Rapporten tar for seg markedsutviklingen for de åtte største hotellkommunene og Norge totkalt. Den påpeker at den sterke prisveksten i 2022 holdt seg, men spesielt i andre kvartal viser tegn til nedkjøling i enkelte destinasjoner.

– Vi er nå tilbake på samme nivåer som i 2019 med tanke på antall solgte romdøgn, men belegget er noe lavere grunnet ny kapasitet som er kommet inn i markedet, melder Hotelia.

Pandemifritt

Første halvår 2023 ble svært bra i forhold til 2022. Dette skyldes først og fremst pandemien som svært svake tall i januar og februar. Også mars 2022 var trist, men ikke så ille som de to første månedene, går det frem av rapporten.

– Antall solgte romdøgn er nå svakt over nivåene før pandemien. Men etterspørselen er ikke stor nok til å dekke kapasitetsveksten de siste årene. Belegget er derfor 3,4 prosentpoeng bak 2019-nivået. Prisutviklingen etter pandemien har vært svært positiv, også når man KPI justerer prisveksten. I forhold til 2019 har gjennomsnittsprisen økt med 8,8 prosent, står det blant annet.

Prisveksten det seneste året vært stor nok til å dekke fallet i belegget. Det innenlandske kurs- og konferansemarkedet og det innenlandske ferie-/fritidsmarkedet er fremdeles sterkest. Yrkesmarkedet og det utenlandske markedet er ikke tilbake på nivåer som før pandemien.

– Juli vil trolig vise forholdsvis gode tall for det utenlandske markedet, selv om det asiatiske fremdeles henger etter, poengteres det.

Her er tall fra de største byene:

Oslo

Hovedstaden sammen med Gardermoen, var den av de største hotellbyene som ble sterkest påvirket av pandemien. Fortsatt ligger Oslo 11,4 prosent bak 2019 når det gjelder antall solgte romdøgn i første halvår.

▪ Totalt for første halvår av 2023 endte Oslo med et belegg på 60,5 prosent, ned 7,8 prosentpoeng fra 2019. Med unntak av juni er ale måneder beleggmessig bak tilsvarende måned i 2019.

▪ Konferansesegmentet fortsetter økningen fra siste halvdel av 2022 og havner 1,3 prosent foran 2019. Også fritidssegmentet øker mot både 2022 (19,2%) og 2019 (12%). Yrkessegmentet er 13,6 prosent bak 2019.

▪ Passasjertallet på Oslo Lufthavn Gardermoen er ned 16,4 prosent mot samme periode i 2019.

Bergen

67 prosent av økningen kommer fra innenlandsmarkedet. Det viktige internasjonale markedet er fremdeles 10 prosent svakere enn 2019. Belegget første halvår endte på 58,4 prosent og er 9,6 prosentpoeng bedre enn 2022 og 2,2 bedre en 2019.

▪ Antall internasjonale gjester har fremdeles en svakere utvikling enn nasjonale gjester. Konferansesegmentet har positiv utvikling 7,4 prosent over 2022 og 22 prosent over 2019. Yrkessegmentet ligger på samme nivå som 2022 og 48.000 gjestedøgn svakere enn 2019.

▪ I forhold til de åtte største hotellbyene har Bergen en sterk beleggs- og prisutvikling kun slått av Oslo.

Trondheim

Trønderhovedstaden har sterk vekst i konferansemarkedet og god utvikling i f fritidssegmentet i forhold til 2019. Endelig ser det ut til at Trondheim klarer å følge prisutviklingen og unngår for lave priser.

▪ Belegget er bra i første halvår med en økning på 8,5 prosentpoeng ift. 2022. Etter den store kapasitetsveksten midten på 2000-tallet, er det god balanse mellom tilbud og etterspørsel.

• I forhold til 2019 er det ferie-/fritidssegmentet som øker mest med 39,9 prosent, konferansesegmentet øker kraftig med 46,1 prosent - 20,4 prosent bedre enn 2019. Yrkessegmentet er ikke tilbake tilnormalen og har svakere utvikling, og ligger på samme nivå som 2022 og 15 prosent svakere enn 2019.

