Norsk alpinindustri setter søkelys på utvikling

Bransjeforeningen for skiheiser ble først stiftet i desember 1969, under navnet Norske Ski- og Fjellheisers Forening. I 1993 ble det etablert et heltidssekretariat, og i 2003 fikk man navnet Alpinanleggenes Landsforening. ALF har vært en av de eldre alpin-landsforeningene i Europa, og har god og kontinuerlig dialog, med bransjeforeningene i Norden og alpelandene. Foreningen jobber også aktivt for å øke bevisstheten om arbeidet, som legges ned av våre medlemmer året rundt.

Blake: Helge, for de som ikke kjenner deg, kan du si litt om deg selv?

Helge: Hei, jeg heter Helge Bonden, og har jobbet i reiseliv og alpine destinasjoner i mange år, blant annet 16 år i Trysil både som destinasjonssjef og daglig leder, og 2 år på Snø. Jeg har derfor drevet med alpin både innendørs og utendørs. Jeg har vært styreleder i Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner siden 2018, og ble gjenvalgt på årsmøte i går (29 mai).

Blake: Gratulerer!

Helge: Jeg er også rådgiver og konsulent innenfor destinasjonsbasert reiseliv.

Blake: Tusen takk, for at jeg har fått lov til å være med på dette fantastiske arrangementet for den norske alpinverden. Mitt første inntrykk fra Bransjemessen: Alle er her, og det er veldig imponerende at man har klart å samle de sammen på en plattform. Og, selv om mange sikkert konkurrerer seg imellom, så snakker de åpent, og deler informasjon aktivt med hverandre. Hvordan har dere har klart å få så mange på en plass, samt skapt ett så kollegialt samarbeid i bransjen?
Helge: Det er hele 220 alpinanlegg, som er medlemmer i foreningen, og det er vel de aller fleste. Det er ikke mange, som ikke er medlemmer og vi har medlemmer fra Longyearbyen i nord, og helt til syd i Norge. Det er fantastisk bra, og foreningens posisjon har vært bygd opp over mange tiår. Jeg tror alle er mest opptatt av å samarbeide og utvikle bransjen, for å «bake kaken større» enn å konkurrere. Messen holdes annethvert år, og har blitt en stor greie, og en slags «offisiell» sesongavslutning, så det er jo både litt sosialt, det å treffe bransjekolleger, og i tillegg, så har vi en ordentlig messe med veldig mange leverandører. I år har vi flere nye leverandører, og det er attraktivt for leverandørene å møte bransjen samlet her.

Blake: Jeg så veldig mange svenske selskaper, som eksponere seg her utenfor Sverige, er det andre nasjoner som interesserer i den norske alpinverden?

Helge: Det er mange leverandører fra mellom Europa, Tyskland, Østerrike, Sveits, og andre store skidestinasjoner. Uansett, så er de aller fleste leverandørene fra Norge, der også de store selskapene i Europa gjerne har norske eller skandinaviske agenter.

Helge: I snitt, så har det vært en god vinter i norske alpinanlegg. Det er veldig mange forskjellige anlegg, noen er små, noen er kjempestore, noen lever av turister fra utlandet, og noen lever av de som bor i kommunen. Det er ett stort mangfold av anlegg, men det var en bra vinter med mye snø og kaldt. De aller fleste har derfor hatt en bedre vinter enn i fjor, og spesielt de som har utenlandske turister, som eksempelvis Trysil, Hemsedal, Geilo og Hafjell.

Helge: De store har i år hatt veldig mange, Dansker, Svensker, og England er også blitt ett kjempemarked for noen av disse også. Norge har blitt attraktivt for utenlandske turister! Noen sier at det skyldes kronekursen, og det hjelper sikkert, men det handler også om at vi har ett veldig godt produkt med moderne, trygge og godt utviklede alpindestinasjoner som også oppleves som snøsikre. Fremover skal vi prøve å synliggjøre dette enda mer, gode snøforhold, ordentlig vinter, barnefamilie-vennlige destinasjoner, ski inn- ski out, og fin hvit snø.

