Politikeren som er byutviklingsbyråden mener Tromsø «mangler attraktive hoteller». Underlig, han vet nok ikke at de hotellene faktisk er blant landets mest attraktive for andre tilreisende, ettersom de har landets høyeste belegg og priser. Rundt jul reiste 8.500 gjester ukentlig fra 16 europeiske byer rett over og forbi Oslo til Tromsø for å oppleve byen vår og den store naturen. Og fylte opp hotellene.

Han påpekte også at Moxy-hotellet lever opp til sitt dårlige rykte (bedre innvendig enn utvendig) og vel så det, og at byen og særlig havneområdet har et uryddig preg. Omtrent slik Oslos indre havn var uryddig og ikke var vår hovedstad verdig inntil for noen år siden. Der har heldigvis mye bra skjedd og det skal også vi lære av. Jeg gleder meg over havnefronten i Oslo og lar meg inspirere til byutvikling i Tromsø. Ikke minst har havnefronten i Oslo blitt åpnet for publikum, med kultur og opplevelser, vann, grønt og servering.

Vel og merke fortsatt med gammelt og nytt om hverandre og mange offentlige prestisjebygg som konkurrerer om oppmerksomheten (Munch, Operaen, Deichmanske, Nasjonalmuseet) iblandet en middelalderfestning, et funkis rådhus og et ombygd verft. Ikke elegant, helhetlig eller planlagt men grodd frem. Som Tromsø. Men med bedre og dyrere arkitektur, godt hjulpet av verdens rikeste stat.

Men nå kan det komme store løft også i Tromsø med både nytt kunstmuseum, universitetsmuseum og konserthall på havnefronten. Det kan bli fantastisk, en stor mulighet for byutvikling, men det forutsetter ambisjoner om kvalitet. Det må følges opp av en mer sammenhengende havnepromenade og attraktive uterom og ikke minst hoteller og restauranter som bygger opp under hele strøket (og ikke undergraver det arkitektonisk slik hotellene kan gjøre på det verste).

Det skal fortsatt bygges mye i Tromsø sentrum. Vi må stille høye krav til kvalitet og sammenheng. Slik sett bør byutviklere i Tromsø lytte til julegjesten fra Oslo. Han er velkommen tilbake!

Hotellene er altså fulle og dyre og tydeligvis svært attraktive nok for den million årlig tilreisende som kommer til Tromsø. De fleste ønsker nok å bo på budsjetthotell, og det er kommet flere slike og det kommer jo minst et par til i de nærmeste årene. Men destinasjonen Tromsø må utvikles, og hotellene (som det blir mange av) må i større grad bidra til utvikling av byen, gi mer tilbake til sentrum gjennom utadvendte fasader i 1. etasje, god arkitektur, materialer og uteområder.

Når jeg ser privatflyene lande på TOS lurer jeg på hvor de folka bor. På Hamn i Senja, eller en lodge på Yttersida, mistenker jeg. Tror det kan være marked for et high end hotelltilbud i Tromsø, men det kommer nok utenfor byområdet, i spektakulær natur. Og hvis verdiskapningen kan være like stor fra et 5-stjernes dyrt hotell som på tre budgethotell, så er det også en vei til økt inntjening og verdiskapning uten å øke antallet turister og turismen avtrykk. Det er også en type bærekraft, merkelig nok. Veksten kan også skje ved at de som reiser hit blir lenger. Da må det være flere aktiviteter og attraksjoner å bruke dagene på.

Vi opplever nå stor turisme i en liten by i verdensmålestokk. Det finnes en tålegrense et sted. Leser om en times kø til fjellheisen og på fjellet. Det er ikke godt nok i høysesongen midtvinters. Men heldigvis; det blir bedre forhold snart med ny øvre og nedre stasjon. Og dermed mer attraktivt. Og flere gjester? Og mer kø?

Fjellheisen i Tromsø er nok kommet i klasse med andre attraksjoner som folk er villige til å køe for i hele verden. Men en time i kø i kulda og svimlende billettpriser? Det kan skape et dårlig rykte. Det er viktig at opplevelsen og kvaliteten svarer til forventningene og billettprisen.

Neste skritt i destinasjonsutviklingen må ha fokus på kvalitet og bærekraft, ikke bare volum. Det betyr en by som ser flott ut, med gode omgivelser inkludert hotellene, attraksjoner som er både moderne og naturbaserte med små avtrykk og bevarer høy «wow-faktor» samt variasjon i serveringstilbudene som må være der også i juleferien som er blitt en ny høysesong. Hva med en langåpen food-court i sentrum?

Mye bra er på gang: Fjellheisen fullfører fornyelsen etter 60 år. Polaria fornyes etter 30 år. Nytt UiT-museum kommer. De er flaggskipene. Pust utvider det flytende badstu-konseptet. I tillegg kommer svært mange attraksjoner og opplevelser som stort sett er naturbasert. Det er selve naturressursen, som kan bli mye mer enn nordlyset.

17.000 tromsøværinger har ifølge en ny rapport inntekter fra reiseliv i Tromsø, gjennom 1.200 bedrifter og en omsetning på 3 milliarder. Det er en kjempemulighet for inntekter og byutvikling, men kan også forringe selve produktet; den lille byen i den store uberørte naturen. Så fortsatt vekst og utvikling forutsetter stor bevissthet om valg og konsekvenser av dem. Ikke minst miljømessig. Tromsø har en reiselivsstrategi og har en sertifiseringsordning for aktørene; så Tromsø skal klare å være en bærekraftig destinasjon.

Jeg tror reiselivet utvikles til det bedre. En mer moden destinasjon. Nettopp fordi debatten går og oppmerksomheten er så stor.