Selskapet har store planer for dette området på Korten – men får «nei» fra kommunen

Opphevelsen av båndleggingen på Korten har fått fart på flere prosjekter (se faktaboks lenger nede i saken). For kort tid tilbake skrev Tønsbergs Blad om hotell- og kontorplanene til blant andre stamhusbesitter Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg. Nå har selskapet Fjordgaten 2AS via Spir arkitekter sendt inn et planinitiativ til kommunen med anmodning om oppstartsmøte.

Deleier i Fjordgaten 2AS, Bjørn Myhre, fortalte for fire år siden i Tønsbergs Blad om frustrasjonen over å eie en stor fabrikkhall som hadde stått ledig i 10 år, og at de gjennom 20 år ikke kunne utvikle tomta på grunn av båndlegging i forbindelse med fastlandsforbindelsen.

Kontorer og boliger

Nå ønsker selskapet å etablere lokaler til kontor, forretning og tjenesteyting i nordre del av Fjordgaten 2. De skriver i planinitiativet at området har «svært god tilknytning til det eksisterende kontormiljøet på østsiden av Kjelleveien (Statens Park). I 1. etasje og mot gateplan kan det tilrettelegges for fellesfunksjoner og bevertning, som ytterligere vil kunne bidra til en god bydelsutvikling».

Selskapet ønsker i tillegg på sikt å utvikle den andre halvparten av eiendommen i sør med boliger. De understreker at området har god tilknytning til boligområdet rundt Olav Trygvasons gate og friområdene langs Grevestien og Slottsfjellet, i tillegg til kort avstand til sentrum via Nordbyen. Denne delen av prosjektet er ikke med i planinitiativet.

Planområdet er på cirka 14 mål. Fram til nå har stamhuset Wedel Jarlsberg eid deler av det, men solgte nylig tre gårds- og bruksnummer til Fjordgaten 2. De har betalt i overkant av til sammen 33 millioner kroner for minst to av disse tomtene.

– Varige og robuste materialer

Fjordgaten 2AS understreker at illustrasjonene vedlagt planinitiativet vil bli bearbeidet, og kun er ment som et førsteutkast som viser hovedgrepet.

 

Planinitiativet beskriver materialene som inspirert av byggene i området, de skal være varige og robuste. For å bryte ned høyder og volumer, er bebyggelsen delt opp i mindre, sammensatte bygningskropper. «Dette gir en mer menneskelig skala og er et tiltak for å fremme god byutvikling, slik at det blir hyggeligere å oppholde seg og ferdes i området», skriver de.

Funksjonene som er felles og utadrettede, samles i første etasje. Det gir åpne, aktive og inviterende fasader, skriver tiltakshaver. Andre tiltak for å skape mer attraktive gateløp for de som ferdes i området, er å dele opp de lange fasadene med varierte materialer, sprang og arkitektonisk uttrykk.

Tre til seks etasjer

Bebyggelsen er trukket tilbake fra veien mot nord. Dette gjøres for å gi bedre plass ved adkomsten til området, og for å kunne få til gode, grønne uteoppholdsarealer rundt inngangssonene og langs Fjordgaten. Videre skal byggene trappes ned mot vest for å gi flest mulig god utsikt og gode dagslysforhold. Bebyggelsen vil også trappes ned mot en fremtidig bebyggelse i sør.

 

Bebyggelsen planlegges i hovedsak fra tre til fem etasjer, men med et mindre volum som går opp i seks etasjer med adkomst til takterrasse. Man ser for seg bygging i to trinn før boligene kommer på den sørlige delen.

Den eksisterende bebyggelsen skal rives, i første omgang kontorlokalene helt i nord og lager/produksjonslokalene.

LES OGSÅ: Trenden har eksplodert: – Kan bli utsolgt på to-tre dager

Miljø og klima

Planinitiativet beskriver høye miljø- og klimaambisjoner innenfor disse temaene:

• Holdbarhet/bestandighet mht. byggematerialer og oppbygging
• Bevare/øke biologisk mangfold
• Gode byrom; rom for sosiale møteplasser
• Sirkularitet mht. byggematerialer og sammenføyninger
• Overvannshåndtering, regnvannsoppsamling
• Grønne tak
• Solceller
• Identitet for bydelen
• Skape mulighet for delekultur: stort potensiale i førsteetasje mot Fjordgaten

Sier nei til planene

I sitt svar til utbygger skriver arealplanavdelingen i kommunen at de stopper planinitiativet, fordi de mener det bryter med kommunedelplanen på en rekke områder:

• Ønsket om å dele opp området i to detaljreguleringsplaner ivaretar ikke helhetlige hensyn for Tønsberg.
• Planinitiativet foreslår ikke innfartsparkering, slik kommunedelplanen sier. Det skal tilrettelegges for innfartsparkering for sentrum i dette området. Planinitiativet foreslår parkeringskjeller, men kommunen oppfatter at disse er planlagt for kontorbebyggelsen.
• Kommunedelplanen har krav i rekkefølgebestemmelsene at det skal utredes en prinsippløsning for tosidig bussholdeplass og planfri kryssing av Kjelleveien for myke trafikanter før regulering kan igangsettes.
• Ifølge kommunedelplanen skal det legges til rette for kvartalsstruktur for å oppnå et velfungerende gatenett i området og knytte forbindelsene ut til omkringliggende veier og gater.

Motstridende planer

Ifølge kommuneadministrasjonen er det imidlertid delvis strid mellom de ulike planene for området: «Kvartalet Fjordgaten 2, som tilsvarer felt AB1 i kommunedelplanen, er avsatt til bolig, forretning og kontor samt innfartsparkering, mens i kommuneplanen er kvartalet avsatt til nåværende kombinert bebyggelse og anleggsformål uten parkering».

 

– Vanligvis er det siste vedtatte plan som gjelder, det vil si at kommuneplanen normalt gjelder foran en gammel reguleringsplan. Men når det gjelder kommunedelplan for Korten så står det spesifikt at den gjelder foran dagens kommuneplan, til tross for at den er eldre, forklarer Anne Hekland, virksomhetsleder for areal, bygg og landbruk i Tønsberg kommune.

Rådgiveren i arealplanavdelingen ber i sitt brev på svar om utbyggeren ønsker å legge planinitiativet fram for Utvalg for plan og bygg til behandling.

– Blir litt komplisert

Kristian Ottesen i Spir arkitekter forteller at de har avtalt et møte med arealplanavdelingen onsdag 1. februar.

– Fordi det er motstridende planer for området, blir det litt komplisert. Vi skal nå finne ut om vi skal gjøre endringer i planinitiativet, eller legge det fram for politikerne, forteller han til Tønsbergs Blad.