BEITOSTØLEN: Gunvor Catherin Røkholt designer interiøret hos noen av de mest eksklusive overnattingsstedene i Norge. Men det var ikke gitt at dette skulle bli hennes vei som gründer, selv om starten av livet la et godt grunnlag: Hver sommer tilbragte hun med pelargonia og tjærebeis på en middelaldergård i Vågå. Der fikk interessen for Norges kulturarv et realt fotfeste.

– Da jeg begynte på Oslo Katedralskole møtte jeg folk fra alle kulturer, og ikke bare mine konforme naboer i Bærum. Det var mitt første steg ut i den store verden, mimrer Røkholt.

På gymnaset staket hun ut tre videre karriereveier i prioritert rekkefølge: jagerflyger, psykolog eller interiørarkitekt. Etter å ha tatt forberedende fant hun ut at hverken psykolog eller jagerflyger skulle bli hennes bane.

– Mor var ekstremt opptatt av interiør. Vi reiste Europa rundt og jeg satt ofte i baksetet med lampeskjermer på fanget.

Røkholt, med byggteknisk tegning og møbeltapetsering på CV’en, hadde også en ekstrajobb i møbelbutikken Green Apple.

– Det var gøy å møte kunder og lese dem. Der fikk jeg virkelig blomstre kreativt.

Senere startet hun egen interiørbutikk sammen med sin daværende kjæreste, men både forholdet og butikken tok slutt. Røkholt hoppet videre til Atelier Hødnebø hvor hun utviklet stoffer, tilbehør, møbler, holdt tak i produksjonen, jobbet med kunder og salg. Med full gass startet hun også et franchisekonsept med spanske stoffer og møbler. Det gikk bra i Norge, men da hun skulle åpne i Sverige og Danmark gikk det i ball.

– Jeg hadde møtt veggen. På det tidspunktet hadde jeg møtt Knut Ivar Skeid. Han er en av de klokeste menneskene jeg har truffet, og han ga meg gode råd og et spark bak: Begynn for deg selv!

High end-nisje

For 22 år siden startet hun GCR Design AS.

– Jeg startet et aksjeselskap fordi det gjorde det lettere å handle over alt i verden.

Ideen var å ta interiøroppdrag for privatmarkedet, for det kunne hun best. Så ballet det på seg med store prosjekter både fra det offentlige og private. I 2011 lanserte hun boken «Fargerik innredning». Å jobbe med historien og kulturarven ble hennes bane, og i begynnelsen jobbet hun mest på Vestlandet.

Så ble hun skilt, fikk tilbud om å bygge opp et luksusbrand i India og takket ja. I nesten to år pendlet hun mellom India og Norge. Så kom covid.

– Da tok jeg et nytt veivalg: Jeg skulle spisse meg mot reiselivsbedrifter i Norge i det øvre prissjiktet; se hva de er gode på og hva de trenger hjelp til. Det handler om å synliggjøre det personlige. Det skal ikke finnes et identisk prosjekt. Det handler om å ta vare på sjelen og historien til stedet, men det må ikke bli et museum. Gjestene vil ha det bekvemt, og ikke få flis i rompa når de setter seg ned.

Usynlig luksus

Røkholt, som også har skrevet bøkene «Ryper på jakt», en jaktbok for jenter, og «Fargerik kulturarv», har satt sitt preg på steder som 2/92 Aurland, Reinheimen Lodge, Fjærland Fjordstove Hotel, Åmot Gard, Knutholmen og Wolf Lodge. Hun omsetter for rundt 3 millioner kroner i året og har penger igjen på bunnlinjen.

– Åmot Gard og Wolf Lodge har nesten bare utenlandske, betalingsvillige gjester. Stedene jeg jobber med koster fra 10.000 til over 100.000 kroner per natt. På Wolf Lodge kan prisen bikke 300.000 kroner per natt, men det inkluderer alt fra mat og drikke til guiding og transport.

På Åmot Gard har de mange arabiske og amerikanske gjester. De vil ikke oppleve et femstjerners hotell, men de vil ha samme standard, som for eksempel strøkne skjorter, mat når som helst på døgnet og så videre.

– Det handler om opplevelser, og det hender jeg må style rommene. Da dekker jeg til frokost, legger til rette for lunsj utendørs hvis det er mulig, bruker ulikt service, duker og blomster til hvert måltid. Jeg har jobbet for en rik forretningsmann fra India, så dette vet jeg litt om.

Vern gjennom bruk

Røkholt viker ikke en tomme fra ideen om at dette handler om vern gjennom bruk, og at det skal være bærekraftig.

– Gjestene er villige til å betale for dette. Mye av det jeg gjør, er å ta vare på det de allerede har, men det må være en tanke bak. Hvordan gjøre historien spennende med det de allerede har? De trenger ikke kjøpe antikviteter hvis låven er full.

Selv har Røkholt kjøpt seg et småbruk i Luster.

– Min våte drøm er å utvikle Munthehuset i Luster. Der startet nasjonalromantikken og mest sannsynlig tegnet Tidemand og Gude skisser til Brudeferden i Hardanger i Lustrafjorden.

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.