Blake: Nå skal jeg si noe flåsete; hvis du skal ha «Afterski» og festing, så drar du til Østerrike. Skal du stå skikkelig på ski, så drar du til Frankrike. Skal du ha det sosialt, god mat, og er med familien, så drar du til Italia. Er du rik, og vil være litt «snobbete», så drar du til Sveits. Men, hvorfor drar du til Norge? Jeg vil gjerne at du skal si hvor Norge passer inn i den alpine verden?

Helge: Man har god plass i Norge, og ikke like stor trengsel som mange andre steder i Europa og alpene. Det er nok det de fleste utenlandske turistene sier, og så har vi hvit natursnø, veldig gode snøforhold, og vi har barnevennlige skidestinasjoner for familier. I tillegg så er det godt tilrettelagt, i mange anlegg er bostedet (hytter, leiligheter, og hoteller) i selve skianlegget, og det er kort vei til alt du trenger. Nå hjelper valutaen oss også, euroen er dyr og særlig danskene synes Norge nå er «billig» sammenlignet med alpene.

Helge: Generelt, sammenlignet med de internasjonale kan vi si bedre snøforhold, og i Europa er det stadig krevende sesonger for mange, ettersom det blir varmere. Vi får dermed litt ekstra drahjelp når flere vil nordover. Transport og infrastruktur er viktig, og vi har mange gode skianlegg i nærheten av flyplasser, Gardermoen spesielt. De utenlandske skistedene er også større destinasjoner hvor ikke all infrastruktur går rett inn i bakken. I Norge kan du bo, og ta på deg skia utenfor døra og skli rett i bakken. Mange utenlandske turister sier også, når vi spør, at det kjennes trygt og godt, å stå på ski i Norge.

Blake: Litt enkelt, og litt fort, hva er de største utfordringene for alpinbransjen, og hva er de største mulighetene?

Helge: Her må mann nesten skille litt på typer av anlegg, fordi jeg tror den største utfordringen er at vi er helt avhengig av å ha veldig mange, både mindre og mellomstore anlegg rundt omkring i hele Norge. Vi er heldige, som har 220 anlegg i vår bransjeorganisasjon, og ca. 180 av de er mindre anlegg, og nettopp disse er en del av det fantastiske fritidstilbud til barn, unge, og voksne over hele landet. Norge trenger derfor gode rammebetingelser for bransjen for at folk skal fortsette å drive disse skianleggene, og rekruttere nye skigjester. Mange alpinanlegg drives på frivillig basis, eller privat, men det å modernisere og vedlikeholde driften krever store investeringer og det koster å holde disse anleggene gående, så jeg tror man må ha ett samfunnssyn på alpinbransjen og skjønne verdiene de bringer til folkehelsa, viktigheten av å ha fritidstilbudet lett tilgjengelig for folk flest, etc. …, så vi er veldig opptatt av å få politikerne til å se dette. Det er jo litt som fotballbaner, haller, hoppbakker og andre fritidstilbud i lokalmiljøet. Det er viktig at vi verner om de, og sørger for at vi fortsatt har god tilgjengelighet på alpinanlegg for å sikre rekrutteringen, og de viktige arenaene for barn og unge, folkehelse, lek og mestring.

Helge: Og, for de store kommersielle anleggene er jo det største potensialet å øke utenlandstrafikken ytterligere. Det finnes fortsatt veldig mange utenlandske skiturister, som kan komme til Norge, og vi har fortsatt relativt god kapasitet i flere av anleggene. Det er derfor mange muligheter til å utvikle, og utbygge disse videre.

Blake: Når vi er på temaet utenlandske turister, hvordan er det med hytter, leiligheter, og hoteller i nærheten av skidestinasjonene? Er det nok, er det for mye?

Helge: Vi har ikke noen totaloversikt, men stort sett er det bra tilgjengelighet og kapasitet. Det er nok noen «Peak» perioder på vinteren hvor det er ganske fullt, men det er ganske bra utbygd på de de største destinasjonene både med hytter, leiligheter, og hoteller, men det kan nok bygges flere. Jeg tror det er viktig å bygge videre på det man har, og skal vi fortsette utviklingen bør vi utvide det man allerede har bygget.