▪ I forhold til de åtte største hotellbyene har Trondheim et høyt belegg kun slått av Tromsø. Når det gjelder pris ligger Trondheim på femte plass. Kun Gardermoen, Kristiansand og Bodø har svakere pris.

Stavanger

G od utvikling i energi-og oljesektoren gir positive utvikling for yrkessegmentet. Sterk vekst i volum og pris fra yrkessegmentet bidrar til økning i losjiomsetningen på 23.3 prosent. Det viktige ferie-og fritidssegmentet går tilbake fra 2022.

▪ Sterk utvikling første halvår, belegget endte 7,4 prosentpoeng over 2022, og marginalt over 2019. Belegget er fremdeles blant de svakeste målt mot de åtte største hotellbyene, kun Bodø har lavere belegg med 51,3 prosent.

▪ Yrkestrafikkene er driveren i hotellmarkedet og øker med nærmere 20 prosent fra samme periode i 2022. Etter flere år med positiv utvikling i feriemarkedet er det skuffende svakt med en tilbakegang på 11,6 prosent. Konferanse er uendret på et lavt nivå.

▪ I forhold til de åtte største hotellbyene har Stavanger et lavt belegg, kun Bodø har svakere belegg. Når det gjelder pris ligger Stavanger på tredje plass , kun Tromsø og Oslo har høyere pris.

Om fremtiden

Hotelia tror utsiktene for det norske hotellmarkedet er forholdvis gode, men med flere usikre faktorer.

– 2022 og 2023 har vært preget av høy inflasjon og en bevisst politikk for å få ned forbruket. Norges Banks gjentatte renteøkninger begynner å bremse forbruket, og det vil trolig også medføre til redusert konsum av hotell- og restauranttjenester. Den svake norske krona kan imidlertid bidra til å holde en større andel av nordmenns totale forbruk i Norge, samt at det norske reiselivsproduktet vil være økonomisk gunstig for mange utenlandske gjester, påpeker de.

• De norske vinterdestinasjonene vil trolig få en svært god vintersesong. Vintersesongen i alpene i fjor ble krevende pga. svært dårlige snøforhold. En svak norsk krone og sikrere snøforhold, enn hos mange av konkurrentene, vil trolig bidra til en god norsk vintersesong.

• De norske fjelldestinasjonene får imidlertid sterkere konkurranse fra Sverige, som også for tiden har en svært lav kronekurs.

• Den positive prisutviklingen i 2022 har holdt seg også i 2023. Det er svært positivt at prisene fremdeles øker noe mer enn KPI. I prognoser for 2023 forventet Hotelia en noe svakere prisutvikling. Blir det i tiden fremover sterkere vekst på yrkesmarkedet enn i feriemarkedet, vil dette bidra til at de sterke prisene holder seg.

• Etter en svært sterk høst i 2022 på kurs- og konferanse har dette markedet holdt seg forholdsvis sterkt i 1. halvår 2023, spesielt i 2. kvartal. Mange trodde at dette markedet ikke ville komme tilbake til normalen etter pandemien. Det kan tyde på at dette segmentet har kommet styrket ut av pandemien. Viktigheten av å møtes fysisk ble tydeliggjort under pandemien, og det ser man trolig resultatene av nå.

• Hotelia tror at restaurantmarkedet kan gå mot en tøff høst. Det er trolig mange nyetableringer. Flere aktører som blant an net har levd på ulike korona-støtteordninger, har trolig ikke livets rett. Hotelia tror det kommer flere konkurser og at det blir en enda sterkere konsolidering i flere av de større byene.

• Hotellbransjen er konjunkturfølsom og sårbar for negative makroendringer. Prisøkningen vi nå ser på salg av hotellrom er nødvendig for at bransjen skal kunne forbedre sine driftsmarginer og drive lønnsomt. Til tross for en total prisvekst på 30 prosent siden 2019, viser flere hoteller og destinasjoner at de ikke klarer å følge den generelle prisutviklingen. For eiere/utleiere er den positive effekten av høyere priser at hotell med omsetningsbasert leie, så langt i år har fått en direkte økning av sine husleier. Noe som ikke er automatikk ved utleie av kontoreiendom.