– Det tok ikke lang tid før de fant veien gjennom røret og inn under trappa. Pinnsvinet har god luktesans, så det er nok lukta av mat som får dem til å komme, sier Nils Henrik Rønning.
Tar man en titt under trappa foran huset hans, så finner man mer enn bare ugress og jord.
Her har Rønning nemlig bygget et aldri så lite pinnsvinhotell – eller «Piggi Plaza», som han litt spøkefullt kaller det for selv.
Gjennom et smalt rør, kan de piggete krabatene smyge seg inn i et rom hvor de finner soveplass, vann og mat.
– Det er kattemat som står på menyen. Det er livretten, ler Rønning.
Hos pinnsvinentusiasten fra Brekstad i Ørland kommune i Trøndelag har det stått en åpen invitasjon til alle pinnsvin i området siden 2016.
På det meste har det bodd 11 pinnsvin samtidig under trappa, men det har svingt fra år til år.
– I fjor var det nesten ingen der, men nå har jeg fire-fem stykker som kommer og går, sier Rønning.
Pinnsvinentusiasten har også blitt omtalt av Fosna-Folket.
– I ferd med å forsvinne
Rønning lot seg engasjere via Facebook-gruppa Pinnsvin i Ørland, hvor flere likesinnede i nærområdet deler erfaringer og tips om hvordan man best mulig skal ta vare på dyrene.
At folk bryr seg på denne måten er svært viktig for å hjelpe pinnsvinet med å overleve, mener Ingrid Fosse i organisasjonen Pinnsvinhjelpen. Arten havnet nemlig i fjor på rødlista over truede arter i Norge.
– Pinnsvinet er i ferd med å forsvinne. Hvert bidige år blir det færre av dem, sier Fosse.
– En viktig årsak til dette er at det er mindre mat til dem.
Pinnsvinet spiser hovedsakelig insekter, forklarer Fosse, og insekter er det også blitt færre av de siste årene – hovedsakelig grunnet intensivering av landbruk, samt bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel.
Ifølge Verdens naturfond (WWF) er i tillegg klimaforandringer, trafikk, veibygging og moderne hageinnredninger bestående av mer stein og betong, årsaker til nedgangen blant pinnsvin. Ikke minst er også robotgressklippere en trussel.
Nils Henrik Rønning forteller at han har vært nødt til å pleie flere pinnsvin som har fått kutt i nakke og panne av robotklippere.
– Folk må gjerne ha robotklippere, men budskapet er å ikke la dem gå om kvelden og natta, men bare på dagtid, for å skåne pinnsvinene, sier han.
– De er nattdyr og mest ute om natta.
Gratis gartner og vaktmester
Ifølge Rønning er det viktig å ta vare på pinnsvinene ikke bare fordi de er søte.
– De er nyttedyr for hagen. De holder hagen fri for utøy og spiser insekter man ikke vil ha der, sier Rønning.
– Blant annet spiser de snegleegg, og holder på den måten brunsneglebestanden i sjakk.
Ingrid Fosse i Pinnsvinhjelpen kaller pinnsvinet for vår felles gartner og vaktmester.
– Alle dyr og insekter har sin funksjon i naturen. Pinnsvinet er en altmuligmann og holder blant annet orden i hagen, helt gratis, sier hun.
Om flere ønsker å hjelpe pinnsvinet, er det å sette ut mat det viktigste man kan gjøre.
– Da er det kattemat og vann som gjelder. Tidligere pleide man å sette ut melk, men det får pinnsvinet magekatarr av, noe som kan være dødelig, sier Fosse.
Hun legger til at det da er lurt å gjøre som Nils Henrik Rønning; å bygge egen matstasjon eller pinnsvinhus med trang inngang, for å holde katter og skjærer unna maten. Og ikke minst for å holde grevlingene unna pinnsvinene.
Ikke kjæledyr
Utover å ha hatt et permanent hotell til pinnsvinene under trappa si, laget Nils Henrik Rønning også et eget hus og en liten park i hagen til fire pinnsvinbabyer han fostret for noen år siden.
– De hadde mistet moren sin, og da fikk de være i trygge rammer ute i hagen min til de var store nok til å klare seg selv, forteller han.
For Rønning er det både givende, artig og koselig å ha pinnsvinene rundt seg. Men han understreker at de ikke er kjæledyr.
– Noen vil ikke ha noe med mennesker å gjøre, mens andre er veldig tamme og vant til folk. Noen får du til å ta, klø og løfte på, men samtidig skal man ikke gjøre det, sier han.
– De er ville dyr, og da må de få lov til å være ville.