Blake: Jeg snakket med noen i går, som sa at strategien må være å bygge ut hyttefeltene rundt skiheisene enda mer, desto flere hytter, jo bedre vil skiheisene fungere. Stemmer det?

Helge: Ja, men det må være «varme senger»(som kan leies ut kommersiellt) skal dette fungere.

Blake: Hva mener du med «varme senger»?

Helge: Med «varme senger» mener jeg utleiesenger. Bygger du bare kalde senger, eller hytter til privatpersoner kommer skigjesten i noen helger, i vinterferien og påskeferien og litt til jul, ellers, så er sengene tomme resten av vinteren. Da har du veldig liten trafikk mandag til fredag. Det som har vært suksessen for de store er jo nettopp at man har bygd ut mange utleiesenger som hotell, leiligheter, og hytter som man leier ut, og som gjestene kan bruke til en ukes ferie eller helgebesøk. Dette krever mer infrastruktur som skiskoler, skileie, serveringssteder og så videre. Ideen er enkel og da får du gjester hele uka, hele vinteren, og først da kan du tjene penger. Hvis du har gjester bare i helgen, og i noen ferier, så er det krevende å få lønnsomhet. Bare å se til alpene.
Fordelingen av kalde og varme senger på destinasjonen, er derfor veldig viktig.

Blake: Jeg snakket med noen i går, uten å nevne navn, som sa at vi har på vårt sted ett hotell, men at det har dårlig belegg, og at de som driver det ikke er interessert nok i å utvikle dette videre, men for oss som driver heisene er det veldig viktig at de går godt. Skjer dette ofte?

Helge: Jeg tror dette skjer veldig sjeldent. De fleste er godt organisert, og bryr seg om at sengene blir fylt opp. Det viktige her er at alle må gå sammen for å skape den best fungerende destinasjonen mulig. Jeg tror at hvis man har hoteller og varme senger på et sted som ikke utnyttes til sitt fulle fordi man ikke samarbeider godt nok, da må man sette seg ned og snakke sammen rett og slett. Man må få til gode bookingløsninger, markedsføre seg sammen, og gjøre det enkelt for gjestene å kunne booke ferien. Det burde være en ganske lavthengende frukt å få til, hvis begge parter er interessert.

Blake: Hvor er det man gjerne skulle sett mer aktivitet og flere «varme senger»?

Helge: Det finnes helt sikkert destinasjoner eller steder, som ønsker seg et hotell eller mer til utleie, men det har vi ikke noen oversikt på per dags dato. Men det er en kjensgjerning at vi forsøker å få et bedre samarbeide med Innovasjon Norge når det kommer til mer fokus på markedsføring av alpint reiseliv mot våre viktigste markeder, for å gi høyere aktivitet. Det er krevende for destinasjonene å gjøre denne jobben selv, og viktig med et samarbeide slik at vi øker synligheten ute, sammen.

Blake: Du nevnte tidligere at det finnes forskjellige typer alpine destinasjoner. Hvordan kategoriserer dere de forskjellige alpindestinasjonene? For eksempel; noen er for utenlandske turister, og så regionale/lokale. Har dere ett grupperingssystem for alpine destinasjoner?

Helge: Det går mest på størrelse, egentlig vil jeg si at du har ca. 15 større, og de som er litt i midt imellom, og veldig mange mindre anlegg, og de er mere lokale som kun har lokale gjester.

Blake: Dere er en bransjeorganisasjon, og dere har mange bransjemedlemmer. Hva krever dette av dere, eller hva er det de spør dere om?

Helge: Vi hadde faktisk akkurat en medlemsundersøkelse for å finne ut av om vi er på rett spor, og fortsatt jobber med de riktige tingene. Det handler mye om å gi råd, oppdatere medlemmene på veiledninger med fokus på sikkerhet, lover, og forskrifter. Altså, hvordan man driver anleggene trygt, og skal forholde seg til myndighetskrav og sikkerhetskrav. Skadeforebyggende arbeide er svært viktig for oss. Her trengs det kurs og opplæring, og det har vi holdt på med i mange år. Vi lagde nettopp ett digitalt kurssystem for våre medlemmer, en helt ny e-lærings plattform. Og nå skal det bli flere kurs fremover, for å nå ut til alle medlemmene, etter bransjens behov.

