Han smiler, nikker og hilser hjerte­lig på gjestene som spiser morgenmad ved bordene i dagligstuen. 

I dype sofaer og ørelappstoler i skinn med peisen knitrende i bakgrunnen føles det i grunn litt som å være hjemme eller i det minste som et slags andre hjem. 

Og nettopp dét er ­tanken bak et av de kanskje mest omtalte tilskuddene på den københavnske luksushotellscenen de siste årene: Hotel Sanders. Det ligger liksom litt bortgjemt i Tordenskjoldsgate midt i hjertet av ­Københavns historiske sentrum, en liten spasertur fra landemerker som Amalienborg, Det Kongelige Teater og Christians­borg.

– Til lykke med fødselsdagen, sier han henvendt mot et bord med danske piger.

­– Hun er en kjent dansk skuespiller. Hun kommer ofte hit, sier han beskjedent.

Det kan virke som om det var skjebnen som ville det slik. At Alexander Kølpin skulle gå fra teaterscenen og inn i hotellbransjen. På mange måter er jo det også en slags scene, mener han, der det på samme måte som i teatret handler om å fortelle historier. Kølpin var en av Danmarks aller mest suksessfulle ballettdansere før han, som profesjonelle ballettdansere flest, ble tvunget til å legge ballettskoene på hyllen allerede i 30-årene. Han ble tilknyttet Den Kongelig Ballett i København i 1981, og var solodanser fra 1987 til 1995. I 1993 ble han utnevnt til verdens beste mannlige danser. Parallelt var han både instruktør, produsent og skuespiller. Nå eier han tre hoteller i Danmark: Helenekilde Badehotel og Tisvildeleje Strandhotel på Nordsjælland i tillegg til ­Hotel Sanders.

– Jeg har fortalt historier hele livet. For meg er det en sammenheng mellom det å stå på scenen og det å skape forestillinger og det å drive hotell. Alt handler om ­historier, forteller Kølpin.

Historien om Hotel Sanders starter i 1869 da ­bygningen ble oppført som tre private hjem. Siden blir det Hotel Opera en hotspot for byens kunstneriske, kreative og kulturelle elite, før Kølpin kjøpet bygningen og totalrenoverer.

Alexander Kølpin (59)

Dansk ballettdanser, koreograf og skuespiller

Ble ansatt ved Den Kongelige Ballett i 1983, og var solist i perioden 1987–1995.

Eier i dag Kølpin Hotels som omfatter badehotellene i Tisvildeleje: Helenekilde Badehotel og Tisvildeleje Strandhotel samt Hotel Sanders i København.

Skrått overfor ­inngangen til hotellet er personalinngangen til Det Kongelige Teater – døren Kølpin selv har gått inn og ut av hundrevis, kanskje tusenvis av ganger. På Hotel ­Sanders er det gjestene som har hovedrollen, men ­Kølpin er i kulissene. Sammen med Pernille Lind og Richy ­Almond, som står bak det London-baserte ­designstudioet Lind + Almond, har han skapt det han beskriver som «en miks mellom et hjem, en medlems­klubb og et hotell», et 54-roms luksusboutique-hotell der ingenting er overlatt til tilfeldighetene, slik det ­gjerne er når det er Kølpin som står for regien.

– Djevelen er i detaljene, og det er detaljene som sammen utgjør historien. Det er den ­dramaturgien jeg kan best – å skape narrativet som trengs. Det er ikke produktet i seg selv som selger, men hvordan du forteller historien, sier han.

Hotel Sanders er kanskje ikke det man gjerne for­binder med tradisjonelle luksushotell. Det har verken hundrevis av rom, spa, gym eller stor parkeringskjeller. Snarere tvert imot er hotellet lite, intimt og personlig med en følelse av det Kølpin kaller «low-key luksus». Fra Hotel Opera er det bare fasaden som står igjen i ­likhet med trappen og etasjeskillene. Alt annet er totalrenovert og gjennomdesignet med Kølpin i rollen som art director. 

Den eklektiske miksen av gammel engelsk kolonial stil i møte med fransk eleganse kan minne om noe hentet ut fra Orientekspressen med møbler i mørkt tre, skinn, rotting og messing, personalets skredder­sydde uniformer og den spesialdesignede musikken og duften som fyller hotellet – sistnevnte signert noen av Paris’ mest anerkjente neser. Det er moderne luksus, men langt fra den tradisjonelle varianten av ordet som Kølpin selv beskriver som «den stramme, minimalistiske, monokrome, typisk skandinaviske».

– Vi vil være noe mer enn bare et sted å sove, spise og drikke. Slik er det med alle våre tre hoteller som har det til felles at de har vært bygd nettopp som hjem og ikke som hoteller, fortsetter Kølpin.

Det merker man når man bor der. Det er tre helt ­ulike hoteller med forskjellig type profiler, men alle har de det personlige avtrykket – en følelse av å være hjemme.

Kølpin mener København har både behov for og plass til flere luksushoteller.

– Med et stadig mer kjøpesterkt publikum som er ­villig til å betale det det koster, kommer det både mer kapasitet, konkurranse og dyktige aktører på banen. Ikke bare her i Danmark, men også internasjonalt. Gjestene våre var kanskje i London i går og skal til Paris i morgen. Vi måler oss derfor ikke bare mot konkurrentene her hjemme, men også mot hoteller som Et hem i Stockholm, ­Chiltern Firehouse i London og Chateau Marmont i Los ­Angeles.

Han bodde selv ett år på ­Chiltern mens han jobbet med å få Sanders ferdig.

– Jeg elsker klassisk luksus, som for eksempel Hôtel Plaza Athénée i Paris. Men luksus for meg er ikke nødvendigvis synonymt med overdådige hoteller med pikkoloer med høye hatter. Luksusbegrepet er i endring, og i hotellbransjen ­snakker man om «the redefenition of luxury» der ­luksus i bunn og grunn dreier seg om tid, sted, ­mennesker – og ikke minst opplevelser.

Det minner om noe svært gjenkjennelig for Kølpin, nemlig teatret.

– Som publikum på teater er du der i to timer, mens du på et hotell kanskje er der i to dager. Opp­levelsen er den samme: følelsen av å tre inn i en scenografi. Et ­hotell er på mange måter som et hverdags­teater der den stadig tilbakevendende historien står i sentrum.

Etter det Kølpin beskriver som «en god start» handler det om å verne om konseptet, men også å ­raffinere og ikke minst videreutvikle produktet Sanders.

– Nå har vi en historikk og kan se tilbake på hvordan et driftsår har fungert. Vi er ikke lenger «the new kid on the block», så hvordan kan vi fortsette å være relevante? Jo, vi skaper produkter i produktet. Det handler om å optimalisere kvadratmeterne, sier Kølpin, som gjorde nettopp det ved å åpne en restaurant også i hotellets toppetasje.

– Det handler om å skape opplevelser – om å fortelle nye historier. Det skaper nysgjerrighet. Men man må jo levere også – ellers kommer bare folk én gang, og det duger jo ikke, avslutter han.