg var i, men så gjorde det ett eller annet mentalt. Jeg fikk plutselig litt mer sånn «oi shit, det er et eierskap til hotellselskapet».

– Var det en masterplan for å få deg ut av Deloitte?

– Altså fatter’n er jo en smarting, han har alltid stått der med skiltet bak sånn «gjør hva du vil, men hotell er kjempegøy!». Han er jo ... god. Det kan ha vært en masterplan, sier Stordalen lattermildt.

– Veldig få vil spille Monopol med oss

Selv om hun har vokst opp sammen med Choice, kan hun ikke huske selskapet som noe annet enn stort. Foreldrene skjermet barna for opp- og nedturer i bedriften.

Stordalen påpeker at faren kanskje er mer balansert enn mange ser for seg at den velkjente energibunten av en forretningsmann evner å være. Men diskusjoner om hotellnæring og reiselivsbransjen har det blitt mye av likevel, spesielt i senere tid når alle Stordalen-barna har begynt å jobbe i familieselskapet.

– Vi har mange spennende diskusjoner om hotell og reiseliv og hvordan ting skal gjøres. Det er en ting jeg synes er fantastisk med pappa, han lar oss stille de spørsmålene og ha de dialogene. Det er ikke alle som hører på barna sine på den måten, sier Stordalen.

Det blir mye hotellsnakk i familiemiddager, ettersom også Stordalens kjæreste jobber i bransjen.

– Vi er alle i samme sfære, det er veldig praktisk. Men det er veldig få som vil spille Monopol med oss, da.

– Hvem vinner?

– Det er fadermeg fatter’n hver gang.

Skeptisk til pyro-ansvaret

Den eldste i Stordalen-søskenflokken har trivdes med lederroller både på skolen og i studiene, men blir brydd av spørsmål om hun har et talent for ledelse. Hun er mer opptatt av å lære fra kolleger og ledere i Choice, enn autoriteten hun selv får ved å være eier.

– Man har jo en rolle og en tittel, men da må du ikke misbruke den. Det handler om å møte mennesker med respekt, være tydelig og trygg, stå for det du sier. Jeg mener en av de viktigste rollene for ledere i fremtiden, blir å tørre å ta de viktige og riktige fightene. Det håper jeg også at jeg kan bidra med, sier Stordalen.

Hun er godt fornøyd med verdigrunnlaget i Choice, og ser på det som noe hennes generasjon kan gjøre enda bedre.

– Vi har vokst opp i en mer polarisert verden, men også en mer transparent verden. Vi har kanskje litt bedre forutsetninger for å tilrettelegge og forstå viktigheten av arbeidsgiveren som en inkluderingsmaskin i samfunnet.

Akkurat hvordan Choice skal se ut den dagen Petter Stordalen går av med pensjon, har hun ikke tenkt så mye på – det blir lenge til, bedyrer hun. Men en ting er klart: Hun skal ikke ta makten og sjefe over brødrene. Søsknene har fordelt seg fint utover ulike deler av familiebedriften.

E24 lurer likevel på hvem av dem som kommer til å ta ansvar for showdelen av lederskapet – hvem skal stå for pyro, konfetti og diverse stunt ved fremtidens nyåpninger og Choice-samlinger?

Stordalen tror Norge kun trenger en stunt-næringslivspersonlighet, og tenker at faren skal få ta det ansvaret så lenge han kan.

– Når han går ned i sin siste vanntank, det er referansen jeg bruker. Når Jan Fredrik Karlsen er 90 år og ikke greier å slå i stykker den vanntanken ... Da skal jeg stille opp, sier Stordalen, før hun kommer på at hun da selv er har rundet 60 år og kanskje ikke helt klar for de stuntene selv heller.

– Det får barnebarna gjøre.