I et lyst og luftig rom på Joh. Johannsons relativt nye kaffebrenneri i Vestby utenfor Oslo sitter Tina Kristin Johansen og Vilde Lützow-Holm. De kvalitetssikrer kaffen som er kommet inn – både bønnene, og den ferdige blandingen.

Men la oss gå litt tilbake. Før kaffen kan smakes på, må den ankomme Vestby. Kaffebønnene ankommer brenneriet til Joh. Johannson i form av grønne kaffebønner. Her skal de opp i gradene, nærmere bestemt 220 grader for å trekke frem alle de gode smakene. «Rå» kaffebønner smaker nemlig ingenting. Kanskje litt gress og høy , men de har ingen kaffesmak. Den kommer først når bønnene karamelliseres. Det er også her de ulike smaksnyansene kommer frem.

Når en kaffe smaker av solbær og sitron så er dette smaker som naturlig kommer frem i kaffebønnen gjennom karamellisering. Ingen smaker tilsettes bønnene. Alt er naturlig.

Men hva er det som gjør at kaffebønner smaker så forskjellig? Det er flere ting, som jordsmonn, klima, høyde over havet, hvor fort bønnene modnes … Er det kaldt om nettene eller jevn temperatur gjennom døgnet? Dersom bønnene er prosessert riktig har kaffe flere smaksnyanser enn vin!

– Det er det som er gøy med kaffe – det er et rent jordbruksprodukt! Bare kaffe, og så kombinerer du ulike typer bønner for å få frem de ulike smakene, sier Tina Kristin Johansen.
Vi er tilbake på cupping-rommet i Vestby. Her får vi se hvordan prosessen foregår når kaffebønner og ferdig blend skal testes. De har plassert seks hvite kopper foran seg på et rundt bord med fastmonterte spyttebakker. Så nipper, slurper, smatter og spytter de seg gjennom prøvene, før de smiler bredt. Bønnene og den ferdige blenden blir godkjent.

Hver dag kan de brenne opptil 50 tonn kaffebønner, og det pakkes rundt 40 millioner poser med kaffe hvert år. Her produseres det som tidligere var å finne dersom du fulgte kaffelukten på Filipstad brygge i Oslo: ALI Kaffe, Evergood, Farmers Coffee og Green World. Og med så store volum, er det viktig at kundene i butikk får kaffe som smaker det samme hver gang de plukker med seg en pose hjem.

Produksjonen flyttet de da det ikke lenger var plass til et kaffebrenneri på Filipstad, på grunn av nye boliger, kontorer og parker som skal føres opp. Men Joh. Johannson deppet ikke, og benyttet i stedet anledningen til å bygge Norges mest miljøvennlige kaffebrenneri. Det nye brenneriet skiller seg fra andre industribygg. 1280 solceller dekker utsiden av veggene og Norges største industribygg i tre består av hele 90 % kortreist, norsk malmfuru. Bygget tilfredsstiller bygningsmessige, tekniske og miljømessige internasjonale standarder og krav som forventes også i fremtiden.

– Vi ønsket å lage Norges mest miljøvennlige kaffebrenneri. Målet var å lage et av verdens mest avanserte anlegg for kaffeproduksjon, sier produksjonsdirektør Bengt Ove Hagen.