argumentene for og imot hotell. Noen vil sikkert også mene at debatten må nyanseres litt, til også å inneholde en mulighet for å si ja til hotell, men nei til 20 etasjer.

Andre byggesaker hvor det ikke har gått så bra, kan fort bli en del av argumentasjonen. Folk kan føle seg litt urettferdig behandlet. Hvorfor skal noen få bygge 20 etasjer på Sand, når andre har problemer med et tilbygg på fire kvadratmeter på Papper? Her finnes det noen forklaringer på hvorfor det skal være forskjell på folk. Men det venter en stor pedagogisk utfordring for den som får jobben med å forklare hvorfor det skal være så forskjellig.

Det er velkjent at kommunens byggesaksavdeling lenge har slitt med bemanning og stor avgang. Rådmann Rune Antonsen mener at når de ansatte er dønn slitne, så øker sjansen for at noe går galt. Nå er det et gedigent hotell som venter på byggesaksbehandling.

Engasjementet er voldsomt både i sosiale medier og når FB skriver om hotellet. Er hotellet en gylden mulighet for næringsutvikling og vekst? Kan hotellet gjøre Hvaler til en rikere kommune? Eller handler hotellbygging mest om ødeleggelse av naturen på Hvaler? Her er frontene ganske steile.

FB har prøvd å dykke litt ned i hva et hotell kan bety økonomisk for kommunen. I den forbindelse har vi fått hjelp av økonomisjef Karsten Hauge i Hvaler kommune. Vi skisserer et scenario hvor det blir etablert et aksjeselskap som skal eie hotellbygget, og et annet aksjeselskap som skal stå for driften, et såkalt driftsselskap.

Men tror du at disse to selskapene vil legge igjen noen skattepenger på Hvaler? Riktig svar: Nei, disse pengene går til staten. Som en viss trøst har kommunen krav på skjenkeavgift, men dette er ifølge Hauge kun en marginal inntekt.

For ansatte på hotellet stiller det seg litt annerledes. For ansatte som er bosatt på Hvaler, får kommunen skatteinntekter. Men dersom de ansatte velger å bo et annet sted, blir det i utgangspunktet ingen skatteinntekter til Hvaler kommune.

Så blir spørsmålet om Hvaler kommune kan få skatteinntekter fra ansatte eller sesongarbeidskraft som har bosted i utlandet. Karsten Hauge svarer: – Ja, gitt bostedsregistrering på Hvaler eller at det blir benyttet kildeskatt.

Hvaler har ikke eiendomsskatt på hoteller og næringsbygg, så der blir det heller ikke noen inntekter å hente med dagens regler. Men går hotellet bra, kan det jo bli aksjeutbytte. Dermed går det an å tenke seg at kommunen får skatteinntekter på aksjeutbytte, men forutsetningen er at aksjonærene bor på Hvaler. Så får det bli opp til den enkelte å vurdere hvor sannsynlig det er at fremtidens hotelleiere bor på Hvaler.

Ringvirkningene for det lokale næringsliv kan bli store, dersom Hvaler får et gedigent hotell. Konsulentfirmaet Menon Economics har laget ringvirkningsanalyser for flere kommuner og destinasjoner. Trysil er et typisk sesongsted på samme måte som Hvaler, og som har greid å øke tilstrømningen av turister i det som har vært lavsesong. I Trysil-rapportenblir det poengtert hvor mye mer hotellgjestene legger igjen enn folk som leier hytte. Målt som døgneffekt blir det også lite penger av at folk bor på privateide hytter, ifølge rapporten.

Av pengene de tilreisende i Trysil legger igjen, går mesteparten til reiselivsnæringen, mens 25 prosent går til handelsnæringen og andre tjenesteleverandører. Rapportene fra andre steder som Tromsø og Oslo gir mye av de samme signalene: Feriereisende bruker relativt mye penger på servering og opplevelser. Verdiskapningen hos underleverandørene er stor.

Ringvirkningene for resten av næringslivet på Hvaler vil i liten grad komme av seg selv. Det går absolutt an å se for seg hotellgjesten som ramler inn døra hos kjøpmannen når tannbørsten er gjenglemt hjemme. Men for virkelig å hente ut hotelleffekten er det nødvendig å investere langsiktig i et mer systematisk markedsarbeid. Attraktive artister på Hvaler Gjestgiveri og servering i sjøkanten på Skjærhalden og andre steder kan være eksempler på tilbud som er interessante for kvalitetsbevisste gjester ved hotellet på Sand.

Hotellinvestor Rune Kilebu og hans allierte har presentert to prosjekter. Det ene er et hotell som det er antydet at kan bli på 20 etasjer og kan få et par hundre værelser. Det alternative prosjektet er en hyttelandsby. Kommunen ble for noen år siden presentert for et prosjekt med 136 hytter.

Tomten på toppen av fjellet på Sand er allerede avsatt til hotell og turistvirksomhet i kommuneplanen. Rune Kilebu har i et intervju med FB for en tid siden uttalt at hotellmotstanderne er altfor sent ute, og at diskusjonen nå er begrenset til høyde og hvordan hotellet skal være. Uten å være noen spesialist på offentlig planlegging er det for undertegnede nærliggende å tro at en kommuneplan forplikter. Nå blir det spennende å se hvor langt disse forpliktelsene går.

Men trenger Hvalers befolkning egentlig et gedigent hotell? Hvor skal hotellgjestene bade? Hvem skal jobbe på hotellet? Spørsmålene er mange, og debatten er frisk. Mange synes sikkert det kan være kjekt med et hotell man kan oppsøke og hygge seg med en drink i solnedgangen. Andre tror at en mengde tilreisende hotellgjester er nettopp det som trengs for å få ny vekst i det lokale næringsliv.

De fleste har fortsatt i friskt minne alle utleiehyttene som ble bygget i 100-metersbeltet for et tiår eller to siden. Dette skulle gi Hvaler såkalte varme senger, og folk flest skulle få muligheter til noen solfylte dager i sjøkanten. Men hvordan gikk det egentlig? Dette kommer sikkert også til å bli en del av debatten.

Et annet hinder som hotellgründerne og hotelltilhengerne blant kommunepolitikerne må over, er at både Viken fylkeskommune og Statsforvalteren har reagert, og er sterkt kritiske til et hotell på 20 etasjer.

Noen er opptatt av mulighetene for at Hvaler endelig kan få et svømmebasseng, som kan være åpent for allmennheten. Dette er kastet inn i debatten. Hotellet kan muliggjøre svømmebassenget, som kommunen ikke har råd til. Kanskje svømmebassenget kan gjøre politikerne mer velvillig innstilt? Eller er dette å blande kortene?

Snart er det kommunevalg. Håndteringen av hotellet kan gripe direkte inn i valgkampen og få konsekvenser for sammensetningen av det neste kommunestyret på Hvaler. Velgerne har muligheten til å gjøre seg mange refleksjoner, litt avhengig av utfallet på hotellsaken: Hvem har ansvaret for at vi fikk et bygg på 20 etasjer? Men det er også et annet spørsmål som dukker opp: Ville synet på arealdisponering og kommuneplan vært annerledes, hvis Hvaler var en del av Fredrikstad kommune?

Gjennom en egen Facebook-gruppe er det uttrykt stor motstand mot hotellet. Men hvordan motstanden fordeler seg på hyttefolk kontra fastboende, er det ikke godt å vite. Det er litt enklere å vite at hotellet kommer til å prege valgkampen på Hvaler. Fra Høyre har det kommet positive signaler. I flere andre partier er det stor skepsis til 20 etasjer. Men blir det noe bedre med en hytteby?