Blake: Jeg snakket med de som lagde plattformen for dere, og det hørtes veldig spennende ut. Opplæring med «Gaming» elementer og maksimum søkelys på praktisk effektivitet, og sikkerhet.

Helge: Opplæring av bedriftsleder, og andre i bransjen er veldig viktig. Det er mange forskjellige temaer, parkbyggings kurs, skipatrulje kurs, sikkerhetskurs for prepareringsmaskiner og skipatruljer, og så videre. Kursing og veiledning blir bare viktigere, og viktigere. Det handler om gjestenes sikkerhet, trygge arbeidsplasser og trygge gjester i våre anlegg.

Blake: Jeg ser at dere jobber mye med statistikk og tall. Er dette for å synliggjøre bransjens betydning for Norge? Reiseliv er nå Norges femte nye eksport satsing. Når olje-virksomhet trappes ned skal reiseliv trappes opp. Hvordan føler dere at det statlige støtter bransjen? Hva er det dere får, eller ikke får?

Helge: Vi trenger politikere som forstår bransjen sånn at rammebetingelsene for å drive blir best mulig. Dette handler om industriutvikling innen, hotell, turisme, og den generelle reiselivsnæringen. Vår bransje er et viktig bidrag for at «Norge AS» skal gjøre det godt. Vi har derfor en jobb å gjøre med å synliggjøre viktigheten av alpinbransjen. Myndighetene og politikerne må forstå hvor stor bransjen er, se ringvirkningene for eksempel arbeidsplassene i distriktene, og hva bransjens betydning er for samfunnet.

Helge: Betydningen går i to dimensjoner, den økonomiske, og den samfunnsmessige. Betydningen er stor for eksporten og de store kommersielle anleggene, med andre ord hvor viktig det er å få turister til Norge. Og, hvor store ringvirkninger bransjen gir med sysselsetting, osv... I tillegg, så har alpinanleggene kjempestor betydning for lokalsamfunnet og folkehelsen. Statistikk er derfor viktig for å synliggjøre hva alpinbransjen betyr for Norge.

Helge: Informasjon skaper oppmerksomhet, og kanskje blir bransjen tatt litt mer på alvor, kan du si. Vi fokuser derfor mye på statistikk og tallgrunnlag nå, og forhåpentligvis kan vi påvirke, slik at medlemmene får hjelp, eller støtte til de frivillige anleggene, modernisering, bruke mindre energi, bli mere bærekraftige, osv... Men investeringer koster, selv om det er åpenbart at det er bra og viktig for både klima og for lønnsomheten. Vi vil påvirke rammeverket, slik at investeringene er mulige.

Blake: Jobber Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner med organisasjoner som NHO Reiseliv og Innovasjon Norge?

Helge: Det gjør vi, Kristin Krohn Devold (NHO) var her i går, faktisk!

Blake: Hadde jeg visst det, så hadde jeg benyttet den sjansen.

Helge: Vi jobber med Innovasjon Norge også, der handler det mest om fellesgodefinansiering, og markedsføringssamarbeide med de litt større kommersielle anleggene, og hvordan nå utenlandsmarkedene.

Blake: Nå har jeg brukt veldig mye av din tid og jeg takker deg for muligheten til å være her, og for all informasjonen du har delt med meg. Jeg ønsker den norske alpinbransjen en god sommer, og lykke til fremover.

Camilla Sylling Clausen, Generalsekretær, og CEO, Norske Alpinanlegg og fjelldestinasjoner

BREAKING NEWS - Narvik får alpin-VM i 2029: – Nå er det Norges tur! Narvik danket ut konkurrentene og skal arrangere Norges første alpin VM.

Utrolig moro med Narvik! Vi gratulerer!

Det er vel slik nå at alpinverden ser til Norge i mange sammenhenger fremover, utvikling, rekruttering, entusiasme og flere muligheter til å nå ut! Et VM vil åpenbart forsterke bransjen og posisjonen, og mulighetene øker i markeder som også ligger sør for Danmark. Snø og snøsikkerhet blir opplagt enda viktigere i årene framover.

Generalsekretær - CEO
Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner
Camilla Sylling Clausen